Folketellingen 15. august 1769

Folketellinger

Folketellinger tar sikte på å kartlegge befolkningen i et land på et gitt tidspunkt, altså gi et øyeblikksbilde.

Frem til 1865 var folketellingene i hovedsak numeriske (bare antall personer), unntaket er folketellingen i 1801 og enkelte lokale, senere tellinger.

Fra 1865 inneholder folketellingene derimot fullstendige navnelister. Normalt gir  disse folketellingene opplysninger om personer med alder, yrke, familiestilling, sykdommer og bosted på tellingstidspunktet. Mange av tellingene forteller også om ressursene som personene eide eller disponerte, f.eks. antall hester, kyr og sauer, avl og utsæd eller størrelse på bolig.

Folketellingene kan også inneholde en hel del andre og varierende opplysninger. Statistikk-kontoret under Departementet for det indre (senere Byrået eller Statistisk sentralbyrå) bestemte hvilke spørsmål som skulle besvares i tellingene. Et godt eksempel på dette er 1891-tellingen hvor man ønsket oversikt over slektskap mellom ektefeller. 

Tellingen 15. august 1769

Denne folketellingen skulle bare være en summarisk telling av antall personer i riket. Dette skulle skje ved å fylle ut ferdige tabeller som skulle sendes Rentekammeret. Selv om det bare skulle settes opp tall i tabellform, ble det enkelte steder vanskelig å få gjennomført folketelling. I Bergen ble det svært vanskelig.

Andre steder i landet valgte en del prester og andre tellere å sette opp fullstendige navnelister som grunnlagsmateriale for tabellene, og noen av disse ligger fortsatt bevart i Arkivverkets arkivmagasiner. Etter hvert som disse identifiseres og digitaliseres vil de bli til stor glede for mange av våre brukere.

Digitalarkivet har noen få søkbare databaser som bygger på navnelister fra folketellingen i 1769, og i anledning jubileet har vi også fått digitalisert noen av de bevarte navnelistene fra 1769-tellingen. (se faktaboks med lenker nedenfor). Det kan finnes flere navnelister og disse vil digitaliseres etter hvert som de dukker opp.  

Folketellinger i Digitalarkivet

Digitalarkivet fikk sin fødsel gjennom digitalisering av folketellingen 1801. Dette arbeidet startet i 1969, og arbeidet med digitalisering av folketellinger pågår fortsatt. I Digitalarkivet i dag finnes søkbare databaser og skannede bilder fra folketellinger fra 1769 til 1910, i tillegg til en del nyere kommunale tellinger. Nå pågår arbeidet med å registrere 1920-tellingen basert på skannede bilder. 

Innholdet i tabellene fra 1769-tellingen var lenge utilgjengelig for alle andre enn Rentekammeret i København. Den første utgaven av statistikken kom i 1786, og den første fullstendige norske utgaven i 1980. Den fyldige innledningen forteller svært mye om folketellingen. Vi vet ikke mye om hvordan selve arbeidet med å samle inn tallmaterialet til 1769-tellingen foregikk i praksis, men arkivene til Bergen Magistrat og Stiftamtmannen i Bergen inneholder mange brev som forteller om hvor vanskelig prosessen faktisk var. Hva som var vanskelig med dette kan du lese om i artikkelen Men hvor forundret bleve Vii icke! som er basert på disse kildene. 

Av Yngve Nedrebø, statsarkivar i Bergen og fagdirektør for skriftforvaltning i Arkivverket.