Privatarkivet etter Marcus Thrane. I pakken finnes det konvolutter og foldere, og inne i dem igjen brev, manuskripter og små notisbøker (arkivreferanse:PA-0076 Thrane, Marcus Møller).
Marcus Thrane og arkivaren
I dag er det 200 år siden Marcus Thrane ble født 14. oktober 1817. Han startet en bevegelse som kjempet for å bedre kårene til husmenn og arbeidsfolk, og som kjempet for alminnelig stemmerett for menn. I Riksarkivet finnes mange fascinerende dokumenter etter Marcus Thrane og norske myndigheters prosess mot ham og arbeiderforeningene.
I Drammen bor en av våre arkivarer. Han skal forbli anonym og er ikke annet enn en tilfeldig representant for sin stand i denne lille fortellingen. Likevel, hver dag på vei til sitt arbeid i Riksarkivet passerer han en litt uvanlig skulptur. Og den er av en viss interesse i vår fortelling. Oppå en sokkel, like før arkivaren når frem til Strømsø Torg og togstasjonen, står et uklart omriss av en manns overkropp, uten armer, men med hode. Den er laget i stål og det bare litt udefinerbare trekk av jakken på overkroppen og hodets omkrets og ansiktet som utgjør skulpturens materialitet. Hvis han vil, kan arkivaren strekke hånden sin tvers igjennom skulpturen. Den utgjør umiddelbart et diffust blikkfang. Det er ikke helt godt å si hva det skal forestille, men når lyset treffer den skjer det noe magisk. På veggen til bankbygningen bak skulpturen tegner det seg et tydelig bilde: Et bilde av en mann de fleste kjenner godt fra skolens historiebøker: Marcus Thrane. I romjulen i 1848 stiftet han Norges første arbeiderforening, omtrent der hvor denne skulpturen er plassert i dag, på Strømsø i Drammen. Dette var starten til en bevegelse som i løpet av et par år fikk 30 000 medlemmer og lokalforeninger over store deler av landet.
«en Kamp maa begynde»
På sokkelen til Marcus Thrane-skulpturen kan man lese ordene «en Kamp maa begynde». Hva betyr det, undrer arkivaren. Hvilken kamp? Hvor kommer disse ordene fra? Arkivaren tenkte at det kunne han kanskje finne ut av. På arbeidsplassen hans i Riksarkivet på Sognsvann i Oslo, nede i fjellet, blant tusenvis av andre pakker og arkivesker, vet han at det skal finnes et arkiv etter Marcus Thrane. Dette skal han undersøke når han kommer på jobb, tenker han.
Privatarkivet
I magasinet med navnet «3B» finnes mange privatarkiver. Arkivaren leter seg frem til en liten pakke med brunt innpakningspapir med hyssing rundt. En papplate som hyssingen nesten har delt i to proklamerer at dette er «PRIV. ARK. 76 THRANE». Han tar pakken med seg opp på kontoret. I pakken finnes det konvolutter og foldere, og inne i dem igjen brev, manuskripter og små notisbøker. Til og med en liten håndskrevet kokebok finnes blant dokumentene. Den tilhørte Josefine Thrane, kona til Marcus. I den kan man bla seg gjennom oppskrifter som «Forloren Skildpaddesuppe», «Indlagte Kalvebeen», «Stikkelsbær-Wiin», og sannelig også en oppskrift på «Skosværte».
Alt i arkivet er naturligvis håndskrift av den gotiske typen. Det er vanskelig å tyde. Men arkivaren har gotisk håndskriftkurs og med stor møye forsøker han å stave seg igjennom dokumentene.
Men formuleringen «en Kamp maa begynde» dukker ikke opp. Arkivaren er historiker så han vet jo litt om hvilken kamp dette må ha vært. Andre historikere har selvsagt undersøkt disse og andre dokumenter etter Marcus Thrane. De har skrevet sine beretninger. Thranes kamp var en kamp for bedre levekår og demokratiske rettigheter for arbeidere og husmannsfolk i Norge. Han var inspirert av hendelsene i Europa i 1848, revolusjonsåret. Oppstander med krav om liberale og demokratiske reformer hadde spredt seg rundt på det europeiske kontinentet. Mot slutten av året nådde slike krav også frem til Drammen.
