Sivile arkiver i Riksarkivet før 1814

Danske Kanselli var kongens sekretariat som hovedsakelig behandlet kirke- og justissaker – i vid forstand. Arkivet består av tre hoveddeler:

• Danske Kanselli før 1572
• Danske Kanselli 1572-1799
• Danske Kanselli 1800-1814

Danske Kanselli før 1572

Dette materialet har blitt lagt til Diplomsamlingen hvor det i serien F 18 er registrert på dokumentnivå. Det meste er trykt i forskjellige kildeutgaver.

Danske Kanselli 1572-1799

Kongebrev

Kopibøkene, hvor de utgående kongebrevene ble skrevet inn, er grunnstammen i arkivet etter Danske Kanselli. Brevene ble ført inn i to rekker med kopibøker, og disse er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet: Norske registre og Norske tegnelser. 

Det var to typer kongebrev:

• De såkalte «åpne brev» som skulle eller kunne bekjentgjøres offentlig og som hadde en slags rettsstiftende karakter. Disse ble ført inn i serien Norske registre, og det er her du bl.a. vil finne kongelige bevillinger.
• De brevene som var en beskjed eller ordre til en eller flere enkeltpersoner, gjerne embetsmenn. Disse ble kalt «missiver» og ble ført inn i kopibokserien Norske tegnelser. I begge seriene er det et navneregister bakerst i hvert bind.

Kongebrevene 1523-1660 er trykt i kildeutgaven Norske Rigs-Registranter som er skannet og kan leses som nr. 122-33 i Bokhylla på Digitalarkivet. Brevene 1660-1703 er gjengitt i forkortet utgave i bokserien Norske Kongebrev. 

Saksdokumenter

Til kopibøkene hører en serie med innkomne saksdokumenter, kalt Norske innlegg. Disse er arkivert etter svarbrevets, det utgående kongebrevets, dato, og er også tilgjengelige i Digitalarkivet.

I tillegg til det kronologisk ordnete materialet, finnes det en innholdsrik serie, kalt Skapsaker hvor materialet er ordnet etter sak. Serien har fått navn etter de eikeskapene materialet lå i i København, og den har en sinnrik inndeling med skap- og pakkenumre, samt en videre inndeling med bokstaver. Den inneholder mye viktig og interessant materiale som er registrert på dokumentnivå i Arkivportalen.

Danske Kanselli 1800-1814

I 1800 ble Danske Kanselli omorganisert og delt i seks departementer etter en kombinasjon av geografiske og saklige skillelinjer. Riksarkivet har i hovedsak materiale fra to departementer: Kirke- og skoledepartementet (1. departement) og Norske justis- og politidepartement (3. departement). Også forretningsgangen ble endret, med store konsekvenser for arkivføringen, bl.a. ble kopibøkene erstattet av såkalte registranter.

Materiale fra Norske justis- og politidepartement (3. departement) finnes også tilgjengelig i Digitalarkivet.

I tillegg ble administrasjonen av en del kongelige bevillinger forenklet eller overdratt til lokale myndigheter som amtmann og biskop. Fra denne perioden kan du finne spor etter slike bevillinger i de såkalte Blankettregnskapene. Disse ligger i den delen av arkivet som er kalt Regnskapssaker, diverse innberetninger og emneordnet materiale. Der er det bl.a. også en omfattende serie med kommunale byregnskap, kalt Kjøpstadsregnskap.

Les mer om arkivet etter Danske Kanselli i Håndbok for Riksarkivet, s. 46-54.

Regnskap

Rentekammeret bestyrte statens økonomiske og materielle forhold. Det mest omfattende materialet derfra er de store seriene med regnskap, bl.a. fogderegnskap, som er en svært viktig lokalhistorisk kilde. På sidene om lens- og fogderegnskap 1500-tallet-ca. 1810 og forskjellige regnskap før 1814 kan du lese mer om dem. 

