Kontrollbøker for evakuerte 1944-1951
Brenning av Finnmark og Nord-Troms og tvangsevakuering av befolkninga er en sentral del av norsk krigshistorie. Tyske evakueringsmyndigheter utstyrte folk med kontrollbøker som de alltid skulle bære med seg. Som for fordrevne mennesker i dag, var identitet og rettigheter knyttet til slike dokumenter. Opplysninger om støtte, oppholdssted, reiser mv. skulle føres inn i bøkene. Etter krigen ble de videreført av norske myndigheter og hjelpeorganisasjoner.
Livene til de evakuerte ble dermed dokumentert på familie- og individnivå fra de ble drevet ut av sine hjem og til de vendte tilbake. I en enkelt arkivserie kan deres etterkommere og forskere studere hele evakueringshistorien. Mange andre kilder ble brent sammen med landsdelens bygningsmasse.
Flyktnings- og Fangedirektoratet
Andre verdenskrig etterlot et omfattende flyktningeproblem i Norge som i Europa for øvrig. Flyktnings-og fangedirektoratet ble opprettet høsten 1945 for å ordne opp i det kaoset krigen hadde skapt. I Norge skulle man forholde seg til rundt 350 000 forflyttede mennesker (tyskere i Wehrmacht ikke medregnet). Utenlandske fanger i Norge skulle repatrieres til sine hjemland, norske fanger i utlandet bringes hjem. Dertil kom alle de innbyggerne som var evakuert fra Nord-Norge.
Noen kunne transporteres hjem raskt, mens andre ikke hadde noe hjem å reise til. Gjenoppbygging og avklaring av statsborgerskap tok tid. I mellomtiden gikk livet sin gang i leire, pensjonater eller hjemme hos private. Flyktningene trengte mat, klær, losji, helsehjelp, transport, støtte til skolegang, arbeidsformidling mv.
Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms foregikk fra oktober 1944 til mai 1945 under tyskernes tilbaketog fra Murmanskfronten. Sivilbefolkningen skulle flyttes sørover under trussel om dødsstraff. Omkring 20 000 kom seg unna evakueringen og gjemte seg til fjells, i gruveganger og i utmark. De ble gjerne kalt "overvintrere" eller "huleboere". Rundt 50 000 skal ha blitt tvangsevakuert, ca. 30 000 havnet i Nordland og Sør-Troms. Resten skal ha blitt omtrent likt fordelt mellom Trøndelag og Vestlandet på den ene siden og Østlandet på den andre.
Kontrolldagbøkene
Bøkene fungerte som et slags pass for evakuerte både under og etter krigen, med fingeravtrykk, fødselsdato mv. Det var bøker for enkeltpersoner eller "hovedpersoner". Dette kunne være en mann med kone, syv barn og gamle foreldre. Der framgår det hvor de ble evakuert fra, hvor de ble bosatt og hva de fikk i støtte. En stor del av de offentlige og private institusjonene som hadde med de evakuerte å gjøre under og etter krigen, har satt sine stempler i kontrollbøkene.
Mange arkivskapere har dermed vært sammen om å skape denne kilden. Under krigen hadde tyskerne evakueringsmyndigheter på riks- og lokalnivå: Riksutvalget for evakuering (RU) med underavdelinger i fylkene (evakueringskontor/utvalg). Under og etter krigen var en rekke private og offentlige institusjoner inne i bildet, Røde Kors, Nasjonalhjelpen og andre hjelpeorganisasjoner sammen med militære. Det første etterkrigsåret var det et eget Repatrieringskontor i Sosialdepartementet. 15.mai 1945 ble Statens flyktningskontor opprettet med flere underkontorer.
Serien med kontrollbøker er ordnet alfabetisk og dermed lett å finne fram i. I forskning rundt tvangsevakuering og tilbakeføring kan disse bøkene relateres til og suppleres med kilder i øvrige arkiver etter Flyktnings- og fangedirektoratet. Kontollboknummeret er bindeleddet mellom de ulike arkivseriene. Først og fremst vil S-1677, serie F, Sentralregisteret for evakuerte, være sentralt. Det kan blant annet brukes til å kontrollere om noen kontrollbøker mangler. Fc, Personregisteret, er et alfabetisk kartotekkortregister over de evakuerte Registeret omfatter ikke bare evakuerte med kontrollbok, men også huleboere og politiske fanger. Serie Fa er ordnet fylkesvis etter hvilke kommuner de evakuerte ble bosatt i under evakueringsperioden.
Denne dokumentarven er svært aktuell i vår tid, der krigshandlinger rundt i verden fører til at store menneskemasser blir gjort hjemløse og drevet på flukt. Liksom de som ble evakuert fra de områdene tyskerne brente under andre verdenskrig, blir dagens flyktninger utstyrt med kontrolldokumenter, som fungerer som identitetsbevis og gir rettigheter til støtte.