Fra hullkort til skyen

Etter mange års strid vedtok Stortinget 27. april 1972 at det skulle utbetales et såkalt «ex. gratia»-beløp til norske krigsseilere. Direktoratet for sjømenn skulle administrere utbetalingene, og det ble utarbeidet et søknadsskjema, og opplysningene hver sjømann oppgav ble undersøkt mot registre fra krigen.

For å holde oversikt over søknadene og utbetalingene ble opplysningene samlet i det som ble omtalt som krigsseilerregisteret. Først på hullkort, men allerede i 1977 ble  krigsseilerregistret gjort elektronisk. Direktoratet var tidlig ute med å ta i bruk det som ble omtalt som EDB, og med bistand fra Statens rasjonaliseringsdirektorat hadde blant annet Det sentrale sjømannsregister blitt overført til Statens datasentral. Krigsseilerregisteret var også et av registrene som ble overført dit.

I forbindelse med nedleggelsen av Direktoratet for sjømenn i 1990 ble både arkivene, en del av arbeidsoppgavene, samt noen av de ansatte overført til Riksarkivet. Blant annet ble det avlevert to magnetbånd med krigsseilerregisteret. Det ene registeret inneholdt opplysningene fra det opprinnelige hullkortsystemet, og hadde ikke blitt oppdatert siden 1977. Det andre registeret var ajourført til og med mai 1990.

Siden overføringen til Riksarkivet har magnetbåndene blitt lest over til tekstfiler. Det opprinnelige registeret var et skreddersydd program laget i operativsystemet GCOS-8. Dette gjør at filene er vanskelig tilgjengelige i dag. Heldigvis fulgte det med dokumentasjon av hvordan filene er bygget opp, så det er mulig i stor grad å gjenskape det opprinnelige systemet.

Så, hva kan vi finne i Krigsseilerregisteret?

I utgangspunktet er registeret en oversikt over utbetalinger som har blitt gjort. Det er registrert 23 621 søknader, hvor vi finner navn og adresse til søkeren. Dette kan være krigsseileren selv, men det kan også være nærmeste pårørende. Vi finner også summen som har blitt utbetalt til hver person. I de tilfellene der det er flere personer som har mottatt pengene har summen blitt delt likt.

En annen interessant opplysning vi finner i registeret er søkerens bosted. Hvis vi ser på hvor søkerne bodde er det ikke overraskende flest fra Oslo og Bergen. Men det er også mange som er bosatt i utlandet som har søkt, blant annet fra USA, Canada og England. Viktige sjøfartsbyer som Sandefjord og Haugesund har også mange søknader.

Hver krigsseiler fikk 180 kroner per måned fartstid som ble godkjent. Det var kun tid på skip som var kontrollert av Nortraship som ble godkjent. Dersom vi deler utbetalingssummene på 180 kan vi se på antallet måneder hver sjømann var registrert med. 12 prosent av de som søkte fikk godkjent det maksimale antallet måneder, som var 60. Halvparten hadde 44 måneders fartstid eller mer.

Det er også angitt i registeret om krigsseileren var i live ved søknadstidspunktet. Ved cirka 30 prosent av tilfellene var ikke sjømannen lenger i live, og for disse kom utbetalingene for sent.

Dersom man ønsker ytterligere detaljer om den enkelte utbetaling fungerer også registeret som en inngang til de skannede mappene for hver ex. gratia-utbetaling. Disse finner man på Digitalarkivet i arkivet etter Direktoratet for sjømenn.