Sivile saker og straffesaker

I domstolsarkivene finnes:

• Protokoller med dommer i sivile saker og i straffesaker – dette gjelder både for underrett, lagmannsrett og Høyesterett
• Saksmapper med dokumentene i sivile saker, for eksempel stevning, påstand og tilsvar – dette gjelder kun underrett fordi dokumentene i ankede sivile saker er returnert fra lagmannsrett, eventuelt Høyesterett, til underrettsdomstolen som behandlet saken først
• Opplysninger om frikjente i straffesaker – se forrige punkt

I politiarkivene finnes:

• Saksmapper med dokumentene i straffesaker, for eksempel politiundersøkelser, avhør, brev, bevismateriale og fotografier – det er fordi dokumentene i straffesaker er returnert etter domsfullbyrdelse fra underrett, eventuelt lagmannsrett eller Høyesterett, til politikammeret som etterforsket saken

Når arkivsakene er ca. 30 år, blir de avlevert til Arkivverket. Trenger du opplysninger i sivile saker eller straffesaker nyere enn 30 år, bør du kontakte henholdsvis domstolen eller politiet.

Gjennom 1900-tallet er rettsvesenet i Norge bygd opp slik i korte trekk:

Forliksråd

Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Det er en meklingsinstitusjon med avgrenset domsmakt. Alle kommuner har et forliksråd. Arkivene avleveres til statsarkivene.

Herredsrett/byrett

Betegnelsene herredsrett og byrett ble avløst av betegnelsen tingrett i 2002. De er domstoler i første instans og utgjør i dag 64 stykker. Arkivene avleveres til statsarkivene. 

Lagmannsrett

Lagmannsretten er andre instans. Dit kan man anke dommer i sivile saker, straffesaker og jordskiftesaker. Det er seks lagmannsretter i Norge. Arkivene avleveres til statsarkivene. 

Høyesterett

Høyesterett er den øverste domstolen i Norge. Den behandler anker over avgjørelser i sivile saker og i straffesaker. Avgjørelser som blir tatt i Høyesterett og Høyesteretts ankeutvalg, blir offentliggjort i Norsk Retstidende og gjennom Lovdata. Kortversjon av nye avgjørelser finner du på Høyesteretts nettsider. Høyesterett avleverer arkivsaker til Riksarkivet.

Jordskifterett

Jordskifterettene er særdomstoler. De behandler tvister knyttet til rettigheter og bruk av fast eiendom, særlig i landbruksområder, for eksempel om innmark, utmark, gjerde, beite eller jakt. Herfra kan saker ankes til jordskifteoverdommer/jordskifteoverrett, eller i dag lagmannsrett. Jordskifteverket avleverer arkiver til statsarkivene.

Arkivverkets oversikt over domstolene i Norge før 1900-tallet.

På domstolenes egne nettsider finner du nærmere beskrivelse av dagens forhold.

Politiet kan iverksette etterforskning og treffe påtaleavgjørelser, som blant annet å begjære ransaking, pågripelse eller varetektfengsling, og være aktor i mange straffesaker.

Som påtalemyndighet er politiet underlagt statsadvokat, over der riksadvokat og øverst Kongen i statsråd.

På 1800-tallet og tidligere var det fogdene og byfogdene/magistratene som hadde politifunksjonene, det vil si å hindre lovbrudd, være påtalemakt og iverksette dommer. Få byer hadde den gang egne politimestre. Derfor kan dokumentene i straffesaker fra den tid finnes i arkivene etter fogder og byfogder/magistrater.

I forliksrådet

Noen saker er behandlet i forliksrådet og har endt med forlik eller dom, eller med at saken eller dommen er brakt inn for domstolen. Opplysninger kan derfor finnes i forliksrådsarkivene. Dette er særlig viktig å være klar over når saken er endt i forliksrådet.

I herredsretten/byretten

Fra 1927 er sivile saker inndelt i fire grupper:

• A) Tvistemål, farskaps- og vergemålssaker
• B) Skjønn, ekspropriasjoner, bevisopptak til bruk for annen domstol og bevisopptak utenfor rettssal med sjøforklaringer
• C) Auksjoner
• D) Forretninger under tvangsfullbyrdelse med unntak av auksjonsforfølgning.

Det er ført saklister (registre) for sivile saker. Listene kan opplyse om for eksempel saksnummer, navn på parter, hva saken gjaldt, dato for dom og eventuell anke.

