ENG
07-00688-bygdepride02

Foto fra pridemarkering i Volda, sendt inn til fotokonkurransen Årets bilde. Foto: Linda Næsfeldt.

, Foto: Linda Næsfeldt

Skeivt kulturår 2022

I forbindelse med markeringen av Skeivt kulturår har Arkivverket publisert en rekke dokumenter på Digitalarkivet. Kildene kan belyse ulike områder av skeiv historie. Vi håper at dette bidraget kan bidra til å belyse nye sider av skeiv historie og gi informasjon om arkivmateriale som er relevant for forskning og annen bruk.

Skeivt kulturår 2022

  • Skeivt kulturår markerer at det er 50 år siden det å være praktiserende homofil i Norge ble avkriminalisert. Straffelovens § 213 som kriminaliserte homofilt samkvem mellom menn ble opphevet 21. april 1972. 
  • Flere kulturinstitusjoner i Norge deltar med markeringer i 2022 og du kan lese mer om Skeivt kulturår her. 

Det norske forbundet av 1948/Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring

Svart hvitt foto av Kim Friele
Portrett av Karen-Christine Friele, kjent som Kim Friele, november 1980. Hun var forfatter og aktivist og dypt involvert i arbeidet for homofiles rettigheter.Foto: Trygve Indrelid. Arkivverket/Riksarkivet/Billedbladet NÅ.

Den 20. mai 1950 ble det holdt et konstituerende møte for den første norske organisasjonen for homofile Det norske forbundet av 1948 (forløperen til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring). Dette arkivet inneholder sentral informasjon om homokampen i Norge, og arkivet vil i løpet av 2022 bli digitalisert og gjort tilgjengelig i Digitalarkivet. Siden deler av innholdet er personsensitivt, vil en måtte søke om innsyn for å få tilgang til det, men enkelte serier er vurdert som fritt tilgengelige og vil være tilgjengelige for alle. Gå til innholdet i Digitalarkivet.

Det norske forbund av 1948 – Trondheimsavdelingen ble opprettet i 1949/50 som en norsk avdeling av den danske organisasjonen Forbundet af 1948, og som den første organisasjon for homofile i Norge. I 1992 ble Trondheimsavdelingen slått sammen med fire frittstående lokale organisasjoner til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring. Arkivmaterialet strekker seg hovedsakelig fra 1972 og til starten av 2000-tallet. Arkivet er oppbevart ved Arkivverkets lokaler i Trondheim og dokumenterer blant annet administrasjon, kafédrift og gruppearbeid. Arkivet inneholder også samlinger av student- og hovedoppgaver som omhandler homofili og presseklipp. 

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring i Rogaland startet sin virksomhet i 1979 under navnet Lesbisk bevegelse i Rogaland. Foreningen skiftet i 1989 navn til Homofil og lesbisk bevegelse i Rogaland, og skiftet til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring i Rogaland fra 1993.  
Arkivmaterialet strekker seg hovedsakelig fra oppstarten i 1979 og til tidlig 2000-tall. Arkivet er oppbevart ved Arkivverkets lokaler i Stavanger og dokumenterer blant annet administrasjon, møtevirksomhet og gruppearbeid. Arkivet inneholder også utgaver av medlemsskriftet «Homlå». Gå til det digitaliserte materialet i Digitalarkivet.

Forarbeidene til endringen i "homoparagrafen"

Lovavdelingen i Justisdepartementet er et ekspertorgan som skal gi råd til regjeringen og departementene og sikre kvalitet i lovgivningen. I arkivet finner vi forarbeidene til det som skulle bli endringen av straffelovens § 213, den såkalte homoparagrafen.

Straffelovrådet ble oppnevnt i 1947, og i 1954 kom det en innstilling som la frem et forslag til opphevelse av to paragrafer i straffeloven. Dette var § 379, «konkubinatparagrafen» (samboerskap) og § 213, annet ledd med bestemmelse om «crimen bestialitatis» (seksuell omgang med dyr) og som et tredje moment foreslo de en omlegning av strafferettslig behandling av homoseksuell aktivitet, slik at homoseksuell omgang mellom voksne skulle bli straff-fri. Samtidig skulle straffereaksjonen på homoseksuell aktivitet og påvirkning ovenfor barn og ungdom gjøres strengere og mer omfattende.

Arkivmaterialet som dokumenterer lovforarbeidene er digitalisert og finnes fritt tilgjengelig på Digitalarkivet.

