Soldater i Kongens tjeneste 1628-1814

For å finne fram i rullematerialet er det ofte nødvendig å kjenne hovedtrekkene i hærens organisasjon.

Oversikt over organiseringen av hæren finnes i et plansjeverk utarbeidet av Olai Ovenstad. Her får du også opplysninger om hvem som var sjef for de enkelte avdelinger:

Ovenstad, Olai - Den norske hær 1628-1900. 53 plansjer (Digitalarkivet)

Hæren var inndelt i ulike våpengrener. Viktigst var infanteriet og kavaleriet. Dertil kommer spesialgrener som artilleriet og ingeniørvåpenet. De fleste som ble soldater var vernepliktige. Disse ble ofte omtalt som utskrevne eller nasjonale soldater. Men det var også en del som frivillig gikk i militær tjeneste. De ble omtalt som vervede eller «gevorbne».

Hoveddelen av infanteriet var inndelt i regimenter, og disse bestod igjen av kompanier. Kompaniene innen de enkelte regimentene kunne være gruppert i bataljoner, men dette nivået har liten praktisk betydning når man leter etter ruller og lister. Dessuten fantes det spesialenheter av mindre omfang enn regimenter, slik som skiløperbataljoner og jegerkorps. Tilsvarende var kavaleriet inndelt i dragonregimenter og dragonkompanier. I noen tilfeller er det lett å forveksle kompanier, slik som når det på samme tidspunkt fantes et «Akerske kompani» både i infanteriet og i kavaleriet.

Noen regimenter bestod utelukkende av vervede kompanier. Vanligere var det at regimentene hadde noen kompanier med nasjonale soldater og noen kompanier med vervede. De vervede kompaniene var ikke oppkalt etter et sted, men hadde navn som 1. grenaderkompani, 2. musketerkompani osv.

Kompaniene kunne over tid bytte regimentstilhørighet. Da hæren ble reorganisert i 1718, ble Eidsvollske (infanteri)kompani opprettet. Det hørte fram til 1775 under 2. (vestre) Opplandske infanteriregiment, 1775-1789 under 2. (østre) Akershusiske infanterregiment, 1789-1792 under Opplandske infanteriregiment, 1793-1810 under 1. Akershusiske infanteriregiment og så fram til hærreformen 1817 under Akershusiske skarpskytterregiment.

Regimentene og kompaniene var i stor grad organisatoriske enheter. Under militære operasjoner satt man ofte sammen mannskap fra flere enheter til kampenheter som kunne omtales som divisjoner eller krigsbrigader. Det finnes få ruller over slike enheter.

I 1628 ble utskrivingen av soldater til infanteriet basert på soldatlegder, det vil si gårder eller grupper av gårder som hadde plikt til å utruste og underholde en soldat. Gjennom flere omganger ble kravene strengere. Det ble flere, men mindre, legder. I 1663 ble det etablert et tilsvarende system for kavaleriet med «utrederkvarter» som skulle stille en rytter (dragon) med hest og utrustning. I 1799 ble legdene fritatt fra soldathold.

De enkelte regimentene hadde hver sine regioner som de rekrutterte nasjonale soldater fra. På samme måte hadde de enkelte kompaniene sine kompanidistrikter, gjerne ett eller flere prestegjeld. I mange prestegjeld var det både soldatlegder for infanteriet og utrederkvarter for kavaleriet. En del kystområder var reservert for marinens sjølegder.

Kompanienes rekrutteringsområde kunne imidlertid endres. I 1783 var legdene i Eidsvollske kompani i Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker, mens de i 1789 var i Eidsvoll, Hurdal, Nannestad samt Balke annekssogn på Toten.

Til de vervede avdelingene kunne man ta menn fra hvor som helst i landet, og noen ganger også utlendinger. Det var vanlig at det var vervede styrker i garnisonene ved festningene.

