Arbeiderboliger
I denne oppgaven vil du bli bedre kjent med boforholdene arbeiderklassen levde under, og hvordan dette påvirket arbeiderhusmorens hverdag. Du får også lære om hvordan de nye tekniske hjelpemidlene som kom på 1950-tallet, gradvis endret husmødrenes hverdag til det bedre.
Boligmangel i byene
Boligmangelen var stor i de største byene fra før første verdenskrig (1914-1918) til langt etter den andre verdenskrig (1940-1945). Spesielt stor var mangelen på mindre leiligheter. Årsaken til dette var høy arbeidsledighet som førte til at folk leide mindre og billigere leiligheter enn før. Dermed ble det akutt mangel på små leiligheter.
I 1920 bodde over 20 % av befolkningen i overbefolkede leiligheter i byene. 1/4 av Oslos innbyggere bodde i ettromsleiligheter. 1200 kjellere var bebodd, til tross for at halvparten var erklært ubeboelige. I tillegg bodde mange i provisoriske rønner uten isolering. Særlig på østkanten var de elendige boforholdene merkbare.
Trangt om plassen
De aller fleste arbeidere leide kun et rom. Noen få var heldige og eide en leilighet på to rom. Mange av disse spedde på inntekten ved å leie ut et av disse rommene til en annen familie. Det var ikke uvanlig å dele kjøkken med en annen familie og do med flere familier. Doen var ofte plassert ute i bakgården eller i oppgangen. Innlagt vann fantes ikke. Vann måtte hentes fra vannpumpe i bakgården eller ute på gaten.
En vanlig arbeiderfamilie kunne bestå av far, mor og fire til seks barn. I tillegg var rommene svært små. Det var med andre ord ikke mye plass til den enkelte i familien.
Nanna Broch
I 1919 fikk Nanna Broch jobb som boliginspektør for Kristiania Helseråd. Her ble hun oppmerksom på de forferdelige forholdene arbeiderklassen på Oslos østkant levde under. Dette vekket et sterkt engasjement hos henne, og hun viet resten av sitt liv til å finne løsninger på de kummerlige boforholdene.
Som boliginspektør var Nannas fremste jobb å «påvirke leieboernes renslighetssans og veilede dem i en fornuftig bruk av leiligheten» samt påvirke gårdeierne til bedre vedlikehold av gårdene.
Nanna kunne ikke gjøre noe med selve boligmangelen, men engasjerte seg sterkt i å opplyse arbeiderhusmødrene til å finne bedre løsninger på de elendige boforholdene.
På 1900-tallet skjedde det en endring i idealet «husmor». Det ble større fokus på helse og renhold. I sin jobb som boliginspektør tok Nanna en rekke bilder av boliger og innbo for å kunne sette fokus på problemet. Du skal nå studere noen av bildene Nanna tok, slik at du kan bli bedre kjent med de forholdene arbeiderklassen måtte leve under.
Bildene du skal studere er tatt av Nanna Broch. Hun begynte å fotografere etter at hun startet som boliginspektør i 1919 og utover mellomkrigsårene.
Ta deg god tid med bildene under. Svar så på spørsmålene:
A. Hvilke tanker sitter du igjen med etter å ha studert bildene av arbeiderboligene?
B. Også blant arbeiderne var det et skille i boforholdene. Ranger boligene du har studert i denne oppgaven, i grupper på god, dårlig og dårligst. Begrunn hvorfor du har valgt å rangere dem slik.
C. Hvorfor i all verden godtok folk å bo på denne måten, tror du? Begrunn svaret.
Tips: Du finner kanskje svaret i teksten over
1. Arbeiderbolig ved Akerselva i Oslo. Idyllisk, eller rått og kaldt?
2. Arbeiderbolig for seks familier langs Akerselva i Oslo
3. Gårdsrommet til Lakkegata 6. Hvor mange leiligheter tror du bildet viser?
4. Skur brukt som bolig et sted i Oslo. Boligmangelen i storbyene var så stor at mange måtte ta til takke med det de kunne få - uansett hvor elendig det var.
