Bedriften som satte Sandnes på kartet

I 1988 ønsket jeg meg ny sykkel til jul. En hvit og rød DBS cross-sykkel. Brede svarte dekk med dypt mønster og pute på stanga i tilfelle jeg skled av setet. Den høsten hadde jeg lært å sykle og verden lå for mine føtter. Det lå ikke noen sykkel under treet det året. I stedet var det de kjedelige myke pakkene. Ny bukse, votter og lue, t-skjorter og genser kjøpt på Cubus i sentrum. Farfar reddet heldigvis kvelden for meg med et mørkeblått Hamax akebrett med ratt. Liknende situasjoner på julaften har nok vært vanlig i Norge. Bare myke pakker og ingen sykkel. Kanskje var det slik for deg også.

Men har du tenkt på hvor klærne du fikk til jul kom fra? Og sykkelen du fikk til bursdagen året etter? For meg var det en selvfølge hvor sykkelen kom fra. Den var laget i byen jeg alltid hadde bodd i og montert av noen jeg visste hvem var. Det skulle være "Den Beste Sykkel", DBS. Noe annet var utenkelig. Det var Øglænd som hadde produsert sykkelen. Klærne i Cubus-butikken kom også fra Øglænd. Hvem var han?

Landets største sykkelprodusent

Bedriften Jonas Øglænd A/S startet i Sandnes i 1868. Den ble grunnlagt av 21 år gamle Jonas Øglænd. Den første tiden drev han tradisjonell landhandel hvorfolk kunne få alt de trengte under ett tak. Bøndene på Jæren var også viktige kunder. Øglænd var derfor tidlig ute med å tilby nye varer til jordbruket. Han var først i Rogaland til å selge kunstgjødsel og kraftfor. 

Øglænds sykkelfabrikk startet opp i 1906. Det var Jonas Øglænds to sønner, Lars og Jakob, som stod for denne delen av virksomheten. Først var det som agent for sykkelprodusenten Arnold Schwinn og Co. i Chicago. Sykkeldelene ble importert fra Amerika og montert i Sandnes. Etter hvert startet de produksjon av egne sykler. Sykkelfabrikken ble bygget stein på stein og etter 10 år var Øglænd blitt landets største sykkelprodusent. Navnet "Den beste sykkel" kom gjennom en navnekonkurranse i 1934.

Egen konfeksjonsfabrikk med 600 ansatte

Bedriften utviklet seg også på andre områder og så seg stadig om etter nye markeder. Landhandelen utvidet seg til forskjellig engrosvirksomhet. Utover på 1900-tallet solgte Jonas Øglænd sine varer over hele Vestlandet og Sørlandet. Manufaktur kom til å bli viktig. I 1926 startet Øglænd egen konfeksjonsfabrikk. I stedet for å importere klærne ville han lage dem selv. Starten var beskjeden med 11 syersker som produserte arbeidsklær og skjorter. Salget av klærne gikk godt og produksjonen steg litt hvert år. I 1956 hadde konfeksjonsfabrikken over 600 ansatte og var Norges største. 

Norges største 100 års feiring?

I 1968 feiret Jonas Øglænd A/S 100 år. Bedriften var blitt et stort industrilokomotiv på Jæren. Alle i Sandnes hadde familie eller bekjente som jobbet hos Øglænd. Bedriften hadde nærmere 1600 ansatte. Det hadde hele tiden vært ledelsens filosofi å vise nøkternhet, men da 100 års jubileet nærmet seg ble det bestemt at det skulle feires skikkelig.

Planleggingen av jubileet tok to år. Seksten komiteer arbeidet med forskjellige deler av markeringen. Jubileet skulle feieres tre dager til ende med arrangementer for hele byen. Det var gratiskonsert for byens befolkning og Ivo Caprino laget en egen jubileumsfilm. Selve hovedmarkeringen var en jubileumsmiddag for 2600 inviterte gjester. Blant gjestene var industriministeren, fylkesmannen, biskopen, representanter fra flere departementer, lokale politikere og alle ansatte med følge. I løpet av de tre dagene hadde hele Sandnes deltatt i festlighetene.