Det finnes mange oversikter over soldater fra 1600-tallet og tidlig 1700-tall, men materialet ligger svært spredt. Det finnes både i sivile og militære arkiver. Det dreier seg om forskjellige typer oversikter. Det er en god del ruller, men også en uensartet bestand av lister. Det er lønningslister, lister over syke og døde, over soldater som har fått utlevert mat eller utstyr. Noen lister omfatter hele avdelinger, andre enkelte kategorier av soldater. Noen lister gir oversikt over mindre grupper som er under transport. Mange av listene inneholder få opplysninger om den enkelte soldat. Ofte får vi bare vite navnet og eventuelt hvilken avdeling han tilhørte.

Det er utarbeidet et register til lister og ruller som er funnet ved gjennomgang av ca. 10 forskjellige arkiver eller arkivserier i Riksarkivet (Riksarkivets katalog 1109/51 - tilgjengelig på lesesalen). Registeret omfatter over 2.700 registreringer, de fleste i perioden før 1680. Særlig mange registreringer er det fra krigsårene 1644-1645 og 1657-1660. Registeret vil bli publisert på Digitalarkivet.

Registreringen omfatter ikke en del store regnskapsserier i arkivet etter Rentekammeret. Det er stort sett ukjent hvorvidt disse seriene inneholder mange lister og ruller eller ikke. En stor serie som ikke er gjennomgått, er festningsregnskapene (EA-4069 Rentekammeret inntil 1814, Militære regnskaper, serie Rd Festningsregnskaper). Men vi vet tilfeldigvis at det i regnskapet for Fredrikstad festning 1711 finnes en del lister over syke mannskaper i kompanier av Bergenhusiske regiment som da var stasjonert ved festningen.

Ruller fra denne perioden kan du også finne i mange forskjellige arkivsammenhenger. Viktigst er to større samlinger med ruller som var sendt inn til hærens ledelse:

• I arkivet etter Kommanderende general med Det norske Krigsdirektorium (KG I) er det i hovedsak ruller fra ca. 1720 og fram til 1767. Men samlingen omfatter også noen ruller som er eldre enn dette. Arkivet er i Riksarkivet (EA-5419, serie Ea).
• En tilsvarende samling finnes i arkivet etter Generalitets- og kommissariatskollegiet/Det kgl. norske kommissariatskollegium. Samlingen omfatter i hovedsak perioden 1767-1815, men inneholder også enkelte ruller som er eldre enn dette. Også dette arkivet er i Riksarkivet. (EA-5420, serie Eh).

Rullene i disse to samlingene er ordnet etter regiment (el.l.), og så kronologisk innen de enkelte regimenter. Hver rulle omfatter et enkelt kompani eller deler av et kompani. Samlingene omfatter i hovedsak bare de nasjonale kompaniene. Det er få ruller fra vervede avdelinger.

Det er en god del mangler i materialet. Noen perioder er bedre belagt enn andre, og det er mer sammenhengende rekker med ruller fra noen kompanier enn fra andre.

Rullene i disse to samlingene er publisert på Digitalarkivet:

• Kommanderende general (KG I) med Det norske Krigsdirektorium
• Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium

I arkivet etter KG I finnes en separat samling med ruller over personale som ble utkommandert til vakthold i Holstein i årene 1758-1762. (EA-5419, serie Ec)

Du kan også finne ruller i arkivene etter de enkelte avdelingene. Her er det også en del ruller over vervede kompanier. Disse arkivene finnes delvis i Riksarkivet og delvis i statsarkivene. Noen få av disse rullene er tilgjengelige på Digitalarkivet.

Ruller av forskjellig type

Det finnes ruller av mange typer. Når det gjelder de nasjonale avdelingene kan vi skille mellom to hovedtyper:

• Ruller som først og fremst gir opplysninger om legdene som soldatene ble skrevet ut fra
• Ruller som gir opplysninger om soldatene

Hovedruller eller legdsruller gir først og fremst informasjon om legdene og legdsmennene. I «hovedlegdsrulle» for Eidsvollske kompani fra 1796 finner vi opplysninger om legdmennenes navn og alder, om de har gjort militærtjeneste og om de er tjenestedyktige. Videre er det opplysninger om unge menn og husmenn i legda (16-36 år) som ikke er satt opp som soldat. Vi får kunnskap om deres navn, alder, høyde, om de er gift og hvor de oppholder seg.

