ENG
Pave-Clemens-3.s-brev

Norges eldste brev: Pave Clemens IIIs skriv til alle geistlige i Norge 1189

Pavebrevet er unikt fordi det er det eldste brevet som er bevart i norske samlinger. Det har stor verdi som tidsbilde og som et eksempel på nær kontakt mellom paven i Roma og den norske kirke.

I brevet, utstedt i Roma 28. januar 1189, sender pave Clemens 3. en hilsen til alle geistlige i Norge. Han forbyr dem å delta i krigshandlinger med våpen i hånd, fordi prestens oppgave i felten bare skal være å gi syndsforlatelse og dele ut andre sakramenter til døende, og å fraråde onde handlinger. Paven vil støtte erkebiskopen i Nidaros når han feller dommer over noen for å ha brutt dette påbudet.

Foto av pavebrev
Pavebrev fra Clemens III, 1189. NRA, EA-5965 Riksarkivets diplomsamling

I 1188 ble Eirik Ivarsson innsatt av paven som ny erkebiskop, og han la ut på den obligatoriske reisen til Roma for å motta palliet, halskledet som var symbolet på hans verdighet. Med seg tilbake hadde han trolig også dette brevet, som han sikkert hadde bedt om å få. For erkebiskopen lå i strid med kongen om kirkens økonomiske og juridiske frihet i forhold til kongemakten. Brevet er skrevet i en periode i borgerkrigene i Norge da det var i ferd med å komme til åpent brudd mellom kong Sverre og kirken. Ikke sjelden brøt det ut kamphandlinger mellom de to partene. Alt i 1190 fant erkebiskop Eirik det tryggest å forlate landet.

Siden erkebiskopens domsrett over alle norske geistlige understrekes, også over dem blant geistligheten som måtte være på kong Sverres side, må pavebrevet kunne tolkes som støtte til erkebiskopen. Brevet er også blitt tolket som en gest fra erkebiskopen overfor kongen, en invitasjon til forlik.

Det er i god stand, er skrevet på fint, hvitt pergament og er beseglet med pavens blysegl (bulla). Seglet henger i en snor av hamp, et tegn på at brevet ga mottakeren et  påbud eller forbud. Dokumentet er skrevet av en profesjonell skriverhånd med jerngallusblekk på et blad hvitt pergament. Skriften er såkalt kurialminuskel. Formatet er 11,3 x 15,7 cm. Skrift, pergament og segl er i god forfatning.

Til sammen finnes det bare ti originale pavebrev i Riksarkivet. Brevet fra pave Clemens i 1189 er det eldste, og det er samtidig det eldste bevarte brevet i Riksarkivet. Dokumentet kom til Riksarkivet i 1937 fra Den Arnamagnæanske Samling i København, men kommer opprinnelig fra Trondheim stiftskiste, der det inngikk i erkebiskopens arkiv.