Saksarkiv

I tillegg er det i Rentekammeret en omfattende emneordnet serie kalt Realistisk ordnet avdeling. Den består av over 40 emner i alfabetisk rekkefølge, og hvert emne er grundig registrert på Arkivportalen. Der kan du finne interessant materiale under emner som Bergverksvesen, Gjestgiverier eller Krigsvesen.

Kontorarkiv

Kammerkanselliet var Rentekammerets overordnete sekretariat. Der er det bl.a. bevart egne rekker med norske forestillinger og kongelige resolusjoner, i tillegg til kopibøker med alminnelige kongebrev, kalt ekspedisjonsprotokoller. Det ble dessuten ført egne kopibøker for bestallinger (utnevnelser av regnskapspliktige embetsmenn) og kongeskjøter. Det er laget registre til kongeskjøtene, både over de solgte gårdene og over kjøperne:

• Kjøperregister kongeskjøter
• Eiendomsregister kongeskjøter
• Om registrene til kongeskjøter

I tillegg var det en rekke renteskriverkontorer, hovedsakelig inndelt etter geografiske kriterier, men det var også egne bergverkskontorer; inndelingene skiftet over tid. I hvert kontor er det bevart protokollserier med kopibøker og journaler, samt pakkeserier med innkomne brev, kongelige resolusjoner og i noen tilfeller egne serier innenfor spesielle saksområder.

Tollsaker

Disse hørte opprinnelig inn under forskjellige renteskriverkontorer (serie D og J), men ble så lagt til egne tollkontorer i Rentekammeret: Sønnafjelske tollkontor (EA-5442) og Nordafjelske tollkontor (EA-5443). Journalene for det siste ble liggende i Berg- og saltverkskontorene (EA-3115, serie Mgd). I 1760 ble Generaltollkammeret (se lenger nede) opprettet og overtok saksområdene, og en del arkivmateriale fulgte da med. Det ligger i arkivserien Rentekammeret og Generaltollkammeret (EA-5449) som emneordnete saksdokumenter (1650-1820) sammen med en serie med skipsmålingsprotokoller (1673-1812).

På side 54-58 i Håndbok for Riksarkivet kan du lese mer om Rentekammeret og kontorarkivene der.

I 1760 ble tollsakene skilt helt ut fra Rentekammeret og lagt til det nyopprettede Generaltollkammeret. Arbeidsområdene var toll og konsumpsjon (en innenlandsk avgift på matvarer), havne-, fyr- og ringevesen, samt saker som gjaldt Vestindia og Guinea. Det hadde et felles sekretariat, men forvaltningsområdet var inndelt i tollkontorer etter geografiske kriterier:

• Norske tollkontor 1760-1791 (EA-5445)
• Dansk-norsk/Norsk konsumpsjonskontor 1763-1791 (EA-5446)
• Sønnafjelske toll- og konsumpsjonskontor 1792-1814 (EA-5447)
• Nordafjelske toll- og konsumpsjonskontor 1792-1814 (EA- 5448)

Arkivene etter de lokale tollstasjonene oppbevares i statsarkivene.

I arkivet EA-3104 Generaltollkammeret ligger det tre store serier: Havne-, fyr- og ringevesenet (1798-1814), konsumpsjonsregnskap for fogderiene (1741-1812) og for byene (1777-1812).

Tollregnskapene for de lokale tollstedene går fra tidlig på 1600-tallet til ca. 1810, og de ligger i en egen serie. Grunnstammen er de inn- og utgående tollbøkene som tollstedene var pålagt å føre. Der ble alle norske og utenlandske skip som anløp det enkelte tollsted ført inn med opplysning om hjemsted, bestemmelsessted, eier, skipsfører og last. Det finnes også egne oversikter over ulike vareslag og over skip som var hjemmehørende ved tollstedet. Etter 1793 ble også de skipsmålebrev som var utstedt ved tollstedet, ført inn i tollbøkene

Prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister har transkribert og standardisert summariske vare- og skipsanløpslister fra samtlige norske tollsteder gjennom utvalgte år på 1700-tallet og gjort dette tilgjengelig i to søkbare databaser.