5. Arbeiderbolig for to familier ved Eidsfoss jernverk. Noen av de større fabrikkene kunne tilby arbeiderne boliger som en del av lønnen. Disse jobbene var veldig populære.
6. Bygård i Oslo med utsikt til bakgårdene. Ser du utedoene? Det var ikke uvanlig at en oppgang delte på et fåtall doer. Tenk deg stanken!
7. Arbeiderbolig med kjellerlelighet. Det lave kjellervinduet slapp neppe mye lys inn i leiligheten innenfor. Ser du den lille gutten?
8. En gruppe barn utenfor en slitt bygård et sted på Oslos østkant.
9. Arbeiderbolig i Stavanger
10. Arbeiderbolig et sted i Oslo
Arbeiderfamiliene bodde trangt på små rom. I denne oppgaven skal du få studere noen plantegninger laget av Nanna Broch.
Studer plantegningene og svar så på spørsmålene under:
A. Hvor mange kvadratmeter hadde familien i plantegning nummer 2 å bo på? Hvor mange bodde der samtidig?
B. I første halvdel av 1900-tallet var det fortsatt vanlig at mor jobbet hjemme som husmor. Hvordan var det å holde rent og pent og lage mat i denne leiligheten? Begrunn svaret.
C. Se på leiligheten en gang til. Hvor satt familien når de var hjemme? Hvor spiste de? Hvor badet de på lørdagene?
D. Lag en enkel strektegning med ca. mål til denne oppgaven. Kopier plantegning 2 så godt du kan. Nå skal du møblere denne leligheten slik at boforholdene blir best mulig for familien som skal bo der. Det skal være plass til alle familiemedlemmene. Ovnen kan ikke flyttes på. Klarer du å få til en bedre romfølelse med mer gulvplass? Prøv å tenke på så gode arbeidsforhold som mulig for husmor som skal jobbe her. Hun trenger et sted å tilberede og koke maten og et sted å vaske klær. Husk at familien ikke har innlagt vann. Alt vann til vasking av klær, hus og bading må varmes opp på ovnen først.
Tips: Det er ganske høyt under taket i denne boligen, kanskje kan du utnytte dette? Kan du komme på noen smarte løsninger hjemme hos deg du kan bruke? Hent gjerne inspirasjon fra nettsteder med smarte løsninger, som for eksempel IKEA og Pintrest (Tiny homes interiors)
1. Plantegning av arbeiderbolig med entre, kjøkken og stue. Legg merke til sengen i entreen. Her bodde en familie på 10 personer.
2. Plantegning av arbeiderbolig med kun ett rom. Her bodde 8 personer på 11,9 kvadratmeter.
3. Plantegning av arbeiderbolig for fire leiligheter med stue og kjøkken. Hver leilighet var på totalt 23 kvadratmeter.
4. Plantegning av arbeiderbolig med seks leiligheter.
5. Plantegning av arbeiderbolig med kjøkken, soverom og stue. Her bodde 7 personer på ca 22 kvadratmeter.
Nanna Broch tok en rekke bilder for å dokumentere hvor trangbodd og slitne leilighetene var på Oslos østkant i mellomkrigstiden. Du skal nå studere noen av disse. Bildene under, er delt inn i temaene vaskedag, kjøkken og stue. Alle bildene er tatt av Nanna Broch for å vise hvordan hverdagen var for de som bodde i arbeiderboliger.
Studer bildene og svar på følgende spørsmål:
A. Skriv minst tre ord som beskriver det du tenker om arbeiderklassens boforhold på 1900-tallet.
B. Beskriv kort en typisk vaskedag for husmødrene.
C. Hvorfor tror du leilighetene i f.eks. leiegårdene var så små? Leiegårdene var jo store nok til å romme større leiligheter.
