Edvard Munchs testamente av 1940 og dødsbomapper 1944-1956

Det viktigste dokumentet er testamentet der han redegjør for hvordan hans formue, kunstverk og litterære verk skulle fordeles og forvaltes. Det henger imidlertid sammen med resten av bomappen, som viser hvordan testamentet ble fullbyrdet.

Arkivmaterialet er interessant fra mange synsvinkler og for forskningsprosjekter både om Munchs liv, hans gave til Oslo kommune og om konflikter rundt opphavsrettighetene til hans verk.

Registrering av boet

Like etter den tyske okkupasjonen endret Munch sitt testamente. Okkupasjonsmakten skal ha truet med å beslaglegge eiendommen hans, og han var bekymret for maleriene, som han betraktet som sine barn. Selv var han barnløs. Edvard Munchs testamente av 18. april 1940 er et vitnesbyrd på hvordan han forsøkte å sikre sitt livsverk for ettertiden. Han testamenterte brorparten av sine verker til Oslo kommune. Enkelte verk som Munch hadde testamentert til sin søster Inger Marie Munch, fikk kommunen etter hennes død i 1952. Først i 1963 ble Munch-museet åpnet.

Munchs testamente i maskinskrift

Munch som i mange år hadde hatt et vanskelig forhold til Oslo der han vokste opp, hadde i 1916 slått seg ned i utkanten av byen og kjøpt eiendommen Ekely på Skøyen. På denne tiden var han anerkjent ikke bare i utlandet, men også hjemme i Norge. Edvard Munch døde i sitt hjem 23. januar 1944. Tre måneder etter var skifteretten samlet på Ekely for å registrere boet.

Munchs bomappe i Oslo skifterett med registrering av eiendommer, bygninger, innbo og kunstverk gir innblikk i de materielle strukturene som omga maleren i de siste 30 årene av hans liv. Sammen med Ekely var eiendommene i både Åsgårdstrand, Hvitsten og Kragerø viktige for Munchs liv og virke, blant annet som inspirasjon for hans verker. Detaljerte registrerings- og takseringsforretninger viser både hvilke egne kunstverk han etterlot seg og hvilke verk av andre kunstnere han hadde.

Det er ingen tvil om at det var en kunstmaler det ble skiftet etter, med løsøre som to staffelier, 200 meter malerlerret og to litografiske maskiner. Men her var også eiendeler som redskaper, møbler, ei slakteku, 8 høner og en hane.

Også hans samling av bøker og tidsskrift er registrert. Kvitteringer, selvangivelser, regnskap og skifterettens korrespondanse viser blant annet hvilke trykksaker han abonnerte på og hva han betalte i skatt. Her ligger også passet hans, utstedt 15. oktober 1925.

Testamentets ferd til Statsarkivet i Oslo

Munchs testamente og bomappe har en spesiell historie. Boet ble sluttet i 1948. Da Oslo skifterett mange år senere avleverte eldre arkiver til Statsarkivet i Oslo, manglet alle dokumentene vedrørende dødsboene etter Edvard Munch og hans søster.

De ble i 2009 funnet i Jens Christian Hauges privatarkiv i Riksarkivet. Det er uvisst når arkivmaterialet ble fjernet fra sin opprinnelige sammenheng eller ”proveniens”. Antagelig har Jens Christian Hauge lånt originaldokumentene fra Oslo skifterett i 1969 fordi han skulle være advokat i en mulig rettssak om opphavsrett til Munchs verker. Hauge døde i 2006 og hans arkiv ble deponert blant privatarkivene i Riksarkivet av sønnen, Marius Hauge. Originaldokumentene fra bomappene til Edvard Munch og hans søster ble i mars 2010 skilt ut og overført til Statsarkivet i Oslo som en del av arkivet etter Oslo skifterett.