Norges eldste kirkebok: Andebu 1623-1738
Den eldste bevarte norske kirkeboka ble påbegynt i Andebu i Vestfold i 1623, og er en viktig kilde til opplysninger om tidlig befolknings- og sosialhistorie.
Kirkeboka er ført felles for hele prestegjeldet, i avdelinger for hvert av soknene Andebu, Kodal og Høyjord.
Kirkeboka er delt i to hovedbolker – dåp og begravelse. Hver av bolkene er ført kronologisk fra 1623 til 1738. I første del av kirkeboka finner vi navn på de døpte (med farens navn først og så barnets navn), i andre del av kirkeboka føres de døde opp.
I årene 1623 til 1738 har sokneprester i Andebu registrert ulike kirkelige handlinger. Ettersom kirkeboka dekker mer enn 100 år, er det mange sokneprester som har ført opplysninger om liv og død i Andebu. Det er svært få kirkebøker i statsarkivene som er eldre enn 1650. De fleste kirkebøkene stammer fra siste del av 1600-tallet.
Landsomfattende bestemmelser om kirkebokføring kom med kirkeritualet 1685. Da følger kirkebøkene den liturgiske kalender. Året begynner med første søndag i advent, og datering skjer med utgangspunkt i kirkeårets fester og høytider.