I Håndbok for Riksarkivet, s. 70-71 kan du lese mer om Generaltollkammeret.

Kommersekollegiet ble opprettet i 1735 for å avlaste Rentekammeret i saker angående handel og råvareproduserende næringsveier. Riksarkivet har arkivet etter Norske sekretariat 1773-97 (EA-3105) og De nye sekretariatene 1797-1813 (EA-5457) samt etter Brannforsikringskontoret 1767-1814 (EA-5458).

I sekretariatsarkivene kan du bl.a. finne opplysninger om sjøpass, fabrikk- og fiskerifaget samt Christen Prams innberetninger fra to reiser i Norge. I Brannforsikringskontoret er det to serier: en stor for kjøpstedene og en mindre for landdistriktene hvor brannforsikring ikke var pålagt. Les mer om branntakster. 

I Håndbok for Riksarkivet, s. 71-73, kan du dessuten lese mer om Kommersearkivet.

Det finnes en rekke andre dansk-norske arkiver, og mange av dem er utskilt fra Danske Kanselli og Rentekammeret. De er alle registrert i Arkivportalen:

Misjonskollegiet 1715-1814 (EA-3025)

Her ligger særlig materiale om misjonen i Finnmark og kirker i Nord-Norge.

Generalkirkeinspeksjonskollegiet 1737-1791 (EA-3026)

Arkivet inneholder hovedsakelig visitasberetninger.

Kommisjonen og direksjonen for universitetet og de lærde skoler 1785-1814 (EA-3027)

Tyske Kanselli/departementet for de utenlandske anliggender inntil 1814 (EA-3103)

Arkivet inneholder hovedsakelig materiale om grensene mot Sverige og Russland, men har også to pakker med dokumenter om prise- og kaperfart.

Tyske Kansellis innenlandske saker (EA-5864)

Dette arkivet inneholder bergverkssaker fra 1513 til 1696. Materialet er skannet og det er direkte lenke dit fra Arkivportalen.

Generalpostdireksjonen 1719-1814 (EA-3108)

I tillegg til kontorarkivet er det en serie med pakkesaker som bl.a. inneholder søknader om stillinger, skyssregninger og postruter.

Finanskassedireksjonen 1784-1814 (EA-3106)

I pakkesakene ligger det her materiale om glassverkene.

Finanskollegiet 1784-1816 (EA-5939)

Dette arkivet inneholder kun én serie: Norges providering.

Arkivsendingene fra Danmark 1937 (EA-4038)

Dette er en restbestand med forskjellig uplassert materiale etter avleveringen i 1937. Serien I Finansarkivene inneholder materiale om berg- og glassverk, tidligere omtalt under Overskattedireksjonen.

Fra DRA 1996 (EA-5941, EA-5944 og EA-5945)

Disse arkivene kalles Privatarkiver etter 1660, Håndskriftsamlingen og Diverse.

Stattholderen var fra 1572 kongens representant i Norge, og før 1660 var han samtidig lensherre over Akershus len med tilhold på Akershus slott. Dette arkivet inneholder også materiale etter den såkalte Slottsloven, en kommisjon som under den store nordiske krig (1704-1722) fungerte i stattholderens sted.

Stattholderarkivet inneholder mye viktig materiale. Av protokollrekkene kan særskilt nevnes de såkalte supplikkbøkene med referat eller avskrift av innkomne bønne- og klagebrev, og kopibøkene med avskrift av stattholderens utgående brev.

Pakkeseriene er omfattende, bl.a. med en egen rekke med innkomne kongebrev og en tilsvarende rekke som inneholder brev fra norske embetsmenn. I serien Forskjellige pakkesaker ligger mye interessant materiale som er ordnet kronologisk og registrert på dokumentnivå i Arkivportalen. Det er også en serie med jordebøker som er blitt skannet og er tilgjengelige på Digitalarkivet. 

