Utsnitt som viser tingstova på Utne. Det store huset midt i bildet er Utne Hotel som er utvidet og påbygd flere ganger. Huset til venstre er den gamle «tingstova» der tinget (retten) ble satt. Det var til tingstedet på Utne tyven Hans Christiansen Kalstrøm ble ført fra Røldal for å forklare seg i oktober 1813. Foto: Knud Knudsen, 1869-1870. Utlån: Billedsamlingen, UiB
"Uhældige Skjæbner" i tingbøkene
Blant sakene på bygdetingene finnes alt fra tvister om eiendom, skatteunndragelser, ære og ekteskap, omstreiferi, krangling, vold, incest, drap og tyverier. Her er historien om en fattig, ukonfirmert stakkar som ble tatt for tyveri i Røldal i 1813, basert på forhør og dom i en av tingbøkene for Hardanger. Hvor det ble av ham og om han virkelig var født i Finnmark av norsk mor og svensk far vet kanskje leserne?
Tatt for tyveri i Røldal
Natt til 8. oktober 1813 var det innbrudd i stolpebuen til Knut Toresen Hagen i Røldal. Det var stjålet både skjørt, skjorter, votter, skaut, et hårbånd, et par ullsokker, et par votter, et par sølvhekter, tre søljer, 1 sølvring og 6 riksdaler.
Det ble snart klart at tyven var en fremmedkar som hadde tatt veien østover «det vilde Field». Han ble raskt innhentet, tilsto tyveriet i vitners påhør og leverte tilbake tyvegodset. Han bedyret at det var første gang han hadde begått tyveri, men til tross for anger og fortvilte bønner ble han overlevert til lensmannen.
Forlatt ni år gammel
Den 25. oktober 1813 ble det så satt ekstrarett på tingstedet Utne hvor tyven ble forhørt.
Han forklarte at han het Hans Christiansøn Kalstrøm og var 22 år gammel. Han skulle være født i Finnmark, men visste ikke hvor.
Faren var en svensk messingsmed ved navn Christian Kalstrøm og moren et norsk fruentimmer som het Kari Olsdtr. Om disse hadde vært gift eller ikke visste han ikke, men familien hadde reist omkring i Norge og Sverige.
Da gutten var ni år forlot moren ham i Kalmar. Etter dette hadde han reist rundt alene, og tigget mat og gjort messing- og skomakerarbeid som han hadde lært ved å se på andre.
Dette var altså en fattig stakkar som verken var konfirmert eller hadde fått lære et yrke og han ante ikke om foreldrene levde eller var døde.
«... et næsten uoverkomligt Snefield»
I tillegg til tyven måtte også den bestjålne Knut Toresen Hagen og de to vitnene. reise den lange veien fra Røldal til tinget på Utne.
Her forklarte de seg om tyveriet og tilståelsen, men var redd for at det skulle bli flere rettsmøter på Utne eller andre steder langt borte fra Røldal på vinterstid.
Det hadde vært en strabasiøs tur fra Røldal til Utne – veien var på rundt syv mil og de måtte forsere «et næsten uoverkomligt Snefield». De skulle slippe å komme tilbake mot å avgi ed på at forklaringene deres var riktig nedskrevet.
Fangen ble innsatt i arresten påHalsnøy kloster i påvente av dommen.
Dommen faller
Aktor ville at Kalstrøm skulle dømmes til 1 ½ år i tukthus, mens forsvareren mente det var nok med to måneder på grunn av hans «uhældige Skjæbne», hans tilståelse og det at dette var hans første lovbrudd.
Den 15. januar 1814 dømte retten ham til fire måneders tukthusstraff for løsgjengeri og tyveri, og dommeren mente også at han burde få opplæring i kristendom slik at han kunne bli konfirmert.
Det var ikke bare retten som tok kristelige hensyn. Også den bestjålne, Knut Toresen Hagen syntes synd på karen og sendte melding fra Røldal om at han av «Medlidenhed for Angieldendes fattige og uhældige Kaar og Opdragelse» frafalt alle krav om erstatning.
I kirkeboken for St. Jørgens hospitalfinner vi at den 13. mai 1814 ble den 23 år gamle tukthuslemmen Hans Christiansen Kalstrøm konfirmert i Tukthuskirken i Bergen. Hvordan det gikk med ham senere i livet er uvisst. Kanskje noen av leserne har truffet på denne karen eller foreldrene hans i andre kilder i Norge eller Sverige? I så fall hadde det vært morsomt om dere sendte en epost til: formidling@arkivverket.no
Av Marianne Herfindal Johannessen, arkivar i Arkivverket.
(En utvidet versjon av denne artikkelen sto på trykk i Bergens Tidende i mars 2018).
Aktuelle lenker til tingbøker og videre lesning
Tingbøker i Digitalarkivet:
Skannede tingbøker for hele landet (avgrens søket med geografi og evt. tid)
Avskriftene finnes som i PDF- eller HTML-filer. Når du har valgt tingbok kan du bruke søkefunksjonene i nettleseren for å søke i avskriftene.
"Tingbokprosjektet" ved Universitetet i Oslo
Her finnes også søkbare tingbøker, og tilhørende veiledningstekst
Artikler knyttet til tingbøker eller innholdet i dem på Arkivverkets nettsider:
Yngve Nedrebø: "Tingbøkene og tingbokavskrifter"
Liv Helene Willumsen: «De ti vanskeligste trolldomsprosessene i nord»
"Tinglysning" var emnet i Arkivmagasinet nr. 1, 2008. Her kan du lese både «Til Almennhedens Kundskab» - tinglysingsmaterialet som historisk og rettsleg kjelde, og artikler om skylddelinger, skjøter, utskiftninger, føderåds- og husmannskontrakter.
Hans Nicolai Nissen: «Rundeskatten – en tingbok forteller»
Cæcilie Stang: «Finnemanntallet og den finske innvandringen på 1600-tallet»
Bjørn Davidsen: "Drapet i Aurevåg 1814"
Rettsprotokoller fra sorenskriveren i Finnmark 1620-1813 er tatt inn på listen over Norges dokumentarv.