Kildetips fra Statsarkivet i Kristiansand
På jakt etter tema og kilder til bachelor- eller masteroppgave i historie? På denne siden presenterer vi noen temaområder som det finnes godt kildemateriale om i Statsarkivet i Kristiansand.
Husk at vi har store mengder kildemateriale som ligger og venter på deg, og som kan brukes til uendelig mange andre temaer og problemstillinger.
Når det gjelder skrift, er det generelt slik at protokoller og løsdokumenter er skrevet med håndskrift til langt ut på 1900-tallet. I enkelte sammenhenger ble skrivemaskin tatt i bruk i tidsrommet 1910-1930 eller noe før eller etter. Det som er eldre enn rundt 1870, er skrevet med gotisk håndskrift og krever at man først har lært seg å tyde slik skrift.
Vi håper at kildeomtalene kan gi deg ideer til et tema som du vil undersøke.
I en viss utstrekning kan vi skanne dokumenter eller protokollsider til deg hvis du ikke kan sitte på lesesalen vår. Velkommen til lesesalen på Arkivsenter sør. Spør oss hvis du lurer på noe.
Vi vil gjerne ha et eksemplar av oppgaven din. Lykke til!
Nedenfor finner du kildetips om:
- Kriminalitet
- Alkoholpolitikk
Kriminalitet
Stor kildemengde - uendelige muligheter.
Arkivmengden som gjelder kriminalitet, er omfattende. Statsarkivet har opplysninger om alle straffesaker i hele Aust- og Vest-Agder fra rundt 1700 og fram til slutten av 1900-tallet. Informasjonen ligger særlig i arkivene etter politiet, domstolene og soningsanstaltene og omfatter flere hundre hyllemeter.
Arkivmaterialet gir uendelige muligheter til å undersøke ulike fenomener og problemstillinger. Det finnes flere andre arkivserier enn dem som vi viser her, for eksempel politiets justisjournaler, domsjournaler, bøtejournaler og vaktjournaler, som kan være aktuelle å utnytte som registre/inngang - avhengig av hva slags tema eller problemstilling du velger.
På Arkivportalen finner du arkivkatalog for alle politikamre, sorenskrivere og soningsanstalter på Agder med oversikt over alle arkivalier som finnes i statsarkivet.
Begreper
Mye av stoffet som gjelder kriminalitet, dreier seg om straffesaker. Straffesaker inndeles vanligvis i: forbrytelsessaker og forseelsessaker.
Forbrytelser kalles også justissaker eller kriminalsaker og er alvorlige lovbrudd.
Forseelser kalles også politisaker og er mindre alvorlige lovbrudd som ofte endte med bot eller kort fengselsstraff og kunne avgjøres av politiet.
Les mer om sivile saker og straffesaker
Innsyn
Alle opplysninger eldre enn 100 år er fritt tilgjengelige.
Opplysninger om personlige forhold og forretningshemmeligheter er underlagt taushetsplikt og dermed sperret for innsyn. Personlige forhold er slike opplysninger som det er vanlig å ville holde for seg selv, blant annet straffbare forhold.
I Forvaltningsloven er taushetspliktbestemmelsene samlet i en egen paragraf om dette (§ 13), samt i Forskrift nr.1456 av 15.12.2006 (Forvaltningslovforskriften). Disse bestemmelsene gjelder også for Arkivverket.
Opplysninger om personlige forhold er i utgangspunktet sperret i 60 år, men Arkivverket må i de enkelte tilfellene vurdere om noen opplysninger skal holdes sperret ut over dette. Opplysninger om adopsjon og barnevern er uansett sperret i 100 år.
Tauhetsbelagte opplysninger kan på visse betingelser brukes til forskningsformål. Som student kan du søke om innsyn i slike opplysninger. Du må da forplikte deg til å anonymisere ved gjengivelse av den typen informasjon.
Les mer om innsyn i taushetsbelagte opplysninger.
Mer om kriminalitet:
Kilde: Politisaker
I politiarkivene finnes forseelsessakene/politisakene. Det var saker som gjaldt husbråk, gatebråk, fyll, løsgjengeri og lignende. Politimestrene kunne påtale og dømme overtredelser av bestemmelser om lov og orden, brudd på politivedtekter og saker som gjaldt handel og håndverk.
Hver enkelt politisak er forholdsvis tynn og består av få tekstsider. Mengden med politisaker for eksempel for Kristiansand politikammer utgjør ca. 10 cm pr. år for 100 år siden.
Eksempel: Kristiansand politikammer, Politisaker byen 1913, pakke 779, sak 286/13.
