Trondheim og Kristiansand priserett 1808-1814 og 1807-1813
Arkivene dokumenterer en tid og et fenomen der eiere av norske skip kunne søke om kaperbrev og drive lovlig ”sjørøveri.” Kaperfarten er for mange en ukjent del av norsk historie. Arkivet etter Trondheim priserett ble tatt opp i Norges dokumentarv i 2014, en oppføring som ble utvidet med Kristiansand priserett i 2016.
I 1807 ble Danmark-Norge trukket med i Napoleonskrigene på Frankrikes side. England hadde innført blokaden av dansk-norske havner og tvillingriket hadde lite å svare med. Men noe kunne man foreta seg. Ut fra tanken om at det som seilte på havet var utenfor statens jurisdiksjon ble kaperfarten igangsatt.
Eiere av norske skip kunne få utstedt kaperbrev og drive lovlig ”sjørøveri” mot skip som gikk til eller kom fra fiendtlige havner. Kaperreglementet fra 1807 opprettet den helt nye rettsinstansen, priseretten, i hver av de fire stiftsbyene Kristiansand, Bergen, Kristiania og Trondheim.
Kaperperiodene
Under Napoleonskrigen foregikk kapervirksomheten i Norge i tre perioder.
Den første kaperperioden startet 14. september 1807, da et kaperreglement for Danmark-Norge ble vedtatt. Perioden varte til 2. august 1809. Da ble kaperiet forbudt.
Den andre perioden startet 28. mars 1810, da et nytt kaperreglement trådte i kraft. Kapervirksomheten stanset 11. februar 1813.
Kaperfarten ble gjenopptatt 25. august 1813 og avsluttet ved forbud kunngjort av Kristian Fredrik 19. februar 1814.
Priseretten 1807-1810
Ved kaperreglementet av 1807 ble det etablert en ny rettsinstans i hver av de fire stiftsbyene i Norge. Instansen var priseretten. Den skulle bestå av en prisekommisær og dommeren på stedet, det vil si byfogden.
Når en kaper kom til havn med en prise – som regel et kapret fartøy – skulle han melde seg hos dommeren på stedet, det vil si byfogden eller sorenskriveren. Innen 24 timer skulle dommeren oppta forhør og sende alle sakspapirer til priseretten. Etter domfellelsen skulle byfogden eller sorenskriveren på forhørsstedet i egenskap av auksjonsforvalter foreta auksjoner over skip og last når kapringen hadde skjedd på godkjent vis.
Priseretten 1810-1814
Kaperreglementet av 1810 innebar en endring av priserettens sammensetning. Nå skulle instansen bestå av tre personer. Byfogden skulle ikke automatisk være en av dem. Formann (justitiarius) skulle være en av meddommerne (assessorene) i stiftsoverretten. I tillegg skulle priserettene ha to meddommere, derav én offiser i sjøetaten. Priseretten skulle ha samme sekretær som stiftsoverretten.
Priserettens virksomhet
Som domstol var priserettens oppgave å finne ut om et kapret skip enten skulle frikjennes eller om skip og last skulle kondemneres. Britiske skip og skip som tilhørte britiske undersåtter i alle verdensdeler skulle dømmes som god prise. Det samme gjaldt skip som førte varer til fiendtlige havner.
Av de fire priserettene i Norge håndterte Kristiansand priserett 71 prosent av alle norske prisesaker i krigsårene 1807-1814.
Ankeinstans for priserettenes avgjørelser var overadmiralitetsretten.
Arkivene
I arkivene etter Kristiansand og Trondheim priserett finner man blant annet skipsdokumenter fra de kaprede utenlandske fartøyene med opplysninger om skipet, lasten og mannskapet. Det finnes også forhør og dommer fra sakene i priseretten.
Auksjoner over prisedømt skip og last var de lokale dommernes ansvar som auksjonsforvaltere. Derfor finnes slike forretninger i auksjonsprotokollene i arkivene etter sorenskrivere og byfogder.
Eksempel fra Kristiansand
Norges mest kjente og suksessrike kaperfartøy var loskutteren ”Veiviseren” fra Eikvåg på Lista. Den oppbrakte hele 23 fiendtlige skip. Ett av dem var briggen ”Waterman”, hjemmehørende i Skottland. I desember 1808 var den på vei fra London til Göteborg. Den ble kapret av ”Veiviseren” og ført til Eikvåg. Sorenskriveren gjennomførte forhør av mannskapene på begge fartøyer og foretok synsforretning av lasten. Den besto av blant annet store mengder vin, brennevin, sukker, apotekervarer og manufakturvarer.
Priseretten ble holdt på rådstuen i Kristiansand. Der ble saksdokumentene lagt fram, blant annet skipets papirer i dansk oversettelse.
Auksjonen ble holdt i Farsund i mars 1809. Skip og last ble solgt for hele 211 196 riksdaler. Blant dem som tjente grovt på kapervirksomheten, var auksjonsforvalterne. Sorenskriverens salær for auksjonen av ”Waterman” ble 6698 riksdaler. På den tida tilsvarte det verdien av mange bolighus i Kristiansand by.