Veiledning til forskere, studenter og journalister

Uansett hva du arbeider med eller studerer, er du velkommen til å bruke kilder fra Arkivverket. Før du begynner på prosjektet ditt, kan det være hensiktsmessig å sette seg inn i hvilke tjenester vi tilbyr og hvordan du kan få tilgang til opplysninger fra arkivene vi forvalter.

Hva er arkiv?

Har du aldri brukt arkivkilder tidligere? Lurer du på hva arkiv er for noe og hvordan du kan benytte kilder fra arkiv i forbindelse studier eller arbeid?

Les introduksjon til deg som vil komme i gang med å bruke arkiv.

En rekke ulike institusjoner i Norge forvalter historiske kilder.

Arkivverket består av Riksarkivet, statsarkivene, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. Vi tar imot og oppbevarer arkiver etter statlige institusjoner og etter private organisasjoner, institusjoner, bedrifter og personer som har arkiver som bør bevares for ettertiden. I arkivene finner du i all hovedsak upublisert materiale slik som saksdokumenter fra statlig forvaltning eller privat korrespondanse.

Det betyr ikke at Arkivverket har ”alt”. Avhengig av hva du arbeider med, kan det være aktuelt å oppsøke kommunale arkivinstitusjoner og/eller andre lokale eller private arkiver. Museer bevarer ofte arkiver, og det samme kan biblioteker gjøre. Nasjonalbiblioteket oppbevarer for eksempel en rekke privatarkiver etter kjente, norske kulturpersonligheter.

Bibliotekene er også dit du bør gå dersom du leter etter publisert materiale som bøker, aviser, tidsskrifter og andre trykksaker.

Oversikt over kommunale arkivinstitusjoner

Oversikt over lokale og private arkiver

Hvor finner jeg kildene i Arkivverket?

Bare en svært liten del av arkivene Arkivverket forvalter er digitalisert og lagt ut på nett. Kilder som er digitalisert, finner du på Digitalarkivet. Digitalarkivet vokser stadig, og inneholder typisk kilder som omhandler person- og eiendomsforhold samt fotografier.

Er du student, forsker, forfatter eller journalist, og ønsker å benytte arkivkilder i prosjektet ditt, er sjansen stor for at du må oppsøke en av våre lesesaler for å studere arkivmaterialet der.  

Arkiver etter sentrale statsinstitusjoner, samt en lang rekke privatarkiver av nasjonal betydning, kan du studere på Riksarkivets lesesal i Oslo. Skal du bruke arkiver fra regionale eller lokale statlige institusjoner, må du regne med å benytte lesesalene til ett eller flere statsarkiver, avhengig av hvilken del av Norge materialet skriver seg fra. 

Du trenger ingen avtale for å besøke lesesalene i Arkivverket, og du er velkommen til å stikke innom oss for å få råd og veiledning i å finne frem til kildemateriale. Vi har også egne biblioteker med litteratur som kan være til hjelp i forbindelse med arkivundersøkelser.

Jo bedre forberedt du er før du kommer, desto bedre er vi i stand til å hjelpe deg. ”Det du ikke kan google finner du i Riksarkivet,” skrev A-magasinet i 2012. Vi har imidlertid ikke noe verktøy som gjør det mulig å søke på en spesifikk person eller sak og få opp en liste over samtlige relevante kilder eller dokumenter. Avhengig av problemstilling(ene) dine(e) vil det ofte dreie som om å identifisere hvilke(t) organ som kan ha hatt hånd om spørsmål(ene) du er interessert i, og så lete videre derfra. Les for eksempel mer om rettssaker, departementsarkiver og Utenriksdepartementet.

Originalkildene oppbevares i magasiner ved Riksarkivet og statsarkivene. Når du har funnet frem til materiale du ønsker å studere, kan du bestille det til bruk på de respektive lesesaler. Vi låner ikke ut arkivkilder, men i de fleste tilfeller er det mulig å ta digitale bilder eller kopier av materialet slik at du kan studere det mer grundig når du selv ønsker.

Merk at vi opererer med visse bestillingsfrister til lesesalene. Det gjelder særlig i Oslo. Av den grunn må du noen ganger regne med litt ventetid fra du bestiller materiale til det er klart til bruk på lesesalen.