Innhold: I politisakene ligger det rapport fra politibetjenten som foretok undersøkelser på stedet. Rapporten inneholder avhør av de berørte personene og eventuelle andre dokumenter.
Politisakene er meget godt egnet til kvalitative undersøkelser, det vil si detaljundersøkelse av enkeltsaker.
I eksemplet ovenfor er det Norges første politikvinne, Mathilde Henriksen, som har skrevet rapporten. Hun ble tilsatt ved Kristiansand politikammer i 1910 for å ta seg spesielt av saker der kvinner og barn var involvert eller berørt. I denne saken ser vi at det ligger et brev til henne som et av saksdokumentene.
Les mer om Mathilde Henriksen.
Arkivdepot: Statsarkivet i Kristiansand.
Kilde: Justissaker
Justissakene (forbrytelsessakene) med alle dokumenter i hver sak ligger i politiarkivene. Det var saker som gjaldt alvorlig lovbrudd.
Hver enkelt justissak er av varierende omfang. Mange er vidløftige og består av flere titalls tekstsider eller mer, mens noen er forholdsvis tynne.
En del av forbrytelsessakene (med alle dokumenter) endte med dom og ligger i en egen arkivserie som gjerne kalles justisdommer. De andre forbrytelsessakene endte med henleggelse og ligger i serien som heter justissaker.
Mengden med justisdommer for eksempel for Kristiansand politikammer utgjør rundt 10 cm i gjennomsnitt pr. år for 100 år siden, og det samme for justissakene.
Eksempel 1 (under): Kristiansand politikammer, Justisdommer 1913, pakke 893. Litt av innholdet i dom 41/13.
Eksempel 2 (under): Kristiansand politikammer, Justisdommer 1913, pakke 893. Litt av innholdet i dom 45/13.
Innhold: I slike saker ligger det for eksempel rapport fra politibetjenten som foretok undersøkelser på stedet, avhør av mistenkte og vitner, tiltalebeslutning, diverse brev, eventuell dom og i enkelte tilfeller tegninger, fotografier eller bevismateriale.
Justissakene/-dommene er meget godt egnet til kvalitative undersøkelser, det vil si detaljundersøkelse av enkeltsaker.
Eksemplet øverst gjelder en drapssak og består av forskjellig kildemateriale, mens saken nederst bare består av rundt 15 sider tekst og gjelder en ungdom som ble dømt til 21 dagers fengsel for tyveri.
Arkivdepot: Statsarkivet i Kristiansand.
Kilde: Domsprotokoller
Er man på jakt etter kun dommen (premissene og konklusjonen) i en eller flere straffesaker, så er det mest naturlig å gå til domsprotokollene i arkivet etter vedkommende domstol (sorenskriver/byrett). I disse arkivene finnes det stort sett egne domsprotokoller fra rundt midten av 1800-tallet og framover. Før den tid er dommene gjerne innført i domstolens tingbøker (justisprotokoller og ekstrarettsprotokoller) sammen med avhør og annet.
Eksempel: Nedenes sorenskriveri, Domsprotokoll straffesaker 1, 1905-1928.
Innhold: Dommen (domsprotokollene) inneholder kun premissene og konklusjonen. Hvis man er på jakt etter avhørene, må man enten bla i domstolens tingbøker under de datoene avhørene skjedde, eller man kan gå til domsakten (mappen med alle dokumentene i saken) i politiarkivet. Avhørene og dommene finnes nemlig begge steder.
I eksemplet ovenfor er det en skrifttype på den første siden fra venstre, en annen skrifttype på de to neste sidene (som utgjør en dom) og en tredje skrifttype på siden helt til høyre. Altså må tre forskjellige ansatte ha foretatt skrivearbeidet.
Dommen i midten gjelder en sjømann som hadde rømt fra fartøyet han arbeidet på.
I tidsrommet 1925-1935 begynte sorenskriverne på Agder å skrive alle dommene i domsprotokollene med skrivemaskin.
Arkivdepot: Statsarkivet i Kristiansand.
Kilde: Varetektsprotokoller
Opplysninger om varetektsfanger finnes først og fremst i varetektsprotokollene i fengselsarkivene. For Agder finnes det slike protokoller for:
- Arendal hjelpefengsel 1874-1946. Mengde: 0,3 hm
- Kristiansand kretsfengsel 1838-1986. Mengde: 0,5 hm
- Farsund hjelpefengsel 1844-1954. Mengde: 0,1 hm
Eksempel: Kristiansand kretsfengsel, Varetektsprotokoll 12, 1901-1907.
Innhold: I varetektsprotokollene er det rubrikker for blant annet navn, alder, fødested, stand/yrke, signalement, forbrytelse og løslatelse. Protokollene er egnet til kvantitative undersøkelser. For dybdeundersøkelse av enkeltsaker må man bruke politi- eller domstolsarkiv.
