ENG
Bilde fra Ås 1911

Jørund Midttun (1887-1969) på Norges Landbrukshøgskole i Ås i 1911. Rommet er fullt av småtrær, og fela henger på veggen. Fotografiet er hentet fra den minneboken som dekker 1910-1911.

En skogsmanns spor i arkivene

Arkiv etter privatpersoner som har ført dagbøker og minnebøker kan gi helt unike innblikk i tidligere tiders hendelser og livsvilkår. Jørund Midttun (1887-1969) var lidenskapelig interessert i naturvern og skogsforvaltning, og var også en ivrig amatørfotograf. Interessene hans viser godt igjen i minnebøkene han etterlot seg. Har du interesse for skogbrukshistorie eller naturvern kan dette kanskje bli ditt favorittarkiv.

Ut på tur 1926
Mange av bildene i minnebøkene er fra turer i skog og mark. Her er Midttun og to av barna hans på tur i 1926.


Jørund Midttun var fylkesskogmester i Telemark i over 40 år, fra 1914 til 1957. Midttun ble født i Kvinnherad i 1887, og tok eksamen ved Kongsberg skogskole i 1909 og ved Norges Landbrukshøgskoles skogbruksavdeling i 1913. I 1915 giftet han seg med Anne Sollid fra Heddal, og de fikk tre barn sammen. Han ga ut ”kubikkmetertabell for tømmer etter lengde og midtmål, kubikkmetertabellar og borkprosenttabellar for skog på rot m. v.” i 1926, og i 1958 ble Midttun tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull.

Privatarkivet etter Jørund Midttun er ved Statsarkivet i Kongsberg, og i dette arkivet ligger det flere minnebøker hvor han har skrevet inn små og store minner. De er innbundne, og han hadde egne spesialbestilte bøker for dette formålet. Minnebøkene er fra perioden 1887-1945, deretter er det bare noen sporadiske år hvor han skrev minnebøker. Midttun skrev opprinnelig dagbøker (almanakker), og brukte disse som bakgrunn til å skrive minnebøkene.

”Eg skulde bli forstmann. Det hadde lenge lokka meg å ferdast i naturi. Alt fra liten var eg glad i blomar og planter. Som liten då eg gjette [arbeidet som gjeter] hadde eg allstøtt små hagar med planter av ymse slag, som eg sådde og sette og vatna og stelte.” Og videre skriver han: ”Og all fartingi mi rundt i skog og mark gav meg kjensle og kjerleik for skog og natur. Eit sundt, friskt og godt tilvære vilde dem få som hadde sit arbeide der”.
Jørund Midttun (1887-1969)

 

Ivrig amatørfotograf

I minnebøkene kan man følge Midttuns liv, og det blir nesten en form for biografi. I den første boka som går fra 1887-1902 skriver han om barndommen, og den gir også et innblikk i livet til foreldrene og søsknene hans. De fleste av minnebøkene dekker ett år, og følger årstidene. I tillegg til å skrive, illustrerte Midttun også bøkene med ulike minner som postkort, brev, bursdagskort og lignende, og ikke minst veldig mange fotografier som han selv hadde tatt. Midttun brukte kameraet flittig, og ved mange ulike anledninger. Det er også flere portrettbilder tatt av andre. Det er bilder fra små og store anledninger, fra både familielivet, reiser og bilturer, fra hans første jobb på meieriet, skolegang, da han var rekrutt i militær, fra rypejakt og historiske hendelser, fra arbeidet rundt i Telemarksskogene og mye mer. 

Gymnastikk med barna 1926
Det finnes mange bilder av de tre barna hans i minnebøkene, også fra de var helt små. Her er Midttun og barna i full gang med gymnastikk og gøy - selvsagt i skog og mark. Bildet finnes i minneboka for 1926.

 

Ville jobbe i skogen

Midttun skrev både om de hyggelige minnene, men også de mer vanskelige opplevelsene i livet. I minnebøkene viser han også sin yrkesstolthet og hvor familiekjær han var. Midttun hadde et tidlig ønske om at skogen skulle bli hans arbeidsplass, og han startet minneboka som dekker årene 1908-1909 med: ”Eg skulde bli forstmann. Det hadde lenge lokka meg å ferdast i naturi. Alt fra liten var eg glad i blomar og planter. Som liten då eg gjette [arbeidet som gjeter] hadde eg allstøtt små hagar med planter av ymse slag, som eg sådde og sette og vatna og stelte.” Og videre skriver han: ”Og all fartingi mi rundt i skog og mark gav meg kjensle og kjerleik for skog og natur. Eit sundt, friskt og godt tilvære vilde dem få som hadde sit arbeide der”.

