Kristiansand tukthus

Kristiansand tukthus som institusjon ble etablert i 1789. Anstalten var for straffedømte personer i hele stiftet (bispedømmet), det vil si nåværende Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Tukthuset ble nedlagt i 1876. I løpet av den nesten 100 år lange perioden er det 4602 innregistrerte fanger. Noen satt vel å merke inne to-tre ganger. Her kan derfor svært mange etterkommere i dag finne spennende opplysninger om forfedrene sine.

Fangeprotokoller og domsakter

Det er to svært interessante arkivserier i dette arkivet. Den første av dem er fangeprotokollene. I disse er hver enkelt fange innført med blant annet navn, alder, fødested, forbrytelse, straffelengde og dato for når de kom inn og når de slapp fri. Det er alfabetiske navneregistre i protokollene. Den andre interessante arkivserien er domsaktene, det vil si dokumentene i straffesakene for den enkelte. I de aller fleste tilfellene finnes domsakten. Andre serier er for eksempel protokollene som inneholder signalement på den enkelte innsatte, noe som kan være ekstra spennende for etterkommerne.

De fleste fangene satt inne på grunn av tyveri eller heleri, mens andre var dømt for tigging, løsgjengeri, drap, fødsel i dølgsmål, prostitusjon eller annet. De fleste måtte sone noen måneder eller opptil et par år, mens enkelte hadde livstidsdom for de alvorligste forbrytelsene. Fangene ble satt til å utføre diverse arbeid, særlig spinning og veving. Blant fangene var både kvinner og menn og noen ungdommer under 18 år.

De mest kjente fangene

En av de mest kjente fangene som har sittet i Kristiansand tukthus, er Håvard Hedde. Han satt inne to måneder våren 1792 for tigging og omstreiferi. En annen er Ole Høiland. I november 1816 ble han dømt til to år i tukthuset for flere tyverier. Han ble innsatt 20. november 1816, men klarte å rømme 18. desember. Vaktmannen hadde sluppet ham ut i gården for at fangen skulle gå på do. Da hadde han klart å klatre over gjerdet og komme seg vestover. Han ble snart pågrepet og måtte tilbringe jula i arresthuset i Mandal. Senere ble han innsatt flere ganger og rømte flere ganger og fikk flere dommer.

Kristiansand hadde for øvrig også et arresthus for dem som var pågrepet og ventet på dom, eller som skulle sone korte straffer. For eksempel måtte Ole Høilands mor, Gjertrud, sone fire dagers fengsel på vann og brød i juli 1823 for tyveri. Dermed kom hun i hus med en berømt stortyv. Gjest Bårdsen satt nemlig i arresten i Kristiansand fra mai til august 1823 i forbindelse med en rettssak.

Noen av dem som fikk de alvorligste dommene, kunne bli sendt til soning på for eksempel Akershus festning, slik også Ole Høiland ble. Etter at tukthuset i Kristiansand var nedlagt, ble det vanligere å sone i de nyopprettede lokale krets- og hjelpefengslene.

Av Roger Tronstad. Han er historiker og ansatt som førstearkivar i Arkivverkets seksjon for brukertjenester, ved Statsarkivet i Kristiansand.