En sentral kilde til opplysning om soldatene er kompanirullene. Ofte er kompanirullene satt sammen av flere lister, slik som i kompanirullen for Eidsvollske kompani fra 1796. I «prima plana» får vi oversikt over offiserer og underoffiserer og soldatene som er satt opp i de enkelte legdene. Vi får vite soldatens navn, alder, høyde, når de ble innrullert, hvor lenge de har vært i tjeneste, om de er gift og har barn og om de bruker gård eller plass. Deretter følger en liste over landevernssoldatene, det vil si eldre soldater som er knyttet til en særskilt reserveenhet. Vi får vite landevernssoldatenes navn, alder, hvor lenge de har gjort militærtjeneste, når de kom til landevernet, om de er gift og om de bruker gård eller plass. Og så er det lister over ungt mannskap som ble tatt ut ved sesjonen i 1792 og som ikke er plassert blant de vanlige soldatene, men som har blitt tatt ut til henholdsvis artillerikusker og regimentskusker. Det er også en liste over sivilombudsmenn, det vil si personer som for eksempel er postryttere, skyss-skaffere eller lensmansdrenger. Antallet separate lister kan være større enn dette.

En del ruller omfatter bare enkelte typer av mannskap. Du kan finne ruller over kompaniets eller regimentets musketerer og grenaderer. Det finnes også ruller som bare inkluderer ungt mannskap eller landevernssoldater.

Manglende og upresise opplysninger

Det er ikke uvanlig at skriveren har latt være å fylle ut enkelte av kolonnene i rullen. Du bør være oppmerksom på at opplysningene ofte ikke er særlige presise. Aldersangivelsene kan være unøyaktige, spørsmål om ekteskap og barn kan være besvart med ja eller nei uten nærmere presisering. I noen ruller er det spørsmål om fødested. Ofte er denne posten ikke fylt ut eller kun besvart med at soldaten er norsk. Soldaten i den enkelte legden behøvde ikke å være født i legden eller være bosatt der da han ble soldat eller da rullen ble skrevet.

Som regel vil du ikke finne opplysninger om hvorvidt soldatene deltok i kamphandlinger. I arkivet etter Revisjonsdepartementet finnes det imidlertid noen regnskaper fra krigsbrigadene under Napoleons-krigen (4. revisjonskontor, pakke 220*-236*). Her er det enkelte regnskaper over utbetaling av lønn og proviant til mannskaper hvor det er navn på soldatene og presise opplysninger om når de har vært i tjeneste.

Tips om leting etter militære ruller

De fleste soldater var nasjonale soldater som tjenestegjorde i det «lokale» kompaniet. Undersøk i Ovenstads plansjer hvilke kompanier som virker mest sannsynlige. Se etter aktuelle kompanier både i infanteriet og kavaleriet. Noter hvilket regiment kompaniet tilhørte.

Det hender at kirkebøkene har nyttig informasjon om soldater. For eksempel kan det være skrevet om en brudgom eller om en død person at han var soldat. Det kan være opplyst hva slags soldat vedkommende var, eller hvilket kompani og/eller regiment han tilhørte.

Det hendte at man i stedet for det offisielle kompani- eller regimentsnavnet brukte sjefens navn. For eksempel kunne Eidsvollske kompani på slutten av 1700-tallet omtales som kaptein Lichts kompani. Navnet var etter Paulus Licht, som var kompaniets sjef 1789-99. Også regimentene kunne få kallenavn etter sine sjefer. Navn på sjefene går fram av Ovenstads plansjer. Du kan også slå opp i Olai Ovenstad: Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814.

Ofte var regimentssjefen samtidig formell sjef for et kompani. Dette kompaniet ble ofte omtalt som «livkompaniet». Hvilket kompani dette var, framgår av Ovenstads plansjer.