De fleste spørsmålene som statsarkivene får om sivile saker, gjelder:

• A-saker om eiendomsrettigheter eller farskap
  B-saker om veiskjønn, annet skjønn og ekspropriasjoner, det vil si der oppgaven til domstolen var å fastsette en erstatning for at en part avsto eiendom 

Kan vi lete for deg?

I noen tilfeller kan Arkivverket foreta arkivundersøkelsene for deg og skaffe de opplysningene du trenger. Det gjelder særlig i disse tilfellene:

• Saker som har opplysninger av rettslig betydning, for eksempel et skjønn eller en dom om veirett, bryggerett, fiskerett eller annet som berører en eiendom
• Saker som har opplysninger unntatt offentlighet, for eksempel dommer i farskapssaker eller skilsmissesaker nyere enn 60 år, men da er det bare part i saken som kan få opplysningene 

I de nevnte tilfellene må du gi oss nødvendige opplysninger om saken for at vi skal kunne finne den, for eksempel årstall og navn på partene.

Kan du lete selv?

I noen tilfeller kan det hende at du selv må foreta arkivundersøkelsene på en av lesesalene våre. Det gjelder særlig for gamle saker som ikke inneholder opplysninger unntatt offentlighet, og der du ikke har gode nok opplysninger til at vi kan bruke tid på å lete etter saken for deg. Da kan du komme på lesesalen og se i saklistene for å finne nummer på saken og deretter dokumentene og dommen. Vi kan gi veiledning på stedet.

I forbrytelsessakene har domstolen avgjort om tiltalte var skyldig, og i tilfelle hva slags straff han eller hun skulle få. I forseelsessakene har politiet som regel avgjort om det skulle ilegges mulkt eller forenklet forelegg.

Forbrytelsessakene, det vil si saksmappene med dokumenter, er som regel inndelt i to eller flere arkivserier i politiarkivene. Inndelingen og betegnelsene kan variere fra politikammer til politikammer og fra én tidsperiode til en annen. Det kan finnes arkivserier kalt for eksempel justissaker, etterforskninger, henlagte saker eller justisdommer. I serien justisdommer kan det hende at dokumentene i kun pådømte saker ligger.

Forseelsessakene finnes ofte også inndelt i serier. Mange forseelsessaker er imidlertid kassert, særlig i henhold til kassasjonsregler på slutten av 1900-tallet, da bare et lite utvalg viktige eller representative saker er bevart.

Kan vi lete for deg?

Hvis du blir innvilget partsinnsyn i en straffesak, kan vi lete fram opplysningene til deg. Men hvis du er på jakt etter en straffesak som er så gammel at opplysningene ikke lenger er unntatt offentlighet, må du være forberedt på å komme på lesesalen vår og lete selv. Uansett er det viktig å ha nødvendige opplysninger å gå ut fra:

• Navn på tiltalte (daværende navn)
• Tid (så nøyaktig som mulig) for hendelsen
• Sted (i hvert fall politidistrikt, men helst by/kommune) for hendelsen

Kan du lete selv?

Dersom du kun trenger dommen i en straffesak, det vil si domspremisser og domsslutning, er det ofte best å sjekke domsprotokollen eller annen rettsprotokoll (for eksempel meddomsrettsprotokollen fram til 1927) i arkivet til domstolen. I noen tilfeller er det navneregistre i protokollene.

Hvis du er på jakt etter alle dokumentene i en straffesak, er det som regel best å sjekke justisjournalene (registrene) i politiarkivet først, for å finne blant annet nummer på saken og om det ble felt dom. Når du har funnet nummeret, kan du se om dokumentene ligger i en serie som heter for eksempel justissaker. Hvis det ble felt dom, kan det hende at dokumentene ligger i en annen serie, som heter for eksempel justisdommer, og som kan være ordnet etter en annen nummerserie. Domsnummeret kan du finne i egne domsjournaler. Siden politiarkivene kan være ordnet på litt forskjellige måter, bør du sjekke beskrivelsene i arkivkatalogen eller rådføre deg med en arkivansatt.

På 1700- og 1800-tallet var fogden politi på landet og byfogden/magistraten i byene. Dokumenter i straffesaker fra den tida må derfor søkes i arkivene etter fogder og byfogder/magistrater. I noen tilfeller ligger dokumentene i arkivet for soningsanstalten, for eksempel tukthuset.