ENG
Svanviken arbeidskoloni - Tater, romanifamilie 1918-1923

En familie med fire barn, bosatt på Svanviken arbeidskoloni 1918-1923 Fra arkivet etter Norsk misjon blant hjemløse

Romanifolket / tatere i Norge

Tatere og sigøynere har lenge vært utsatt for kontroll og tvang fra myndighetenes side.

Taterne eller de reisende, er en gren av romanifolket i Norge og Sverige. Både myndighetene og samfunnet har behandlet taterne svært dårlig helt siden de kom til Norge på 1500-tallet. Deres livsform ble ikke akseptert, og de har blitt møtt med skepsis og tvang.

I mellomkrigstiden ble det utarbeidet en sosialpolitikk som skulle kontrollere reproduksjonen blant såkalte «laverestående individer». Dette mente man var tatere, sigøynere, prostituerte, seksualforbrytere, psykisk utviklingshemmede, sinnssyke og moralsk laverestående mennesker, som enslige mødre.

Hvordan kunne man fram til slutten på 1960-tallet tvangssterilisere friske jenter med myndighetenes samtykke? Jentene var tatere og tilhørte en gruppe som myndighetene ikke klarte å integrere i samfunnet. Her blir du kjent med historien til noen av disse jentene.