Vurdering av taushetsbelagt materiale

Alt arkivmaterialet som er lagt ut på Digitalarkivet i forbindelse med Skeivt kulturår er ikke gjennomgått med tanke på personvern og åndsverkslov. Dersom du ønsker å få tilgang til dokumenter som pr. i dag er sperret, kan du be oss om å gjennomgå det og vurdere om dette kan blir gjort fritt tilgjengelig. Vi ber om forståelse for at dette kan ta tid.

Materialet som er gjennomgått og vurdert til fritt tilgjengelig får du se umiddelbart ved å trykke på lenken til det. Noe materiale er gjennomgått og vurdert til å være taushetsbelagt (merket med «sperret av personvernhensyn/åndsverksloven»). Dersom du ønsker tilgang til dette materialet må du søke om innsyn, se under.

Hva forventer vi av deg?

Du kan bestille en gjennomgang av arkivmateriale via dette skjemaet.

Merk bestillingen med «skeivt kulturår», og legg inn arkivreferansen til det materialet du ønsker at vi skal gjennomgå. Dersom vi vurderer materialet som fritt tilgjengelig, vil du få tilbakemelding så snart materialet er gjennomgått.

Taushetsbelagt arkivmateriale

Dersom du vil se materiale som vi har gjennomgått og klausulert, vil vi vurdere om du kan få innsyn. Søknader om innsyn i taushetsbelagte opplysninger skal sendes skriftlig via skjema under Våre tjenester (krever innlogging), eller som brev i posten. Du vil få svar via Digipost eller brev. Når du eventuelt har fått innsyn, får du tilgang til arkivmaterialet via Digitalarkivet. Du trenger da en brukerkonto i Digitalarkivet. Dersom du ikke har dette fra før, kan du opprette brukerkonto her

Rosemarie Köhn

Rosemarie Köhn var biskop i Hamar bispedømme fra 1993-2006.  Det vakte nasjonal oppmerksomhet og stor strid innad i kirken da hun ansatte den lesbiske presten Siri Sunde, som valgte å inngå partnerskap mens hun var i aktiv prestetjeneste. Som følge av dette måtte Sunde gå over i en stilling med administrative oppgaver og var også ute i permisjon.

Etter mye diskusjon innad i kirken, valgte Köhn å gjeninnsette Sunde i prestestilling, selv om flertallet i kirken var motstander av dette. I arkivet etter Hamar bispedømme finner vi korrespondanse og saksframstillinger om denne saken, og i Rosemarie Köhn sitt privatarkiv er det en serie med brev fra privatpersoner som enten støtter biskopens handling eller uttrykker misnøye. Materialet er digitalisert og publisert i Digitalarkivet, men på grunn av personsensitiv informasjon er store deler av materialet sperret for allment innsyn. 

Svart hvitt portrettfoto av Ebbe Hertzberg som sitter på en stol.
Portrett av Ebbe Hertzberg, riksarkivar i perioden 1906-1912. Foto: Gustav Borgen. Arkivverket/Riksarkivet/Fotografisamlingen.

Ebbe Hertzberg 

Ebbe Hertzberg (1847–1912) var rettshistoriker, sosialøkonom og den første kjente nordmann med homofili som diagnose. Ebbe ble helt i slutten av sin karriere riksarkivar i 1906, og døde i stillingen i 1912. Han etterlot seg et lite privatarkiv som Arkivverket tar vare på, hvor de tre første arkivstykkene finnes fritt tilgjengelig på Digitalarkivet. Dette inneholder en mindre samling av både private brev og brev til kolleger, Hertzbergs avskrifter av Konrad Maurers rettshistoriske forelesninger, og traktatkomitéen av 1904–1906 med forslag til ny handels- og sjøfartstraktat med Belgia og oppsigelse av den sveitsiske handels- og besettelsestraktat av 1894. 

Taushetsbelagt informasjon og publisering på Digitalarkivet

Innsyn i materiale underlagt lovbestemt taushetsplikt må vurderes av Arkivverket i samsvar med lovbestemmelsene og den praksis som er etablert for slike saker i Arkivverket. Uansett hvilken lovhjemmel som finnes for å gi innsyn, enten innsyn følger av forvaltningslovens bestemmelse om opphør av taushetsplikt etter 60 år eller det er gitt forskerinnsyn i materiale som ennå er taushetsbelagt, må det legges til grunn at allmenne forskningsetiske normer følges. I denne sammenheng er det særlig relevant å vise til forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Det er da særlig punktene 6, 9, 15 og 17 som er relevante.