Forskjellige regnskap før 1814

I byene ble det betalt skatt både til staten og til byen. De statlige regnskapene ble revidert og oppbevart i Rentekammeret, mens de reviderte regnskapene over byenes egne inntekter og utgifter på slutten av 1700-tallet ble bevart i Danske kanselli. Nå oppbevares begge seriene i Riksarkivet. For øvrig finnes det også lokale regnskaper fra byene i magistratsarkivene, som oppbevares dels i statsarkivene og dels i byarkiven

Statlige byregnskap

Dette er regnskap over kongens inntekter av byene på 16-1700-tallet. Bybefolkningen var pålagt færre faste skatter enn bøndene, men til gjengjeld måtte de betale en såkalt konsumpsjonsavgift (se nedenfor). Regnskapsmaterialet er ordnet topografisk på den enkelte by, samt noen ladesteder. Du finner en oversikt over disse byregnskapene på Arkivportalen.

Hvert år er regnskapene delt inn i to eller tre hovedgrupper:

1. Forskjellige skatteregnskap, kalt kontribusjonsregnskap

Her ligger det lister med navn på skattebetalere, men fra årene 1680-1762 er materialet sparsomt. Da ble det i byene ikke betalt faste årlige skatter til kongen, bare ekstraskatter. Til disse hørte parykk- og folkelønnsskatten fra 1711 og ekstraskatten av 1762, den siste er skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet. Den kan inneholde navnene på alle medlemmer av husstanden som var over 12 år. I årene etter 1762 kom det flere faste skatter på rang, embete, eiendom og formue som også inneholder personopplysninger. Fra de siste årene av fellestiden med Danmark kan nevnes innkomstskatten av 1810 og ildstedsskatten av 1812. I disse katalogforordene kan du lese mer om ekstraskatten 1711 og ekstraskatten 1762.

2. Sikt og sakefall

Dette er regnskap over de såkalte uvisse inntektene. De omfattet inntekter i forbindelse med bl.a. tvangsauksjoner, offentlig skifte og bøtelegging. Her kan du også finne henvisninger til rettssaker og skifter, og vedleggene kan inneholde ekstra opplysninger.

3. Konsumpsjonsregnskap

Dette var en fellesbetegnelse på innkrevingen av flere skatter og avgifter som ble pålagt befolkningen i 1680. Der inngikk selve konsumpsjonsavgiften, som var en slags toll på bestemte varer som ble innført til byene, samt folkelønnsskatt på tjenestefolk og håndverkssvenner og i tillegg en såkalt kopulasjonsavgift i forbindelse med inngåelse av ekteskap. Konsumpsjonsavgiften inneholder interessante opplysninger om næringsliv, omsetning og forbruk på 1680-tallet. Deretter ble den bortforpaktet til private, og regnskapene ble ikke like innholdsrike og i 1705 opphørte de. Etter 1780 overtok det offentlige igjen innkrevingen av konsumpsjonsavgiften for byene, men da ble ansvaret lagt til Generaltollkammeret hvor regnskapet er bevart i en egen serie. 

Du kan lese mer om byregnskapene i forordet til katalogen.

Statlige byregnskap i andre arkivserier 

En del skattelister for byene er skilt ut av hovedserien og lagt til andre arkivserier:

• Skattemanntall i forbindelse med byenes krigsstyr 1712-1720 og beregninger av formue-, kopp-, heste- og vognskatt i 1743 ligger i serien Skattevesen i Realistisk ordnet avdeling sammen med en del annet materiale om skatt.
   
• Manntallene i forbindelse med formueskatten 1789 ligger i serien Skatteregnskap under Mindre regnskaper i Rentekammeret. De er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet.
   
• Oppmålingsprotokoller og oppebørselsregistre i forbindelse med bygningsskatten av 1802 ligger i serien Matrikler og jordebøker i Realistisk ordnet avdeling. Der kan man finne oppmålingen av de fleste bygninger i byene.
   
