ENG
AAker-gaards-arkiv

Åker gårds arkiv 1670-1933

Arkiv består av en stor dokumentsamling vedrørende eiendommen Aker i Vang prestegjeld i Hedmark fylke fra perioden ca. 1670-1920. Materialet er unikt da det i Norge ikke finnes tilsvarende arkivsaker om driften av og livet på en av de få adelige herresetene i landet på 16-1700-tallet.

Åker gård har gjennom historien hatt mange eiere, og eiendommen har vært både kron- og kirkegods. Av oversikten (Oversikt over eiere av Åker gård (pdf)) over tidligere eiere forstår vi at gården har hatt et langt og rikt liv. Én eier som vi finner mange spor etter i arkivet er Ob./gen. Peder Gulbrandsen Todderud 

Åker_SAH_001
Inntunet på Åker gård, hovedbygningen til høyre. Ca 1915. Bilde fra Hedmarksmuseets fotoarkiv.

Han satt som eier fra 1751-1764, og kjøpte gården fra sin forgjenger C.F. Reichau da han ble utnevnt til ”Oberste af det Første Oplandske Regimente” (Oplandske Infanteriregiment). I skjøtet datert 1751 overdras gården fra Reichau og frue til Todderud og hans familie med følgende ordlyd:

”[bemelte Gaard] …efterdags Følge Velbemelte Herr Oberste Todderud Hans Frue og Arvinger, som en frie og frelst Eiendom, og det med lige Ret som den mig hidtil dags fuldt Haver, uden mindste paatalhle eller indløsning af mig og mine Arvinger, saa at Han og Hans Arvinger efterdags skal Følge og tilhøre Gaarden med Ager og Eng, Skaug og Mark, til Fields og Fiære, Fiskefangst og Fæegang, Sæter og Sæter Boeliger, samt alle paa Gaarden og tilliggende Huusmands Pladser staaende Huuse…”.
Skjøte datert 1751
AAker-gaards-arkiv
Sammenstilling av dagbøker og regnskapsmateriale fra Åker gårds arkiv. Foto: Ivar Fjeld.

Dagbøker

Dagbøkene i Åkerarkivet dekker til sammen perioden ca 1747-1835. ”Generalmajor Peder von Todderud sin annotasjonsbok fra Aggergard”  (1749-1772) er transkribert og utgitt av Stange historielag i 1998. Dagboksnedtegnelsene strekker seg over hele perioden som han var bosatt på Åker. Dagbøkene kan sammen med andre kilder gi et godt bilde av dagliglivet i og rundt denne storgården i samtiden. I forbindelse med utgivelsen av dagboken, skrev professor Ragnar Pedersen en informativ artikkel om denne dagboken spesielt, men også om dagbøker brukt som historisk kilde.

Åker_SAH_004
Fra Ulriche Charlotte Todderuds dagbok.

Men det er flere dagbøker i arkivet, og to av disse er skrevet av svigerdatteren til Peder Todderud, Ulriche Charlotte Todderud, som var gift med Fredrik Barthold Henrik Todderud. De bevarte dagbøkene etter henne dekker perioden 1772 til 1812, og er også transkriberte og utgitt i boks form (Stange historielag 2002). Dagbøkene beretter blant annet om ulike gjestebud, om kjøp og salg av fødevarer, fremstilling av garn, lin, hamp og ull og om ulike små og store hendelser. Dagboken fra 1812 til 1825 kan leses på Digitalarkivet. Oppslaget det er bilde av her, inneholder en beretning om det dramatiske uværet som satte Vang kirke i brann i 1804, mens Abraham Phil var sogneprest i Vang.Oppslaget det er bilde av her, inneholder en beretning om det dramatiske uværet som satte Vang kirke i brann i 1804, mens Abraham Phil var sogneprest i Vang.

Åker_SAH_003
Fra Ulrikkes dagbok der hun skriver om kirkebrannen i Vang i 1804.

Om arkivet

I arkivet finner vi blant annet en lang serie med fyldige dagbøker og nøyaktige avlingsnotater fra tidlig på 1700-tallet og frem til ca. 1860.

Åker gårds arkiv består av en stor dokumentsamling vedrørende eiendommen Åker i Vang prestegjeld i Hedmark fra perioden ca. 1670-1920. Arkivskapernes identitet er kjent da størstedelen av samlingen er dokumenter etter gårdens eierfamilier. Noe forvaltningsmateriale etter driften av Oplandske Infanteriregiment finnes også i arkivet, som til sammen utgjør 2,4 hyllemeter.

Arkivets fysiske tilstand er relativt god tatt alder i betraktning, samt at de eldste dokumentene har blitt oppbevart i privat eie i overkant av 200 år før de kom i statsarkivets besittelse i 1929. Da kom arkivet til Statsarkivet i Hamar i form av en redningsaksjon, siden daværende eier var i ferd med å ødelegge materialet.

Det er imidlertid behov for å delvis omordne og omemballere arkivet i syrefritt materiale for å gi optimale forhold med tanke på langtidsbevaring.