Arkivdepot: Statsarkivet i Kristiansand.
Kilde: Straffangeprotokoller
Opplysninger om straffanger finnes først og fremst i straffangeprotokollene i fengselsarkivene. Vi har slike protokoller for:
- Arendal hjelpefengsel 1866-1963. Mengde: 0,5 hm
- Kristiansand tukthus 1789-1876. Mengde: 0,7 hm
- Kristiansand kretsfengsel 1845-1967. 0,5 hm
- Farsund hjelpefengsel 1844-1955. Mengde: 0,05 hm
Eksempel: Kristiansand kretsfengsel, Straffangeprotokoll 26, 1901-1905.
Innhold: I straffangeprotokollene er det rubrikker for blant annet navn, alder, fødested, stand/yrke, signalement, lovovertredelse og løslatelse. Protokollene er egnet til kvantitative undersøkelser. For dybdeundersøkelse av enkeltsaker må man bruke politi- eller domstolsarkiv.
Arkivdepot: Statsarkivet i Kristiansand.
Alkoholpolitikk
Arkivnavn: Christianssands Samlag for Brændevinshandel
Dette er et privatarkiv med signatur D/0031A.
Arkivdepot: Statsarkivet i Kristiansand
Samlagets navn: Christianssands Samlag for Brændevinshandel
Samlagets historikk: Samlaget ble dannet som et aksjeselskap fra 01.01.1872, med enerett på salg av brennevin i Kristiansand. Bakgrunnen for opprettelsen var et ønske om å få brennevinshandelen inn i mer ordnede og kontrollerte former. De daværende brennevinshandlerne i byen hadde dessuten i 1871 frasagt seg sine rettigheter pga. pålagte salgsavgifter.
Bortsett fra 5 % aksjeutbytte skulle overskuddet av driften gå til ulike sosiale og humanitære formål. Samlaget ble ledet av et styre på 3 personer, og den daglige driften ble ledet av bestyrerne for selskapets ene utsalgssted og 3 skjenkesteder. I tillegg til brennevinssalget, fikk man fra 01.01.1878 også rettigheter til salg av øl og vin - de første årene som enerett.
Det ble lagt stor vekt på ro og orden ved skjenkestedene: Ingen fikk kjøpe på kreditt, det skulle ikke selges brennevin til berusede personer, man skulle forlate skjenkestedet når man hadde drukket tomt sitt glass, osv. Mange mente at Samlaget var til gagn for den alminnelige orden og edruelighet i byen.
Laget ble nedlagt i 1916, da den såkalte forbudstida (1916-1926) satte en stopper for alt salg av drikkevarer med sterkere alkoholinnhold enn 12 prosent.
Brennevinssamlaget i Kristiansand var det første i sitt slag i Norge. Senere i 1870-årene ble det opprettet tilsvarende samlag i de andre byene på Agder, men de fleste av disse ble nedlagt i 1890-årene.
Arkivet og innholdet: Totalt omfang er ca. 12 hyllemeter. Det er komplette arkivserier med forhandlingsprotokoller, kopibøker, brevjournaler, lagerbøker, salgsbøker og diverse regnskapsprotokoller. Blant pakkesakene finnes årlige søknader om bidrag fra overskuddet til ulike samfunnsnyttige og humanitære formål og virksomheter. Disse søknadene og styrets innstillinger overfor generalforsamlingen gir til dels svært interessante detaljer om samtidige institusjoner, organisasjoner, kommunikasjonsprosjekter m.m. i Kristiansand og omegn.
Arkivkatalogen finner du på Arkivportalen
Gransking av arkivet kan gi kunnskap om blant annet opprettelsen av samlag som alkoholpolitisk virkemiddel, edrupolitisk effekt og hvilke formål som fikk bidrag av overskuddet.
Leseferdigheter i nyere gotisk håndskrift er til en viss grad ønskelig, men arkivet inneholder også en del trykt materiale (årsberetninger, styrets innstillinger m.m.).
Eksempel 1: D/0031A Christianssands Samlag for Brændevinshandel, 0016, K16 Regnskap, søknader, saker til generalforsamlingen. Søknad fra et badehus om bidrag januar 1900:
Eksempel 2: D/0031A Christianssands Samlag for Brændevinshandel, 0030, F30 Salgsbok 1900:
Annet:
I statsarkivet er det også arkiver etter avholdsforeninger.
Statsarkivet har også trykte årsberetninger fra brennevinssamlag i en mengde byer i Norge.
Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA) har også kilder som gjelder alkoholpolitikk.