Se først etter om det finnes egnede ruller i de samlingene som er på Digitalarkivet. Hvis ikke, søk etter ruller i andre arkiver eller arkivserier.

Foruten rullene, finnes det også mange lister og oversikter over ulike grupper av militære mannskaper.

Stambøker for vervede avdelinger

Særlig i regimentsarkivene kan du finne såkalte stambøker for de vervede kompaniene. Stambøker kunne være i bruk over lang tid, ofte mange tiår. Her er det satt av egne sider for hver stillingspost i kompaniet. Etter hvert som soldatene som opprinnelig ble ført inn gikk ut av tjeneste, ble opplysninger om etterfølgeren i stillingen skrevet inn. Enkelte stambøker har meget presise opplysninger om de vervede.

Toppledere og spesialister

En del personer var ikke knyttet til noe bestemt kompani, men tilhørte regimentsstabene. Det gjelder både regimentets øverste ledelse og en del spesialister, slik som hornblåsere (hoboister) og kirurger. Oversikter over regimentsstabene ble regelmessig sendt til hærens ledelse. I arkivet etter Kommanderende general (KG I) og Generalitets- og kommissariatskollegiet finnes det serier med innkomne brev som er ordnet etter avsender. Her kan oversiktene enten ligge inne mellom annen korrespondanse, eller i noen tilfeller i egne pakker med «lister». I disse arkivene kan man også finne noe korrespondanse om ansettelse av spesialistene og om deres tjeneste.

Krigsfanger

I arkivet etter Kommanderende general (KG I) er det en protokoll om utveksling av fanger mellom Norge og Sverige i 1719 (EA-5419, Eb, L0015). Her er det lister over ca. 1350 personer som var tatt til fange av svenske styrker i årene 1713-1719. Lista omfatter både sivile og militære personer. Vi får kun oppgitt personenes navn og stilling.

Syke, sårede og døde soldater

Det er vanskelig å finne opplysninger om soldater som ble skadet eller som falt i kamp. Det finnes imidlertid noe, mest fra Napoleonskrigens tid.

I arkivet etter Landetaten er det en pakke med lister over soldater fra norske avdelinger som var ved Københavns lasarett 1763 (EA-3109, Ia, L018-L0020).

I arkivet etter Revisjonsdepartementet finnes det noen regnskaper fra Christiania militære sykehus og sykehuset ved Kongsvinger festning. I regnskapene er det navnelister over pasienter (4. Revisjonskontor, pk. 206-209*). I tilsvarende regnskaper for krigsbrigader m. v. finnes det enkelte lister over pasienter ved andre sykehus og ved feltlasaretter (pk. 220*-232*).

I arkivet etter Generalitets- og kommissariatskollegiet/Det kongelige norske kommissariatskollegium er det noen lister over sårede, døde og tilfangetatte soldater 1808-1809. (EA-5420, Ea, L0010/0003).

I arkivet etter Understøttelsesfondet for de i krigen sårede og falnes etterlatte (RAFA-1778) er det en del navnelister over falne og deres etterlatte. Dette arkivet er i Riksarkivet. Det er også tilsvarende lister i understøttelsesfondets regnskaper 1816-1817 (Revisjonsdepartementet, 4. Revisjonskontor, pk. 219*). I regnskapene er det også en del kvitteringer fra pensjonsmottakere.

Du kan også finne opplysninger om begravelse av soldater i kirkebøkene.

Militære pensjonister

I 1679 ble Kvesthuskassen, senere kalt krigshospitalkassen, opprettet. Fra 1688 fungerte kassen som et pensjonsfond. Fast ansatte militært personell ble avkrevd et årlig beløp.

I arkivet etter Rentekammeret er det regnskaper for krigshospitalkassen 1696-1769 (EA-4069, serie Rb). I disse regnskapene er det ført oversikt over alle som fikk utbetalt pensjon, både offiserer eller deres enker og barn og underoffiserer og menige. Som vedlegg til regnskapene følger det ofte kvitteringer fra pensjonistene for pengene de har fått utbetalt. På kvitteringene kan det være skrevet hvilken avdeling de har vært ved, og hvor de nå er bosatt. I noen tilfeller får vi opplysninger om helsetilstand, økonomisk situasjon og moralske forhold.

