ENG
8866217405

Spisevogn fra ukjent tog.

Toget som aldri kom

Vi påpeker ofte at Arkivverket forvalter arkiv som dokumenterer det som har skjedd. Det finnes også eksempler på det motsatte, arkiv som forteller om årevis med planarbeid uten synlige resultater, annet enn stedsnavn som "Venterommet" i skogene på Hedmarken. Her er historien om Trysilbanen!

Trysilbanen kart
Utsnitt fra oversiktskartet med betegnelsen Tb.f 1 som viser den planlagte traseen fra Elverum til Trysil Innbygd med stasjonene merket av. Utsnittet viser strekningen fra Osen stasjon i sørenden av Osensjøen til Trysil. Den alternative linjen til Nybergsund er merket med rosa. Last ned kartet nederst for å studere detaljene. 

 

Tre planlagte jernbanestrekninger

Norsk jernbanemuseum avleverte i perioden 2014-2015 tre arkiver etter stikkingen av tre jernbanestrekninger til Statsarkivet i Hamar: Gjøvik-Lillehammerbanen, Trysilbanen og Raumabanens forlengelse. Strekningene har det til felles at de aldri ble bygd ut. Av disse tre ønsker jeg å trekke fram arkivet etter Trysilbanen som er registrert med signatur A-63 i Arkivportalen.

NSB, Hamar distrikt er arkivskaper for arkivet etter stikkingen av Trysilbanen. Da arkivet ankom Statsarkivet i Hamar var det pakket i gamle trekasser og framsto som temmelig kaotisk og omfangsrikt. Etter en lang prosess med fjerning av duplikater, ordning, registrering og emballering, opptar arkivet i dag seks små hyllemeter i statsarkivets magasiner. I tillegg kommer noen dokumenter i stort format pakket i spesialemballasje.

IMG_1006
Bildet viser litt av arkivet etter A-63 Trysilbanen slik det står i arkivmagasinet ved Statsarkivet i Hamar. Foto: Ivar Fjeld.  

 

Arkivet omfatter materiale fra perioden 1938-1958, men dokumentene stammer i det aller vesentligste fra årene 1948-1952. Fra sommeren 1948 til høsten 1950 gjennomførte ingeniørpersonale et omfattende oppmålingsarbeidet langs hele strekningen. Norsk Jernbanemuseum har tilgjengeliggjort en rekke bilder gjennom digtaltmuseum.no som viser hvordan stikkingsarbeidene ved Trysilbanen foregikk. På grunn av mangel på kompetente kontorister drøyde det imidlertid til høsten 1952 med å ferdigstille planene.      

Når det kommer til struktur, skiller arkivet seg fra de fleste andre arkiver som oppbevares i statsarkivet. Sakarkivet ordnet etter hovedsystem omfatter 11 små mapper plassert i to arkivesker. Brorparten av arkivet består av kart, tegninger, foto og annen dokumentasjon knyttet til oppmåling. Til sammen er nærmere fem hundre kart, tegninger og foto registrert på dokumentnivå.

 

Trysilbanen foto
Flyfoto over Glomma ved Elverum. Påtegningen viser hvordan jernbanesporet skulle krysse Glomma nord for Elverum sentrum, men sør for Sagtjernet. (Nedlastbart flyfoto nederst).

Overingeniøren begeistret for flyfoto

For å hjelpe seg i planarbeidet hyret NSB Widerøe som i 1948 og 1949 tok en rekke flyfoto av strekningen. Arkivet har derfor et rikt flyfotomateriale. På flere av bildene er den planlagte traseen tegnet inn med penn. Fotografiene ble blant annet brukt som grunnlag for topografiske mosaikker på treplater i stort format og konstruksjon av kart. I arkivet kommer overingeniørens begeistring for flyfotografienes potensiale tydelig fram og han skriver at «Vi har funnet at disse metoder er så arbeidsbesparende, økonomiske og praktiske at de bør få fortsatt anvendelse ved Norges Statsbaner.»   

TrysilbaNen protokoll FORSIDE
Forsiden av Norges Statsbaner, Trysilbanen Elverum-Trysil.

 

Arkivets kanskje mest sentrale dokument er brevet fra overingeniør Solberg til hovedstyret for Statsbanene datert 29.1.1953. I henhold til brevets innledning inneholder dokumentet «... planer og overslag for Trysilbanen Elverum stasjon – Trysil Innbygd (82,364 km) og alternativ linje til Nybergsund (79,514 km), på grunnlag av utført stikning og kontorarbeid i årene 1948-1952». Vedlagt den 17sider lange skrivelsen er økonomiske overslag, balansetabeller, kart, tegninger og profiler. Beregningene viste at linjen til Innbygda ville kostet 93.425.000 mens den alternative linjen til Nybergsund vil bli i overkant av to millioner billigere. Selve forarbeidende kom på den nette sum av 540.000 kroner.

 

TrysilbaNen protokoll kopi - Kopi
Skrivelsen med de endelige planene til hovedstyret for Statsbanene er bundet inn. Sammen med protokollen over tegninger utgjør dokumentet en naturlig inngang til arkivet. 

 

Arkivet er av åpenbar interesse for jernbaneentusiaster og de som ønsker innsikt i utbyggingen av samferdsel i etterkrigstida. Lokalhistorikere vil kunne finne mye av verdi i arkivet. Det store foto- og kartmaterialet kan kaste lys over blant annet eiendomsforhold i årene rundt 1950 og utviklingen av natur- og kulturlandskapet. Arkivet er også relevant for slektshistorikere. En rekke personer var involvert i stikkingen av strekningen. Arbeidsforholdene er dokumentert gjennom rulleblad som det finnes et register over.     

Trysilbanen ble aldri realisert i form av pukk, sviller og skinnegang. I dag framstår tanken på å bygge en jernbane mellom Elverum og Trysil som virkelighetsfjern. Kanskje gjør nettopp dette arkivet enda mer fascinerende. Vi påpeker ofte at vi har arkiver for å dokumentere det som skjer, men her kan man kanskje si at arkivet forteller om det som ikke skjedde.   

"Venterommet" ved Ulvåa

For min egen del er jeg tilfreds med at Trysilbanen aldri ble realisert. Kartene viser at jernbanesporet ville krysset Ulvåa et sted mellom km. 34 og 35 fra Elverum stasjon. Her ville jernbanelinjen buktet seg gjennom terrenget hvor jeg hver høst sitter og venter på at elgen skal dukke opp. For en tid tilbake fant man igjen jernstikker i dette området som man mente var slått ned i forbindelse med planleggingen av Trysilbanen. Elgposten som ble gjort i stand like ved ble passende nok døpt «Venterommet». 

Av Thomas Øverby, arkivar i Arkivverkets seksjon for dokumentforvaltning, med Statsarkivet i Hamar som arbeidsplass.