Les mer om Stattholderembetet på s. 31-32 i Håndbok for Riksarkivet.

Dette var de høyeste rettsinstansene i Norge. Herredagen ble avløst av Overhoffretten etter innføringen av eneveldet i 1660. Mye av det eldste materialet er trykt, og det er også skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet. Arkivene er nærmere omtalt i veiledningen om domstoler.

Under Napoleonskrigene var Norge til tider isolert fra Danmark, og den dansk-norske regjeringskretsen fant det derfor nødvendig å opprette flere norske landsomfattende institusjoner:

Regjeringskommisjonen 1807-1810

Den besto av to kontorer:

• 1. kontor (EA-2871) som ved siden av kontorarkivet bl.a. inneholder opplysninger om korntilførsel og opptelling av fôr og kyr
• 2. kontor (EA-5380) som hovedsakelig behandlet finans- og regnskapssaker

Stattholderembetet 1810-1814

Det var dette embetet Christian August, Frederik av Hessen (visestattholder) og Christian Frederik hadde. Det besto også av to kontorer:

• 1. kontor (Kontor A) (EA-2872)
• 2. kontor (Kontor B) (EA-5432)

I det siste ligger det bl.a. opplysninger om utsæd og kornbruk i 1813.

Provideringskommisjonene 1807-1811 og 1811-1814

Kommisjonene ble opprettet for å sikre Norge forsyninger gjennom Napoleonskrigene. Oversikter over arkivene er registrert i Arkivportalen:

• Provideringskommisjonen 1807-1811 (EA-2875)
• Provideringskommisjonen 1811-1814 (EA-5436)

Begge kommisjonenes oppgaver omfattet i praksis bare Akershus stift og Kristiansand stift, mens det var en egen kommisjon for Nordlands amt 1811-1815 (EA-6805). 

I tillegg fantes Overprovideringskommisjonen 1812-1814 og Provideringskommisjonens revisjonskontor 1813-1816.

Sunnhetskollegiet 1809-1815 og Medisinalvaredepotet 1809-1815

Sunnhetskollegiet skulle kontrollere hospitaler og andre pleieanstalter, samt tukthus og fengsler, og føre tilsyn med industrialiserte og tett befolkede miljøer som kunne skape luftforurensning og epidemier. Leger, jordmødre, veterinærer, vaksinatører og apotekere hørte også inn under kollegiets myndighet. Blant pakkesakene ligger medisinalberetninger og saksdokumenter om profesjonsgrupper og institusjoner, bl.a. om opprettelsen av en fødselsstiftelse i Kristiania.

Medisinalvaredepotet var et statlig sentrallager for medisiner som etter søknad ble solgt videre fra apotekene. Opprettelsen ble forberedt av Medisinalvarekommisjonen 1808-09.

Overkriminalretten og Overadmiralitetsretten

Overkriminalretten fungerte i to perioder, 1807-1810 og 1813-1815, og den erstattet da Høyesterett i København ved å dømme i siste instans i alle straffesaker som ble reist i Norge.

Overadmiralitetsretten, 1807-1809 og 1813-1815, var en særdomstol som dømte i andre og siste instans i norske priserettssaker i forbindelse med kaperfart. Protokollene er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet.

Kassedireksjonene og Det alminnelige revisjonskontor

Kassedireksjonen 1807-1811 og Yngre kassedireksjon 1813-1814 skulle overta saker fra den felles kassedireksjonen i København og utferdige alle inntekts- og utgiftsordrer på Den norske zahlkasse i Kristiania og på stiftsamtstuene i Bergen og Trondheim.

Det alminnelige revisjonskontor 1808-1814 skulle revidere regnskap for krisetiltak, men ikke fra den ordinære forvaltningen. Arkivet er bare fragmentarisk bevart.

Disse arkivene er grundig omtalt i katalogen Registraturar over arkiv frå kriseinstitusjonar 1807-1814 (1817). 

Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1654-1830

Begge institusjonene hadde tilhold på Kongsberg.

