Utsnitt av forsiden på Oluf Mariatas søknad fra 10. august 1917 om å få kjøpe et utmarksstykke i Bognelvdalen i Talvik. Han var født i Rovaniemi i Finland, men hadde bodd rundt 45 år i Talvik. Han oppga at både han selv, foreldrene og hans kone var kvenske. Dagligspråket hans var imidlertid "væsentlig Norsk, da Børnene ikke forstaar Kvænsk".
Statens grunn i Finnmark
Eiendomshistorien i Finnmark er annerledes enn i resten av landet. Ved opprettelsen av en egen jordsalgskommisjon for Finnmark skulle salg og bortforpaktning av statens eiendommer bli mer effektivt. Staten ønsket både å sikre flere kolonister og mer oppdyrkning av jorden, men også å få kontroll på nasjonalitets- og språkforholdene i grenseområdene.
Finnmark - statens eiendom
Fra gammel tid har Finnmark blitt betraktet som statens eiendom, og fra 1775 kunne allmuen få utvist jord vederlagsfritt. Fra 1863 ble imidlertid jorden solgt. På begynnelsen av 1900-tallet ønsket Landbruksdepartementet imidlertid at jordsalgssakene i Finnmark skulle behandles på en grundigere måte enn tidligere. Det skulle tas sterkere hensyn til nasjonale og statsøkonomiske interesser, og saksbehandlingen skulle forenkles slik at avgjørelser helst skulle skje innen samme år. "Man kan ikke forlange, at disse mænd skal vente i et par aar, før de kan erholde det begjærede jordstykke overdraget. Det bliver i hvert fald ikke de bedste og mest foretagsomme kolonister, man paa denne maade erhverver."
Finnmark jordsalgskommisjon ble opprettet for å forbedre jordsalgssakene ved lov 22. mai 1902 om avhendelse av statens jord og grund i Finmarkens amts landdistrikt. Loven bestemte hvordan salg og forpaktning av eiendommer i Finnmark skulle utføres, og det ble vedtatt opprettelse av en permanent jordsalgskommisjon. Denne kommisjonen ble ledet av en fast formann som var beskikket av Kongen, og to medlemmer fra området som saken angikk. Det ene medlemmet ble oppnevnt av herredsstyret og det andre medlemmet var lensmannen i distriktet.
Ønsket å regulere nasjonalitets- og språkforholdene
Den norske regjering ønsket med denne lovendringen at statens grunn i Finnmark skulle selges eller forpaktes for å hjelpe fram oppdyrkning og kolonisasjon, og at arbeidet med å befolke Finnmark skulle skje mer planmessig og mindre tilfeldig enn tidligere. Det var ønskelig at jordsalget skulle kunne benyttes som et middel for å regulere nasjonalitets- og språkforholdene i Finnmarkens grensedistrikter.
Statsarkivet i Tromsø oppbevarer arkivet etter Finnmark jordsalgskommisjon. Dette inneholder bl.a. en serie med søknader om kjøp eller forpakting av eiendom i Finnmark. Det er kun bevart noen få søknader i tidsrommet 1903-1918. Søknadene fra perioden 1919-1944 er sortert fortløpende etter løpenummer, og til søknadsserien er det egne register som er sortert alfabetisk på søkerens etternavn. Dette arkivmaterialet er ikke skannet og det er ingen kart eller tegninger sammen med søknadene.
Utfyllende opplysninger om enkeltpersoner
De bevarte søknadene kan være med på å gi oss utfyllende opplysninger om enkeltmennesker. Søknadene inneholder informasjon om navn på søkeren, alder, stilling, fødested og eiendomsforhold. I tillegg kan man i søknadene også få vite nasjonaliteten til foreldrene og evt. ektefelle, om søkeren kan tale, lese og skrive norsk og hvilket språk søkeren eller andre i familien bruker til daglig.
Av Sidsel Marie Gaare Blix. Hun er kunsthistoriker og er ansatt som arkivar i seksjon for brukertjenester ved Statsarkivet i Tromsø.
Aktuelle lenker
I søknadene er det brukt et del begrep vi i dag ikke bruker, slik som "lap" eller "lappisk". Du kan lese mer om samer, kvener og lapper i Store norske leksikon.
Arkivportalen: S-1443: Finnmark jordsalgskommisjon