ENG
Telemarkskanalenes-arkiv

Telemarkskanalenes arkiv ca. 1850-1980

Telemarkskanalenes arkiv betår av Norsjø-Skienskanalen, opprettet i 1861, og Bandak-Norsjøkanalen i 1892. Arkivet er svært godt bevart og gir et rikt og detaljert bilde av hvilken rolle dette unike samferdselsanlegget har spilt i nærings- og samfunnslivet i regionen.

Telemarkskanalene er det eneste kanalanlegg av slike dimensjoner i Norge og Europa. Både som ingeniørkunst og samferdselsteknologi vakte anleggene internasjonal oppsikt da de ble bygget. I dag ligger kanalens rolle i turisme og rekreasjon, men da den ble bygget var den viktig for samferdsel, næringsliv og samfunnsutvikling. Kanalanleggene falt i tid sammen med jernbaneutbyggingen i Norge. I Telemark spilte kanalen og båttrafikken samme rolle som tog og jernbane gjorde ellers, men med en annen teknologi tilpasset en annen topografi.

Telemarkskanalen2
Vrangfoss sluseanlegg ved forrige århundreskifte.

Norsjø-Skienskanalen omfatter sluseanleggene mellom Skien havn og Norsjø. Det er ett slusekammer mellom Bryggevann (Skien havn) og Hjellevann i Skien, og tre mellom Meierelva og Norsjø på Løveid ved Skotfoss. Samlet fallhøyde er 15 meter. Fra Norsjø (55 km2) går vannveien videre opp Sauarelva til Notodden, og Norsjø-Skienskanalen dekker en strekning på 60 km. Anlegget ble påbegynt i 1854 og sto ferdig i 1861.

Bandak-Norsjøkanalen dekker strekningen fra Norsjø over Flåvatn og Kviteseidvatn til Bandak. Stekningen har en høydeforskjell på 57 meter, med damanlegg ved Ulefoss (3 kammer), Eidsfoss (2), Vrangfoss (5), Lunde (1), Kjeldal (1) og Hogga (2 kammer). Avstanden mellom Ulefoss og Hogga er 17 km, og den totale farbare vannveien mellom Skien og Dalen er 105 km. Samlet løftehøyde i Telemarkskanalene er 72 meter. Bandak-Norsjøanlegget ble påbegynt i 1887 og sto ferdig i 1892.

Telemarkskanalenes-arkiv
Kart over Vrangfoss 1914

Telemarkskanalenes arkiv oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg. Materialet utgjør 90 hyllemeter og dekker tidsrommet fra anleggsarbeidets start i 1850-årene og fram til om lag 1980. Det gjenspeiler ikke bare samferdsel og næringsliv, men har også et kulturelt aspekt gjennom å belyse folkeliv og menneskers materielle livsgrunnlag.

De to kanalanleggene hadde tidvis felles administrasjon og arkivdanning, og det er dels felles og dels separate arkivserier for de to virksomhetene. I ettertid er materialet holdt samlet i ett arkiv.