Arbeidsstokken, stenbruddet, Bodø. Ukjent fotograf. Tatt ca. 1900-1910. Arkivet etter Havnedirektoratet. Arkivreferanse: RA/S-1604/2/U/Ua.
Riksarkivet og statsarkivene forvalter rundt 6,5 millioner fotografier. Fotografiene strekker seg over et bredt spekter av fotografiske sjangre, fra portretter, landskapsfotografi, folkelivsskildringer og dokumentarfoto til pressefoto, reklamefoto og flyfoto.
Noen er tatt av profesjonelle fotografer, andre av amatører. I noen tilfeller er fotografiene en del av rene fotoarkiv, men som regel utgjør fotografiene en større eller mindre del av arkiver etter statlig forvaltning eller arkiver etter privatpersoner, lag, foreninger eller bedrifter. De eldste fotografiene er fra omkring 1850, mens hovedtyngden er fra slutten av 1800-tallet og 1900-tallet.
Foto kan studeres på våre lesesaler, på samme måte som annet arkivmateriale. I noen tilfeller vil imidlertid fotografiene være utilgjengelig for bruk på grunn av at bunnmaterialet er spesielt sårbart. Dette gjelder for eksempel bunnmaterialer som glass og film. Dersom det går fram av katalogen at materialet er av en slik art, anbefaler vi å sende oss en skriftlig henvendelse.
Arkivverket arbeider kontinuerlig med å digitalisere foto og gjøre dem tilgjengelig på nett. I Arkivverkets digitale løsning fotoweb kan du søke blant alle digitaliserte foto. Et nytt bildesøk ble lansert på Digitalarkivet i 2024. Det nye bildesøket bruker kunstig intelligens for å søke etter bilder i arkivet, og kombinerer dette med å søke i metadata. Dette er en helt ny måte å søke på, og gjør at man både flere treff, og andre typer treff enn tidligere.
De fleste bildene i Arkivverkets digitale fotoarkiv kan brukes fritt av alle, men noen bilder har visse restriksjoner på kommersiell bruk. Se regler for gjenbruk samt vilkår på det digitale fotoarkivet. Bildene kan lastes ned gratis i trykkekvalitet eller som mindre web-filer.
Bilder som ikke har noen restriksjoner på bruk, men kan brukes helt fritt, finner du også på Wikimedia Commons og på Flickr Commons.
Kreditering: Fotograf, rettighetshaver og bevaringsinstitusjon skal alltid krediteres ved bruk.
Arkivverkets digitale fotoarkiv
Fotografiene er bevart som en del av arkivene de er tilknyttet. De fleste katalogene er tilgjengelig i Arkivportalen. Rene fotoserier er katalogisert under bokstaven U, men foto kan også forekomme blant materiale som er katalogisert som sakarkiv, klientmapper o.l. Dersom du er på jakt etter et foto knyttet til topografi eller emne, må du ofte først finne fram til hvilken myndighet, bedrift, forening eller person som har arbeidet med emnet du søker.
Nedenfor finner du eksempler på arkiv som inneholder foto, og som kan studeres på våre lesesaler. Listen er ikke uttømmende.
Privatarkiv
Mange av fotografiene i Arkivverket er en del av et privatarkiv. Vi kan dele privatarkivene inn i ulike kategorier:
Fotografarkiv, altså arkiver etter fotografer og fotograffirma. Som eksempler kan vi nevne arkivene etter:
- Ragge Strand/Per Alfsen reklamefoto
- Olaf Andreas Ellingsen
- Gunnar Wareberg
- Sturlason Polyfoto A/S
Pressearkiv inneholder ofte store mengder fotografier. I Arkivverket finnes flere pressearkiv bevart. Som eksempler kan vi nevne:
- Arbeideravisas fotoarkiv (Trondheim)
- NTBs krigsarkiv
- Billedbladet NÅ
- Dagbladet Sørlandet
- Samisk Pressefotoarkiv
Etter ulike typer bedrifter og næringsliv finnes også en rekke arkiver i Arkivverket. Noen eksempler:
- Rosenberg Mekaniske Verksted
- Esso Norge
- Skotfoss
- Union Co
- Kristiansands Mekaniske Verksted (KMV)
- Torolf Prytz
- Narvesen
Politiske partier har også avlevert sine arkiver til Arkivverket. Det gjelder både arkiver etter lokallag og etter hovedkontorer. Flere av disse arkivene inneholder foto, for eksempel:
- Høyres Hovedorganisasjon
- Senterpartiet
Lag, foreninger og organisasjoner finnes det også en rekke arkiver etter i Arkivverket, både lokale og sentrale. En del av disse arkivene inneholder foto, for eksempel:
- Norske Kvinners Sanitetsforening
- Foreningen Brukskunst
- Stavanger Turistforening
- Landslaget for Reiselivet i Norge
Statlige arkiver
Offentlig forvaltning skaper foto som en del av sin virksomhet. Dersom ikke Riksarkivaren fastsetter noe annet, skal foto som har inngått som et ledd i den virksomheten organet har drevet, bevares. Arkivverket er lovbestemt depot for statlige arkiv.