• I regnskapene etter Kongsberg Sølvverk ligger det også regnskaper som angår Kongsberg by, som ekstraskatten 1762 og en del andre ekstraskatter, samt regnskap for fattigvesenet og for sikt og sakefall. 

Lokale byregnskap

I perioden 1772 til ca. 1810 var revisjonen av regnskapene over byenes egne inntekter og utgifter lagt til Revisjonskontoret for kjøpstadsregnskap i Danske kanselli. Der er det bevart diverse skattelister med navn på borgere, og det er også andre opplysninger vedrørende byenes økonomi. Flere regnskap for byene vil du kunne finne i magistratsarkivene, som dels oppbevares ved statsarkivene og dels ved byarkivene.

Kirkeregnskapene er en sentral kilde til kunnskap om kirkebygningene gjennom deler av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. Der kan du finne rapporter fra besiktigelser av kirker, inventarlister og oppgaver over vedlikehold og påkostninger. Regnskapene inneholder også jordebøker over kirkegods og geistlige skattemanntall.

Kirkeregnskapene ble ført av stiftskriverne og sendt inn til Rentekammeret for revisjon. De oppbevares nå i Riksarkivet. Det ligger en oversikt over dem på Arkivportalen, og du kan lese mer om dem i Håndbok for Riksarkivet. 

Regnskapene er nesten utelukkende fra landdistriktene, bare noen få byer er representert. Fra tiden før 1660 finnes det også noen kirkeregnskap i lensregnskapene. 

I perioden 1723-1730 ble nesten alle kirkene med tilhørende jordegods solgt på auksjon til enkeltpersoner eller menigheter. Med det opphørte innsendingen av regnskap for revisjon i Rentekammeret.

Kirkeregnskap i andre arkiver

Kirkene i Nord-Norge var unntatt fra salget fordi de i 1716 var blitt overført til Misjonskollegiet. Inntektene av disse kirkene skulle bl.a. finansiere misjonen blant samene og skolevesenet i Nord-Norge. I forskjellige serier i Misjonskollegiet finnes det derfor kirkeregnskap for Finnmark fra 1761 til 1811 og for resten av Nord-Norge fra 1771 til 1800. Fra 1801 til 1811 ligger disse i regnskapene for Nordlandske kirke- og skolefond i Danske kanselli.

Kirkeregnskapene i Kongsberg finnes i Kongsberg Sølvverks arkiv for årene 1707 til ca. 1810.

Det finnes også regnskapsmateriale vedrørende kirkene i serien Kirker og kirkegods i Realistisk ordnet avdeling i Rentekammeret. Dessuten finnes det noe kirkeregnskapsmateriale spredt i Danske kansellis skapsaker. 

I statsarkivene

Kirkeordinansen av 1607 bestemte at det skulle føres såkalte kirkestoler, det vil si regnskapsbøker, ved alle kirker. Her skulle også en gjenpart av stiftsskriverens regnskap føres inn. Kirkestolene oppbevares ved statsarkivene, og de eldste kan gå tilbake til det første tiåret av 1600-tallet. En del av disse er skannet og tilgjengelige i Digitalarkivet. 

De statlige bergverkene måtte sende sine regnskap til revisjon i Rentekammeret hvor de er bevart i en serie med bergverksregnskap i Riksarkivet.

Regnskapsserien inneholder bl.a. regnskap for lønnsutgifter, materialbruk og drift av tekniske innretninger ved de forskjellige bergverkene. Den inneholder også en del regnskap over den skatten bergverkene måtte betale, dvs. kobber- og bergverkstiende, samt for myntproduksjonen. Du kan lese mer om disse regnskapene i Håndbok for Riksarkivet.

Hovedtyngden av bergverksregnskapene i Rentekammeret stammer fra Kongsberg Sølvverk. Blant disse ligger det for øvrig også materiale fra Kongsberg by, som ekstraskatten 1762 og en del andre ekstraskatter, regnskap for fattigvesenet og for sikt og sakefall.