Minnebøkene avslører også andre av hans interesser; som biler, fly, fele og musikk. I minneboka fra årene 1903-1907 skriver han:  «Eg hadde frå liten av vore sers glad i spel – mor høyrde meg ein gong som bitte, bitte liten stå og leda på ovnsdøri, medan denne kvein og skreik noko – eg heldt på og heldt på og undrast over låten som eg lydde på og vistnok vurdera sers kritisk let ho.»

Fly 1911
Jørund Midttun var på flere flyoppvisninger. Den første gangen han så på en oppvisning var i 1911 på Etterstad, og flyveren var baronen Carl Cederstrøm. Cederstrøm hadde året før foretatt den første flyturen i Norge.

 

Talte skogbrukets sak med glød og begeistring

Jørund Midttun døde i Skien i 1969. I minneordet i medlemsbladet Teleskog står det om Midttun: «Skogeierne i Telemark vil minnes alle de mange strålende samvær i skogen, der fagmannen, folketaleren, romantikeren, naturelskeren og menneskekjenneren Midttun grep ordet, og med glød, begeistring og optimisme talte skogbrukets sak. Det var alltid minnerike stunder!» Man ser også av minnebøkene at Midttun var en naturelsker. I 1920 skriver han om våren: ”No lakkar det til vår – snoen ligg berre flekkevis att – det lugtar mold og groe syrenane knuppar og mandeltrei byrjar sprette so smått. Det er kje maken til våren. Livet kjem liksom i so mykje sterkare sving att – rører på seg og bryt seg fram att. Det gjærer i saftene og brusar av bekk og flaum og kvelden vert lang og held seg klår og kald med frostskorpa på bløyta frå dagssoli. Lengstesame, livsglade vår med dine voner. Ungdom gjøymer seg i kvar knupp – i kvar einaste gamal grasrot ligg livsmot og vokstervilje – og ungdom.” 

Klagenemd 1921a
Utsnitt fra minneboken som dekker året 1921. Dette bildet er fra arbeidet i skogen og viser en av klagenemdene sittende og skue utover. 

 

Midttun var lidenskapelig interessert i forvaltning av skogene og naturvern, og arkivet kan være til glede for dem som har interesse for skogbrukshistorie. Minnebøkene gir også et unikt innblikk i privatlivet til en familie, og hvordan historiske begivenheter som 1. og 2. verdenskrig og mer har blitt oppfattet og opplevd av de som levde da. Det er også et rikt fotomateriale i minnebøkene.

Arkivet etter Midttun omfatter i tillegg til minnebøkene blant annet korrespondanse og diverse dokumenter knyttet til Telemark skogselskap og om lag 40 håndskrevne bøker fra studieår på Kongsberg skogskole og Landbrukshøgskolen på Ås. Midttun skal også ha vært en svært god foredragsholder og taler, og også materiale fra foredrag og taler han har holdt ligger i arkivet. Jørund Midttun etterlot seg også en større fotosamling som oppbevares ved Norsk Skogmuseum på Elverum

Av Serina Johansson. Hun er historiker og ansatt som rådgiver i seksjon for brukertjenester med Kongsberg som arbeidsplass. 

 

Aktuelle lenker og litt om Jørund Midttuns familie

Privatarkiv Jørund Midttun:

Statens skogskole Kongsberg:

Jørund Midttuns foreldre og søsken:
Faren Jørgen Lasseson Midttun (f. 1855) kom fra gården Indre Midttun i Gulen, Sogn og Fjordane, mens moren Martha Gitlesdtr Øvrehus (f. 1847) var fra Øvrehus i Mauranger, Kvinnherad. Faren Jørgen var kirkesanger/klokker og skolelærer, noe som førte til at familien flyttet på seg.  

I folketellingene for 1900 og 1910 finner vi familien i Øyestad ved Arendal.  

Ut fra bygdeboken for Ænes sokn i Kvinnherad og ulike folketellinger i Digitalarkivet hadde Jørund i hvert fall disse søsknene:

  1. Lidvard (f. 1879), fabrikkeier Arendal
  2. Gisle (f. 1881-1940), museumsmann
  3. Olav (1883-1972), professor og den første riksprogramsjefen i NRK
  4. Maria (f. 1885 i Kvinnherad)
  5. Jørund(1887-1969), fylkesskogmester, Telemark 
  6. Borghild (f. 1897 i Øyestad), senere organist i Arendal