Leif Arne Heløe

Leif Arne Heløe, f. 8. august 1932 i Harstad. Politiker og tannlege.

Leif Arne Heløe politiske bakgrunn er fra lokalpolitikken, fra hans engasjement for teateret og fra utdannelsen som tannlege. I rikspolitikken markerte Heløe seg som sosialminister og sentralstyremedlem i Høyre. Heløe satt som sosialminister i begge Willoch-regjeringene.

Heløes politiske liv begynte da han ble bystyremedlem i Harstad i 1959. Året etter ble han leder i Troms Unge Høyre. I 1966 ble Heløe leder i Troms Høyre. I perioden 1967-1969 var Heløe ordfører i Harstad og medlem i Troms fylkesutvalg. Heløe var også engasjert i kultursektoren, blant annet som Ordfører i rådet for Festspillene i Nord-Norge i perioden 1968-1970, medlem i Teaterkomiteen i samme periode, og leder i styret for Riksteateret i perioden 1973-1980.[2] 

Heløe utdannet seg til Cand.odont ved Norges Tannlegehøgskole i perioden 1952-1956. I 1971 ble Heløe universitetsstipendiat ved Universitetet i Oslo og oppnådde graden Dr.odont i 1974. I denne perioden var han også leder av Høyres sosialpolitiske utredningsutvalg. I 1975 ble Heløe professor i samfunnsodontologi og i 1978 ble Heløe medlem av Høyres programkomité.[3] 

I 1981 ble Heløe sosialminister i Willoch-regjeringen. Til offentligheten presenterte Heløe seg selv som ”en typisk nord-norsk, lettliva og mellomblå Høyre-mann” .[4] I tronetaledebatten etter Willoch-regjeringens tiltredelse, uttalte Heløe at rettesnoren for sosialpolitikken hadde vært og skulle være desentralisering med delegering av myndighet og ansvar til fylkeskommunen og kommunen. Han varslet også en gjennomgang av alle etablerte ordninger fra departementets side, for å kunne prioritere de viktigste tiltak i trgden, i sosialvesenet og i helsetjenesten. Heløe skisserte i tillegg tre saksområder utover dette som var spesielt aktuelle, og det var flyktningarbeidet, alkoholpolitikken og narkotikasituasjonen.[5] 

Selv om Willoch-regjeringen hadde parlamentarisk støtte fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, var det en rekke saker som var vanskelige å få gjennomslag for. I 1982 fikk ikke regjeringen gjennom forslaget om bruk av egenandeler ved alle legebesøk.[6] Det var allikevel mange tiltak som ble satt i gang for å effektivisere helsevesenet. I 1985 pekte Heløe på ”Aksjon venteliste”, ”Aksjon publikum i helsesektoren” og regjeringens effektiviseringsutvalg som noen av de viktigste initiativene for å utvide flaskehalsene i helsesektoren.[7] Sosialdepartementet fikk også ansvaret for å gjennomføre den nye loven om helsetjenesten i kommunen, som ble vedtatt november 1982. Målet var en overføring av styring av disse tjenestene til kommunen. Ansvaret for primærhelsetjenesten og spesialisttjenesten skulle bli tillagt kommunene og fylkeskommunene. Dette var ikke en uproblematisk lov, og Arbeiderpartiet prøvde å hindre at loven trådte i kraft. Det ble stilt spørsmål om hvordan en slik lov ville påvirke de trygdede og lavtlønte i kommunene. Kåre Willoch gikk i februar 1984 ut i media og hevdet at Aps nei til loven reelt kunne ramme de syke.[8]

Når det gjaldt loven om selvbestemt abort, hadde den preget Høyre foran landsmøtet i 1981. Høyre fristilte sine representanter på dette landsmøtet, og det skapte ro. For det borgerlige samarbeidet ble allikevel abortsaken en viktig faktor for at KrF og Sp ikke gikk inn i regjeringen i 1981. I 1983 kom regjeringens abortmelding og i sosialkomiteens innstilling ble det gjort klart at det ikke var flertall for endringer i abortloven.[9]

Andre viktige saker som preget Heløes statsrådsperiode var stortingsmeldingen om narkotikaproblemet, informasjonsarbeid om AIDS, og stortingsmelding om barne- og ungdomsvernet. I 1985 lanserte regjeringen kampanjen ¨aktive eldre”, som skulle fremheve at de eldre også kunne være en ressurs for samfunnet.[10] 

Heløe var en av de høyrestatsrådene som ble sittende etter utvidelsen av Willoch-regjeringen i 1983. Etter at regjeringen gikk av i mai 1986, var Heløe blant annet gjesteforeleser ved National Institute of Health i USA, og styremedlem for Ullevål Sykehus. Engasjementet for teateret fortsatte etter han gikk ut av rikspolitikken, med forskjellige verv. I 1991 ble Heløe fylkesmann i Troms og ble sittende frem til 2000.[11]
_____________________________________________________________________________________________________________
[1] Store norske leksikon, snl.no, Redaksjonen for politiske og historiske fag, 2010-12-06
[2] http://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=LEHE
[3] http://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=LEHE
[4] ”Nordnorsk, lettliva og mellomblå”, Nationen, 29.9.1981.
[5] 126. Ordentlige Stortingsforhandlinger 1981-1982, Forhandlinger i Stortinget – A. (S. 1-1268), Tronetaledebatten, ss. 175.
[6] ”Nei til forslaget om egenandeler”, Arbeiderbladet, 26.2.1982.
[7] ”Nye tiltak på løpende bånd: Sykehus effektivseres”, Aftenposten Morgen, 15.1.1985.
[8] ”Aps nei til ny helselov kan reelt ramme de syke”, Aftenposten Morgen, 27.2.1984.
[9] ”Meningsløst å forandre overskrift!”, VG, 23.3.1983.
[10] ”Aktive eldre en holdningskampanje: Eldres behov for livutfoldelse til debatt”, Aftenposten Aften, 17.4.1985
[11] http://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=LEHE