Overbergamtet skulle føre tilsyn med landets bergverksdrift og var dessuten øverste rett i bergsaker. Det administrerte også Kongsberg Sølvverk. Ved siden av diverse arkivserier inneholder Overbergamtets arkiv også en serie arkivsaker fra forskjellige bergverk, mens arkivet etter Kongsberg jernverk 1805-1824 er registrert som et eget arkiv.

Sønnafjelske bergamt fungerte som underrett. Ved siden av egne rettsprotokoller inneholder arkivet også materiale for Kongsberg by, bl.a. serier med tinglysings-, skifte- og branntakstprotokoller.

Rettsprotokollene fra Overbergamtet og fra Sønnafjelske bergamt er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet.

Les mer om bergverksarkivene på side 40 i Håndbok for Riksarkivet. 

Generalforstamtet 1739-1746 og 1760-1771

Generalforstamtet hadde sitt hovedsete på Kongsberg i nær tilknytning til Overbergamtet. Det virket i to perioder, først fra 1739 til 1746 (EA-4609) og deretter fra 1760 til 1771 (EA-4610). I det sistnevnte arkivet ligger det også materiale etter eldre sag- og skogkommisjoner. Arkivene inneholder ellers pakkesaker som hovedsakelig er geografisk og saklig grovordnet. Fra 1744 hadde Generalforstamtet domsmyndighet i andre instans i saker som gjaldt skogvesenet (ikke eiendomstvister) og fra 1760 også i allmenningssaker.

Les mer om generalforstamtene på side 42-44 i Håndbok for Riksarkivet. 

Generalkonduktøren 1752-1801 og Generalveiintendanten 1789-1814

Begge disse embetene dekket bare Akershus stift.

Generalkonduktøren hadde ansvaret for landmålinger. Arkivet inneholder landmålingsforretninger, mens kartene er lagt til Riksarkivets kartsamling, serie T022a-h.

Generalveiintendanten var pålagt å føre tilsyn med gamle og bygge nye veier og broer. Peder Anker hadde embetet i hele perioden, fra 1789-1814. Han var overordnet generalveimesteren i Akershus stift og veimestrene i Kristians amt, Buskerud, grevskapene (Vestfold) og Telemark.

Les mer om disse embetene på side 44-45 i Håndbok for Riksarkivet. 

Sønnafjelske landkommissariat 1680-1691, Krigskassedeputasjonen 1709-1712 og Den norske Zahlkasse 1714-1813

Dette var regnskapskontorer på et overordnet nivå.

Det sønnafjelske landkommissariat sto direkte under Rentekammeret og skulle føre tilsyn med oppebørsels­betjentene, særlig tollerne og stiftamt(stue)-­skriverne.

Krigskassedeputasjonen ble opprettet under Store nordiske krig. Den øverste sivile og militære ledelsen i Norge fikk da fullmakt til å disponere større pengebeløp.

Den norske Zahlkasse var fra 1714 landets hovedkasse som skulle føre samlet regnskap over inntekter og utgifter. Disse Hovedkasseregnskapene som bygde på fogdenes, tollernes og stiftamtstuenes innsendte regnskaper, ble etterpå sendt inn til Rentekammeret for revisjon. De oppbevares nå i Rentekammerets arkiv i Riksarkivet.

Les mer om regnskapskontorene og de reviderte regnskapene på side 41-42 og 58-64 i Håndbok for Riksarkivet.

Generalinnkvarteringskommisjonen 1776-1819 (EA-2893)

Kommisjonen hadde overordnet myndighet til å behandle tvister mellom lokale innkvarteringsmyndigheter i garnisonsbyene og avgjøre andre spørsmål om innkvarteringen. Den ga også anvisning for utbetaling fra innkvarteringskassen, som sto under Zahlkassens bestyrelse. Den avla regnskap for Rentekammeret, fra 1801 for Danske Kanselli.

Les mer på side 45 i Håndbok for Riksarkivet.