Tips! Skriv alltid ned arkivreferansene til det materialet du bruker. Du trenger referansene når du skal lage noteapparat og kildeoversikt. Dessuten blir det mye enklere å finne tilbake igjen senere hvis det er noe du trenger å dobbeltsjekke.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Start med eksisterende litteratur, avhandlinger, artikler og lignende for å skaffe deg oversikt over hvilke arkiver som kan være aktuelle innenfor ditt interesseområde. Notér gjerne referanser til arkivmateriale som andre forskere og forfattere har brukt. Det kan vise seg nyttig senere.

Let gjerne etter inspirasjon på nettsidene våre. Under ”utforsk arkivene” finner du artikler og veiledninger til ulike temaer og tidsepoker. Tekstene gir et innblikk i hva slags arkivkilder vi har og hvordan de kan brukes i forskning og formidling.

Arkivkataloger er innholdsfortegnelser for arkivene. Katalogen er nøkkelen til å finne frem i et arkiv. Ved å studere katalogene til relevante arkiver kan du identifisere arkivstykker (typisk en eske med dokumenter eller en protokoll) du ønsker å se nærmere på. Arkivkatalogene kan være mer eller mindre detaljerte, men det er sjelden at hvert enkelt dokument er registrert i katalogen. Inngangen til spesifikke saksdokumenter er ofte via en journal, noe du kan lese mer om i veiledningen til departementsarkiver. 

Arkivverket publiserer arkivkataloger på Arkivportalen.no. Her kan du søke og lete i katalogene, og bestille materiale til bruk på lesesalene.

Det finnes imidlertid arkiver som ikke er tilgjengelige på Arkivportalen. Spør oss gjerne om nærmere informasjon når du besøker lesesalen. 

Kan jeg få hjelp?

Du kan ta kontakt med oss hvis du har spørsmål. I vår tjenestepolitikk har vi definert hva du som arkivbruker kan forvente av oss. Vi deler inn henvendelsene i tre grupper avhengig av formålet med forespørselen: Rettigheter, faglige behov og allment innsyn. Vi prioriterer henvendelsene i samme rekkefølge.

Med faglige behov mener vi spørsmål som blir stilt i yrkessammenheng, særlig av profesjonelle forskere, master- og doktorgradsstudenter og journalister. Tilhører du denne gruppen må du foreta undersøkelsene selv, men vi kan gjøre kurante, enkle oppslag i arkivene, veilede om kilder og finne frem materiale til bruk på lesesalene. Vi tar hensyn til geografisk avstand og gir mer hjelp til deg som har vanskelig for å komme og arbeide på lesesalen.

Av ressursmessige hensyn har vi ikke mulighet til å gjøre større arkivundersøkelser. Dette vil kreve uforholdsmessig mye arbeid, og søknad om innsyn må gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art, jf. offentleglov § 28.

Dersom du er interessert i å samarbeide eller bruke vårt materiale til et forskningsprosjekt, kan du ta kontakt med vår digitale forskningskoordinator Kayla Marie Tungodden.

Kan jeg få se alt?

Selv om de fleste arkivene er fritt tilgjengelige for alle som ønsker å se dem, finnes det en del unntak. Avhengig av hva du arbeider med, kan det hende du støter på taushetsbelagte opplysninger i arkivene vi ikke uten videre kan gi deg innsyn i.

Det gjelder først og fremst sensitive opplysninger om enkeltpersoner. Slike opplysninger kan ha sperrefrister på 60, 80 eller 100 år.

Det finnes prosedyrer for å søke om innsyn i taushetsbelagte opplysninger til forskningsformål.

Tips! Det kan ta litt tid å få behandlet en søknad om innsyn i taushetsbelagte opplysninger. Derfor vil vi anbefale å sette i gang med arkivundersøkelser så tidlig som mulig i prosjektet, særlig hvis du planlegger å bruke materiale fra siste 60-80 år. Du kan kontakte oss dersom du har konkrete spørsmål om materiale unntatt offentlighet. På Arkivportalen.no vil denne type materiale dukke opp med en hengelås og informasjon om hvorfor det er unntatt offentlighet (klausulert).