Etablerte Cubus i 1979

Jonas Øglænd gikk inn i 1970-årene med betydelig optimisme. Nesten alt bedriften prøvde på ble en suksess. Sykkelfabrikken var størst i Norden og DBS ble eksportert til Sverige, Danmark og Finland. Manufaktur og konfeksjon gikk også veldig bra. For å få mer omsetning på klesproduksjonen startet Øglænd med butikkdrift. Butikkene skulle selge det meste av klær og utstyr familien trengte i det daglige. De første butikkene brukte Ø som logo. Det startet med 8 butikker i 1968. Ti år senere var det 155 butikker over hele landet.

De norske butikkene gikk så bra at Øglænd nå ville prøve seg i utlandet. Valget falt på Stockholm. De satset stort og etablerte i 1976 en Ø-Pioner butikk midt i Stockholm sentrum. Satsingen var en stor fiasko og ble lagt ned etter ni måneder. Fiaskoen i Sverige banet derimot vei for en stor suksess på hjemmebane. Det ble åpenbart at Øglænd måtte tenke nytt når det gjaldt klesbutikkene. Resultatet av nytenkningen kom i 1979 og fikk navnet Cubus. 

Storsatsing på treningsutstyr

DBS og Cubus står i dag igjen som de to mest kjente resultatene av Jonas Øglænds virksomhet. Det som derimot ikke er så kjent er satsingen på treningsutstyr. Trening som fritidsaktivitet var et stort marked på 1980-tallet.  Øglænd hadde i noen år produsert ergometersykler. I 1985 ville ledelsen i Øglænd satse videre på dette området internasjonalt. I stedet for å utvikle egne produkter gikk de inn for å kjøpe etablerte utenlandske produsenter av treningsutstyr. Øglænd kjøpte derfor et selskap i Wales og et i USA for å komplettere produksjonen. Nå skulle de selge tredemøller, ergometersykler og treningsapparater gjennom merkevaren Bodyguard.

Det var USA og Europa som var hovedsatsingsområdet for Bodyguard. Store ressurser ble brukt i satsingen. Produktene ble likevel ikke noen suksess på det internasjonale markedet. Satsingen gikk med store underskudd og etter bare fem år måtte derfor Øglænd innstille driften i Bodyguard. 

Hva kan arkivet fortelle oss?

I Statsarkivet i Stavangers arkivmagasiner er det bevart i overkant av 45 hyllemeter arkivmateriale fra Jonas Øglænd A/S. Arkivmateriale fra perioden fra 1868 og fram til slutten av 1930-tallet er det lite av. Det har nok gått tapt. I tillegg til arkivene er det også bevart en stor fotosamling fra bedriftens virksomhet. Fotografiene tas vare på av Jærmuseet. 

Jonas Øglænd var i nesten hundre år synonymt med Sandnes. Det var byens store stolthet. Bedriften satte Sandnes på kartet. Øglænds industrilokaler var med på å forme byens sentrum og spiller også i dag en viktig rolle i byens utseende. Bedriften hadde også et stort hjerte for sine ansatte. Det var en trygg arbeidsplass og mange arbeidet i bedriften hele livet. Sosiale tiltak for arbeiderne, inkluderende arbeidsliv og pensjonsfond innførte Øglænd tidlig. Økonomisk vekst hos Øglænd var ensbetydende med økonomisk vekst for Sandnes. Gjennom arkivet kan vi ikke bare følge utviklingen til bedriften, men også utviklingen til regionen rundt. Brukere av arkivet kan også finne igjen egne slektninger i arkivet. Her kan de se hva de arbeidet med og hvilke sosiale arrangementer de deltok på.

Jonas Øglænd A/S var til tider i verdenstoppen når det gjaldt produktutvikling og effektivisering av produksjonen. De var stolte over kvaliteten på produktene de laget. DBS syklene hadde blant annet livstidsgaranti. Dyktige ansatte også fikk lov til å prøve ut nye metoder og teknikker i produksjonen. Sykkelfabrikken var blant de første i verden til å teste ut robotisering av produksjonen. Selv om nyvinninger ikke alltid slo gjennom, var de ikke redde for å satse på nytt. Dette er en tankegang industrien på Jæren også følger i dag.

Av Eivind Skarung. Han har master i historie og er ansatt som rådgiver i seksjon for depot ved Statsarkivet i Stavanger.