I kvesthuskassens arkiv (RAFA-1887) finnes det en samling av ruller over pensjonister fra perioden 1713-1798, samt ruller over garnisonskompaniene på Akershus festning 1764-1765 (serie Aa, nr. 58-59). Arkivet inneholder også noen (konsepter til) regnskaper fra perioden 1781-1810. Regnskapene inneholder lister over offiserer og menige som har fått utbetalt pensjon og pakker med søknader om pensjon og lån 1764-1781 (serie Fa, pk. 22-34). Listene omfatter svært mange gevorbne (vervede) soldater, særlig fra Sønnafjelske infanteriregiment og Nordafjelske infanteriregiment. Blant protokollene finnes det en rekke ekstraktprotokoller over innkomne ansøkninger om pensjon. Her får vi opplysninger om søkernes tjeneste og om behandlingen av saken. (serie Aa, nr. 34-36, 38). Videre er det pakker med originale søknader fra perioden 1763-1805 (serie Fa, pk. 22-34). Søknadene har som regel opplysninger om tjeneste, men ofte også om soldaten eller enkas situasjon senere.

I arkivet etter Landetaten er det et regnskap for krigshospitalkassen 1810 (EA-3109/Ra/0005). Her er det en liste over pensjonistene.

Tilsvarende regnskaper for perioden 1811-1814 er i arkivet etter Revisjonsdepartementet, 4. revisjonskontor (med stjerne; pakke 210*, 212*-213*). Her er det både lister over pensjonistene og vedlagte kvitteringer for utbetalinger.

Nordmenn i danske avdelinger

En del norske menn ble tatt ut til å tjenestegjøre i den danske hæren, og særlig i Livgarden i København. I arkivet etter Generalitets- og kommissariatskollegiet/Det kongelige norske kommissariatskollegium er det en serie (EA-5420, serie Ef) som angår avgivelse av rekrutter til Livgarden. Her finner du brev, rapporter og lister over «gardemessige folk». Tilsvarende materiale kan du i noen tilfeller også finne i korrespondansen mellom hærledelsen og de enkelte regimentene. I noen tilfeller finner du begrunnelser for hvorfor enkeltsoldater er tatt ut til tjeneste i Livgarden.

I garnisonene

Særlig ved de større garnisonene var det stor aktivitet av ulik art. Dokumentasjon av dette kan du for eksempel finne blant innkomne brev fra de enkelte festninger i arkivet etter Generalitets- og kommissariatskollegiet/Det kongelige norske kommissariatskollegium. Som et eksempel kan nevnes at det blant brevene fra Akershus i 1812 er lister over mannskap som var kommandert til å være sykevoktere ved garnisonssykehuset, lønningsliste over soldater som arbeidet på de militære verkstedene, oversikter over elevene ved garnisonens underoffiserskole og over skolebarna ved garnisonsskolen. Det er også ruller over fangene på slaveriet; både landmilitære, sjømilitære og sivile.

Det var vanlig å kommandere soldater til arbeid på festninger og militære anlegg. Arbeidsstyrken kunne settes sammen av soldater fra ulike kompanier, og eventuelt også fra flere regimenter.

Et eksempel på en rulle over utkommanderte arbeidssoldater finner vi i arkivet etter Kommanderende general blant innkomne brev fra Fredrikstad festning. Rullen gjelder soldater fra 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment som var ved Fredrikstad festning i 1751. Her får vi opplysninger om soldatenes navn, alder, hvor lenge de har vært i arbeid og hvilket kompani de tilhører. Lista omfatter 352 soldatnummer, men antall soldater er høyere, da en del soldater fikk avløsning underveis. Soldatene kom fra samtlige av regimentets 12 ordinære kompanier.