«Utkast til petisjon til kongen»
I arkivkatalogen ser arkivaren at «Utkast til petisjon til kongen» skal finnes blant dokumentene. Den skal ligge i konvolutten merket med en «B». Han finner frem til denne. Petisjonen er et opprop rettet til kongen. Det inneholder krav som, dersom de ble gjennomført, ville gjøre livet lettere for husmenn og arbeidsfolk. Det var blant annet krav om lavere korntoll, om forbedring av allmueskolen, om tiltak mot «Brændeviinsondet», krav om at husmannsklassens kår måtte forbedres og, kanskje viktigst, et krav om alminnelig stemmerett for alle menn. Arkivaren leser innledningen av petisjonsutkastet nøye, men uten å finne ordene «en Kamp maa begynde». Han leser avslutningen, men fortsatt uten å finne ordene. Kanskje de ikke stod i petisjonen i det hele tatt, tenker han. Han forsøker å lete, litt på lykke og fromme, i de andre dokumentene i pakken. Men bokstavene er vanskelig å tyde. Dette vil åpenbart ta tid. Og ordene han leter etter dukker ikke opp.
Kriminalkontorets arkiv
Da kommer en kollega med en utstrakt hånd. Hun kan fortelle at dokumentene fra rettssaken mot Marcus Thrane befinner seg i arkivet etter Justisdepartementet, Kriminalkontoret A. Der finnes det hele seks arkivesker stappfulle av dokumenter fra etterforskningen og rettssaken mot Marcus Thrane. Thranes kamp endte ikke godt for ham selv. Den førte til at han ble arrestert. Han var en torn i øyet på kongens øverste mann i Norge, stattholder Severin Løvenskiold, som hadde sørget for at Thranes virksomhet ble fulgt nøye. Etter arbeiderforeningenes møter sommeren 1851 i Christiania, som fikk betegnelsen Lilletinget, florerte det rykter om at de hadde vedtatt revolusjon. Da grep stattholderen sjansen og fikk Marcus Thrane arrestert.
Det lille privatarkivet etter Thrane som oppbevares i Riksarkivet består av dokumentene politiet beslagla hjemme hos Marcus og Josefine Thrane i forbindelse med arrestasjonen sommeren 1851. Men ordene «en Kamp maa begynde» dukker aldri opp i dette arkivet. Hva så med de seks eskene i Kriminalkontorets arkiv? Arkivaren går ned i magasinet og finner frem til esken der det finnes trykkede utgaver av den endelige petisjonen til kongen. I den samme esken finnes også navnetrekkene til de som skrev under petisjonen. Det må være tusenvis av navnetrekk der. Men heller ikke den trykte petisjonen inneholder ordene «en Kamp maa begynde». Arkivaren blir motløs. Kanskje ordene finnes i en av de andre eskene? Det vil ta uker og måneder å lese igjennom alt dette. Den tiden har ikke arkivaren til rådighet.
Google og moral
Hva gjør en arkivar når han ikke finner det han leter etter i arkivet? Han googler. Et raskt søk avslører at ordene «en Kamp maa begynde» stod på trykk i det første nummeret i Arbeider-Foreningernes Blad, 5. mai 1849. Der kan man lese: «Arbeider! Gud være med Eder! Gud være med os Alle; en Kamp vil begynde; en Kamp maa begynde.» Men denne avisen må du til Nasjonalbiblioteket for å finne.
Og hva er moralen i denne lille fortellingen? Den er at man finner utrolig mye når man leter i arkivene, man finner ting man aldri trodde man skulle finne. Hvem hadde trodd det fantes en oppskrift på skokrem i arkivet etter Marcus Thrane? Man finner imidlertid ikke alltid det man tror man skal finne. Men det ville være utrolig kjedelig om alt er som man forventer at det skal være.
Arkivreferanser:
PA-0076 Thrane, Marcus Møller.
S-1037 Justisdepartementet, Kriminalkontoret A, serie M – Andre saker ordnet etter emne, eske 13–19.
Litteratur:
Oddvar Bjørklund, Marcus Thrane. Sosialistleder i et u-land, Oslo 1970.
Mona Ringvej, Marcus Thrane. Forbrytelse og straff, Oslo 2014.