Bergverksregnskap i andre arkiver

Det ligger også en del regnskap i selve arkivet etter Kongsberg Sølvverk og i privatarkivet etter Modums Blaafarveværk. Videre ligger det noe regnskapsmateriale for bergverk i serien Bergverksvesen i Rentekammerets realistisk ordnet avdeling og i arkivet etter Overbergamtet.

Regnskap for myntproduksjon ligger også i arkivet etter Den Kongelige Mynt og under Myntvesen i Realistisk ordnet avdeling i Rentekammeret.

Tollregnskapene er en omfattende arkivserie med enestående opplysninger om forbruksvarer, handel og skipsfart på 1600- og 1700-tallet.

Grunnstammen i tollregnskapene er de inn- og utgående tollbøkene som tollstedene var pålagt å føre. Der ble alle norske og utenlandske skip som anløp det enkelte tollsted ført inn med opplysning om hjemsted, bestemmelsessted, eier, skipsfører og last. Det finnes også egne oversikter over ulike vareslag og over skip som var hjemmehørende ved tollstedet. Etter 1793 ble også de skipsmålebrev som var utstedt ved tollstedet, ført inn i tollbøkene. Serien med tollregnskap ligger i arkivet etter Generaltollkammeret som ble utskilt fra Rentekammeret i 1760. Du finner en oversikt over disse på Arkivportalen, og du kan lese mer om dem i Håndbok for Riksarkivet.

Serien inneholder spredt regnskapsmateriale tilbake til omtrent 1625, før det kan man finne det i lensregnskapene. Det er først fra rundt 1750 det gjennomgående er bevart årlige tollbøker. Etter 1812 ligger de reviderte tollregnskapene i Revisjonsdepartementets arkiv.

Prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister har transkribert og standardisert summariske vare- og skipsanløpslister fra samtlige norske tollsted gjennom et utvalg år på 1700-tallet og gjort dette tilgjengelig i to søkbare databaser.

De eldste militære regnskapene går tilbake til midten av 1600-tallet. Det er mange ulike typer regnskap som er bevart i forskjellige serier i Riksarkivet, og du kan lese om dem i Håndbok for Riksarkivet. De militære regnskapene i Rentekammeret er registrert i Arkivportalen, og de viktigste

Kommissariatsregnskapene stammer fra Generalkommissariatet som skulle sørge for avlønning og forsyninger til de norske hærstyrkene. Materialet er fra årene 1641-80 og 1691-1709, og det inneholder bl.a. en del ruller, det vil si mannskapslister. Materialet omfatter også et sett av Landetatens generalkommissariats norske hovedbøker fra 1710 til 1758.

Festningsregnskapene inneholder serier med regnskap for de enkelte festningene. Dette er den største serien med militære regnskap, og de inneholder blant annet oversikter over inventar, våpen og ammunisjon på festningene, besiktigelser samt regnskap i forbindelse med byggearbeider. De fleste regnskapene går fra midten av 1600-tallet og fram til 1764.

I lensregnskapene kan du finne eldre festningsregnskaper.

Krigshospitalskassens regnskap er fra årene 1695 til 1767. Kassens inntekter var innbetalinger fra offiserer og soldater, andelen av kongetienden, tollkonfiskasjoner, bøter m.m. Fra 1722 omfattet kassen også en egen norsk offisersenkekasse.

Magasinregnskapene gjelder forrådene av korn i magasinene ved festningene. Det eldste materialet er fra 1773 da det ble bestemt at festningsmagasinene til enhver tid skulle inneholde en bestemt mengde korn med henblikk på krig og uår. De yngste regnskapene er fra 1813.

I tillegg er det blant de reviderte regnskapene egne serier med regnskap for Rytter- og dragonkassen, samt Felt-, proviant- og furasjeregnskap og Sjømagasin- og sjøarmaturregnskap.