Fotografier i arkivene etter offentlige organer har i mange tilfeller blitt brukt som dokumentasjon av nybygg og tekniske framskritt, eller av skader og utbedring av skader.
Tekniske arkiver er for eksempel:
- Havnedirektoratet
- Fyrdirektoratet
- Statens vegvesen
- Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
I politiarkiver og straffesaker finnes det til dels store mengder foto, eksempelvis:
- Portretter av arresterte og fengslede
- Fotografier som skulle tjene som dokumentasjon og bevismateriale i en straffesak
Arkiver knyttet til samferdsel inneholder i mange tilfeller foto, det samme med skolearkiver og arkiver knyttet til statens helsetjenester.
Offentlighetsloven, forvaltningsloven, personopplysningsloven, og annen relevant særlovgivning, regulerer innsyn i fotografier i offentlige arkiv, på linje med annet arkivmateriale. Når det gjelder privatarkiver kan det finnes særskilte klausulbestemmelser, fastsatt av arkiveier.
En del foto er klausulert på grunn av materialets tilstand. De gjelder negativ film, glassplater, dias og andre skjøre materialer kan ikke uten videre lånes ut på lesesalen. Vi ber om at du tar kontakt med den respektive arkivinstitusjonen når det gjelder spørsmål om tilgang til dette materialet.
Dersom du har behov for digitale kopier av foto som ikke allerede er digitalisert og publisert i vårt digitale fotoarkiv, anbefaler vi å sende oss en skriftlig henvendelse.
Papirkopier kan man avfotografere selv på våre lesesaler.
Videre bruk av digitale kopier av foto skal skje i overensstemmelse med bestemmelsene i Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.
Det er to viktige hensyn å ivareta:
Opphavers rettigheter
Det kan være opphavsrett knyttet til fotografiet. Dersom det er knyttet opphavsrett til det, må videre bruk avklares med opphaver. Opphavsretten kan ligge hos fotograf, hos bestiller eller arbeidsgiver. I mange tilfeller anses opphavsretten for å være overdratt til Riksarkivet ved avlevering av arkivet. Disse fotografiene kan brukes og deles fritt. Opphavers ideelle rettigheter skal imidlertid alltid overholdes. Dette innebærer at fotograf, rettighetshaver og bevaringsinstitusjon skal krediteres. Vi anbefaler at du krediterer på følgende måte:
Fotograf: Anders Beer Wilse. Arkivet etter Vesteraalens Dampskibsselskab i Riksarkivet. RA/PA-1189/U/Ue/L0002.
Arkivreferansen på slutten gjør det lettere for andre å finne fram til samme bilde, eller andre relaterte bilder, ved behov.
Motivet kan være gjenstand for opphavsrett
Avbildede personer og avbildede åndsverk kan være beskyttet av åndsverksloven. Mest aktuelt i vår sammenheng er den såkalte retten til eget bilde. Her er hovedregelen av den avbildede skal gi samtykke til at bildet vises offentlig.
Dersom det har gått 15 år etter den avbildedes død, kan bildet vises offentlig uten samtykke. Unntakene fra denne hovedregelen kan studeres i Lov om opphavsrett, samt i heftet Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum.
Når det gjelder avbildede åndsverk, må bruk avklares med opphaver til det avbildede verket.