Dansk ekspert på norske fjell
”Vil det guddommelige Forsyn forunde mig en længere Levetid og fremdeles Bruget af mit svage Syn, saa skal jeg stræbe at fuldbringe Resten indtil Verkets Nedlæggelse, som skeete i Aaret 1805.”
Det skrev danske Morten Thrane Brünnich (1737-1827) i forordet til Kongsberg Sølvbergverk i Norge, en historikk som dekket årene 1623-1723 og ble gitt ut i 1826. Da var Brünnich 89 år gammel og rakk dessverre aldri å fullføre planene om å beskrive resten av sølvverkets historie – han døde året etter. Men hans engasjement for å dokumentere den norske bergverksdriften kan vi nyte godt av også i dag.
Brünnich var utdannet naturhistoriker og økonom ved Københavns universitet og ble ved flere anledninger brukt av regjeringen som bergverksfaglig sakkyndig, noe som også brakte ham til Norge over flere perioder. På 1770-tallet bodde han på Kongsberg for å delta i en undersøkelse av kritikkverdige forhold ved sølvverket. I 1788 kom han tilbake til landet igjen for å studere forholdene ved flere sønnafjelske verk. Senere var Brünnich overberghauptmann, og med det direktør for Kongsberg sølvverk og Modum blaafarveværk.
Fargerike kart og tegninger
Gjennom sitt virke samlet Brünnich mye dokumentasjon om norske og utenlandske bergverk, og denne dokumentasjonen utgjør i dag privatarkivet Brünnichs samling. Samlingen ble overført fra Universitetsbiblioteket i København til det norske Riksarkivet i 1937, og er i dag todelt: Innbundne brev og manuskripter og kart og tegninger.
Sistnevnte er innlemmet i Riksarkivets kart- og tegningssamling, hvor det blant annet er bevart flere tusen kart og tegninger etter enkelte bergverk og i arkivene etter myndigheter som har hatt ansvar for bergverksdriften. Det mest omfattende materialet er fra Kongsberg sølvverk med rundt 3500 kart og tegninger[1], men også Brünnich har etterlatt seg en betydelig mengde bergverkskart og -tegninger.
Materialet omfatter særlig Kongsberg sølvverk, men også kart og tegninger som viser andre norske og utenlandske bergverk. Det finnes for eksempel oversiktskart over gruveområder, kart og tegninger over gruver og tegninger av tekniske innretninger ved bergverkene. Tegningene er dels kopier, dels originaler, og er tegnet av både Brünnich selv og av andre. Enkelte av disse er både fargerike og har en til tider imponerende detaljgrad.
”...Situationen imellem Bergstaden og Staden Skeen”
Et av de mange detaljrike kartene er tegningen nedenfor, en gjenpart av et kart som ble tegnet i 1766 av assessor Johan Christian Rømcke og sendt Overbergamtet i forbindelse med en uenighet om grenselinjer mellom eierne av Kongsberg sølvverk og Fossum jernverk. Brünnich fikk deretter kartet fra Rømcke i 1773. Kartet viser området mellom Kongsberg og Skien, og har en oversikt over bebodde områder, skogsområder og vassdrag, seterstøler, berg og klipper markert med forskjellige farger.
Ser man nærmere på kartet finner man ulike symboler som er forklart nærmere i teksten. Ifølge forklaringen er både hovedkirker og annekskirker er tegnet inn, det samme er gårder og rydningsplasser. Dersom man ser ekstra nøye etter kan man finne broer over elver tegnet inn som enkle streker. Ser vi på område A helt øverst til høyre på kartet, er dette Kongsbergs grunn, og her er både gruver og pukkverk markert. Det gis også en oversikt over hvilke gårder som er angitt å eie de ulike seterområdene.
En av protokollene fra Brünnichs samling er digitalisert i sin helhet og kan sees på Digitalarkivet.
Les mer om Riksarkivets kart- og tegningssamling.
Litteratur:
- Katalog RA/PA-0171 Brünnichs samling.
- Martin Thrane Brünnich. 1826. Kongsberg Sølvbergverk i Norge, Dets Opdagelse i Aaret 1623 og dets Udvidelse indtil Verkets Jubelaar 1723, historisk og statistisk beskrevet. København, 1826.
- Hege Brit Randsborg. 1993. Bergverks- og gruvekart i Riksarkivet, i Arkivmagasinet 1/93, s. 9.
- Vilhelm Lange. 1993. Brünnichs samling, i Arkivmagasinet 1/93, ss. 10-12.
Fotnote: [1] Arkivet etter Kongsberg sølvverk ble overført fra Riksarkivet til Statsarkivet i Kongsberg i 2017, men kart- og tegningsmaterialet oppbevares fortsatt i Riksarkivet.