Larvik hospital
Larvik hospital kalles den elegante hvite steinbygningen som ligger idyllisk til ved Tollerodden - like ved Larvik kirke. Det opprinnelige bygget fra 1736 var en liten trebygning i en etasje mens den nåværende ble tatt i bruk i 1760. Hospitalet ble reist for å gi opphold og støtte til fattige. Bygningen ble fredet i 1922.
Da grev Fredrik Ludvig Danneskjold-Laurvig inspiserte det nye Larvik hospital i 1760, var det et påkostet bygg som sto ferdig. Utgiftene til hospitalet kom på over 10 000 riksdaler. Greven hadde imidlertid sikret seg økonomisk støtte fra enkedronning Anna Sophie - både fra et eget hospitalfond og ved at dronningen solgte sin porselenssamling.
Få år etter at Larvik hospital kom i drift forsikret greven bygningen mot brann. I forbindelse med 200-årsjubileet for Norges Brannkasse i 1967 kan vi se i arkivet etter Larvik hospital at hospitalet fikk diplom for å ha vært forsikret i Norges Brannkasse siden starten i 1767.
Hospitalet er fortsatt i bruk og eies av en kommunal stiftelse. Larvik hospital er blant de eldste sosiale institusjoner her i landet.
200-årsjubileum
7. august 1936 ble det feiret 200-årsjubileum for Larvik hospital.
Utgiftene til festen ble tatt fra hospitalets gavefond, som for anledningen var økt med tilskudd fra Larvik sparebank og Skibs-Aktieselskapet Nanset. Det ser ikke ut til at det ble spart på noe, og det var kjøpt inn både kjøtt, fisk, reker og sigarer, i tillegg til at musikere og fotograf var leid inn.
Det ble sendt flere lykkeønskninger per telegram, blant annet gratulerte borgermester Karl B. Løwe med dagen og ga sine hilsninger til festens deltagere.
Foruten hospitalets beboere, tjue lemmer som ikke var verdt å nevne ved navn, finner vi mange fornemme folk på gjestelisten. Her kan vi se at både ordføreren, klokkeren og sognepresten var til stede. Dr. Hans T. Hansteen, formann i Larvik Museumsforening, og redaktøren i arbeiderpartiavisa Nybrott Ingjald Nordstad var også med på feiringen.
Hospitalets beboere - Fattiglemmene
Hensikten med Larvik hospital var å gi opphold og understøttelse til fattige, som ble kalt lemmene. For å få opphold kunne de søke om plass. Opptakskravene ved hospitalet har endret seg, i en periode fra midten av 1800-tallet tok hospitalet bare inn kvinner. I dag rommer hospitalet 12 trygdeleiligheter.
I hospitalets vedtekter, fundatsen, ble vilkårene for å bli tatt opp som beboer beskrevet. Den ene gruppen som kunne være berettiget til opphold var malmbrytere og arbeidere fra grevens verk og gruver, som ikke lenger kunne arbeide. Også nødlidende bønder og husfolk, samt fattige fra Larvik by kunne søke. Opprinnelig var det bestemt at det skulle tas inn åtte lemmer, fire menn og fire kvinner. Etter at det nye hospitalet sto ferdig i 1760, ble tallet utvidet.
I 1795 søkte bakerenken Dorthea Catharina Barkman om plass på hospitalet. I søknaden hennes om plass og opphold kan vi lese at hun ønsker å tilbringe de få dagene hun hadde igjen å leve «i Roelighed». For at hun ikke skulle være til belastning for de andre lemmene, tilbød hun 400 riksdaler og alt hun hadde med seg av eiendeler å «henfalde» hospitalet ved hennes død. Hun ble tatt opp på disse vilkårene, og i folketellingen fra 1801 finner vi at Dorthea Barkman fortsatt da bodde ved hospitalet.