Nettsteder er allment tilgjengelige dokumenter i randsonen av arkiv. Det er i tillegg en dynamisk dokumenttype som krever en egen tilnærming til bevaring. Nasjonalbiblioteket har over flere år spesialisert seg på denne spesielle dokumenttypen, og har også fått tilpasset regelverk gjennom pliktavleveringsloven. Nettsteder bør på grunn av sin flyktige natur høstes kontinuerlig, mens arkiv i henhold til arkivloven skal avleveres når det er eldre og avsluttet.
Arkivverket bevarer ikke automatisk dokumentasjon som er publisert på selve nettstedet, men må i samarbeid med arkivskaper kartlegge og vurdere omkringliggende dokumentasjon med tanke på bevaring eller kassasjon. Omkringliggende dokumentasjon kan dreie seg om underliggende dokumentasjon i publiseringsverktøyet og tilknyttede databaser, herunder fagsystemer som krever pålogging.
Virksomheten har et selvstendig ansvar etter arkivloven for å vurdere hvor lenge det er behov for informasjonen på sine nettsteder. Virksomheten skal ha godkjent bevarings- og kassasjonsplan, der også nettsteder er omfattet. Offentlige virksomheter kan ha behov for vurdering av sine nettsteder ved overgang til nytt nettsted. Gammelt nettsted må tas vare på inntil det er vurdert for bevaring. En gyllen regel er å gjennomgå nettsteder i forbindelse med utarbeiding av bevarings- og kassasjonsplan.