D. På noen av bildene ser man at sengene virker skitne. Hvorfor tror du ikke at arbeiderhusmoren holdt det mer pent og rent rundt seg? Begrunn svaret.
VASKEDAG - De færreste arbeiderboliger hadde innlagt vann. Vann ble derfor hentet ved felles vannpumpe i bygården eller ute på gaten. Denne husmoren skyller klesvasken ute ved vannpumpen istedenfor å bære alt vannet inn. Tenk deg hvor kaldt dette må ha vært vinterstid.
Mange bygårder hadde vaskekjeller hvor husmødrene kunne koke og vaske familiens klær. Men det var ofte mange leiligheter om kun én vaskekjeller, så mange husmødre foretrakk derfor å vaske klær i leilighetene sine.
Uten innlagt vann måtte husmor hente vann fra vannpumpen ute når hun skulle vaske klær. Vannet ble varmet opp på ovnen. De rene klærne ble skylt i rent, kaldt vann for å fjerne såperestene. Å vaske klær for hele familien var derfor en av de tyngste arbeidsoppgavene en husmor hadde.
Klær ble vanligvis hengt opp til tørk ute. Men var det dårlig vær eller vinter, måtte alt tørkes inne. Klær til tørk gir fra seg mye fuktighet, og må ha bidratt til dårlig inneklima i allerede små, overbefolkede og trekkfulle boliger.
KJØKKENET - Dette kjøkkenet var kanskje lite og trangt, men Nanna Broch må ha vært godt fornøyd med hvor lyst, rent og godt organisert det var.
Denne arbeiderboligen hadde ikke eget kjøkken. Men husmor gjorde likevel sitt beste for å lage et koselig, rent og organisert kjøkkenhjørne. Legg merke til hvor nærme en av familiens senger står ved kjøkkenet. Husmor kan ikke ha hatt mye plass å jobbe på.
En liten gutt poserer villig for Nanna Broch mens hun tar bilde av denne familiens kjøkken. Dette var nok ganske typisk for mange arbeiderboliger. Mørkt, slitt og lite organisert. Bildet sier ingenting om dette er et eget kjøkken, eller et hjørne i en stue. Hva tror du?
STUEN - Denne leiligheten bærer preg av slitasje og kummerlige forhold. Ikke et ideelt sted for små barn å vokse opp.
En typisk stue i en arbeiderbolig. Familiens senger tok det meste av plassen. Det var ikke uvanlig å dele seng.
Leilighetene kunne også være veldig smale. Dette ekteparet har gjort det beste de kunne ut av sin stue. Pianoet var kanskje verdifullt arvegods?
De første drabantbyene i Oslo kom allerede på 1950-tallet på Lambertseter. Tanken var å gi pene lyse 3-romsleiligheter til en rimelig husleie. De aller fleste av de som bodde i drabantbyene, kom fra Oslos østkant og flyttet inn i en luksustilværelse de før bare kunne ha drømt om.
For de første familiene som flyttet inn, var det likevel ikke bare enkelt. Det tok mange år før de første butikkene dukket opp, og det var heller ingen offentlig transport. Dette betydde lang vei til jobb for far og lang vei for å handle mat for mor.
Men for mødrene må hverdagen tross alt ha fått en opptur. Tenk å kunne jobbe i en leilighet med både varmt og kaldt vann i kranen - og strøm! Strømmen. Ja den bød på nye muligheter.
Se på filmen under og svar på spørsmålene nederst:
Får du ikke opp filmen bruk lenken: Den elektrifiserte husmor
A. Hvorfor var Norges største arbeidsplass hjemmet?
B. Hvor mange av bondegårdene i Norge hadde innlagt vann i 1934?
C. Hvilke to hjelpemidler var de første som husmoren fikk?
D. Hvorfor var det ikke alle som kunne kjøpe vaskemaskin selv om de hadde råd til det?
E. Hvorfor var kjøleskapet nok en revolusjon for husmoren og hennes arbeid?