ENG
nr 104c

Konger og dronninger på nett

Norske statsdokumenter – ordene får oss til å tenke på store menn, viktige begivenheter og staslige dokumenter. Dette er også navnet på en samling av dokumenter fra middelalderen og det påfølgende århundret som befinner seg i Riksarkivets diplomsamling, og nå også på Digitalarkivet.

Samlingen består av litt over 100 diplomer. Det eldste er fra 1295, det yngste fra 1646. Her treffer man på kilder til mange av de viktigste politiske hendelsene i denne perioden. Den er nesten som en historiebok i seg selv.

Det er ikke overraskende at mange av dokumentene dreier seg om hvem skal være konge, om arverett og kongevalg. Det var aktuelt etter at kong Olav døde barnløs i 1387. Hvem skulle styre Norge og Danmark, og hvordan skulle arverekken gå videre? Det var på nytt et presserende problem på midten av 1400-tallet da valget stod mellom en dansk og en svensk kandidat. Begge disse begivenhetene er godt belagt i samlingen.

Kongemakten måtte ha et økonomisk fundament. Her finnes dokumenter om kronens jordegods og om løsøre, og om undersåttenes plikt til å betale skatt. Vi får også innsyn i hvordan kongen ga deler av sine inntekter som len til stormenn.

Kongemaktens forhold til kirken og undersåttene varierte. Ved hyllinger ble det avlagt løfte om troskap til konge og rike. Noen ganger var forholdet problematisk. Det ser vi av dokumenter som ble utferdiget etter Amund Bolts opprør i 1437 og i forbindelse med valget av ny erkebiskop i 1450. Og så er det en stor mengde dokumenter fra 1530-tallet da erkebiskop Olav Engelbrektsson gjorde opprør og slutt måtte dra i landflyktighet.

Også rikets grenser og forholdet til andre land er dokumentert. Det eldste dokumentet er en vennskapsavtale med Frankrike. En femtedel av alle dokumenter i samlingen har å gjøre med krigen mot Sverige i 1560-årene og den svenske pågangen mot de samiske områdene på begynnelsen av 1600-tallet.

nr 1a - ny.jpg
Tradisjonelt hadde Norge og England hatt gode forbindelser, men i 1295 kom et radikalt skifte i norsk utenrikspolitikk. Man inngikk en «evigvarende» forbunds- og vennskapsavtale med Frankrike, et land som førte krig mot England. Traktaten ble utferdiget i Paris av kong Filip 4. Den skulle sendes til Norge, og hans utsendinger skulle så bringe den norske kongens ratifisering av avtalen med seg tilbake til Filip.
Kilde: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 1a.

Diplomet på Digitalarkivet: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 1a

Sammendrag av teksten: Regesta Norvegica II, nr. 792, 22. oktober 1295

Avskrift av hele teksten: Diplomatarium Norvegicum XI, nr. 5

 

Blant utstederne av statsdokumentene møter vi selvsagt konger og dronninger. Men vi møter også andre personer. Det norske Riksrådet var et organ som oppstod på tidlig 1300-tall og som bestod fram til 1537. Her satt representanter for geistligheten og stormennene, og lenge var erkebiskopen formann. Riksrådet skulle være med på å styre landet sammen med kongen, og det var dette rådet som i senmiddelalderen valgte konger. Også representanter for adel, byer og bygdesamfunnet sto som utstedere av brev.

Statsdokumentene var ofte store og fine dokumenter, men ikke alltid. De fleste av statsdokumentene er skrevet på ark av pergament, men det er også enkelte papirdokumenter. Formatene kan være så forskjellige. Bredden er gjerne større enn høyden, det skulle være plass til mange segl i underkant. Det største dokumentet er vel 80 cm. bredt.

Bare det yngste dokumentet har underskrifter. I middelalderen, og senere, brukte man segl i stedet. De var laget av bivoks, og kunne ha naturfarge eller være farget rødt, grønt eller sort. Som regel var de ikke satt rett på dokumentet, men hang under i snorer eller remser av pergament. De med høy status hadde gjerne de største seglene. Kongenes storsegl var runde, og hadde lenge motiv på begge sider. På den ene siden var bilde av kongen på trone. På den andre siden kunne det være framstilt som ridder eller riksvåpenet. Til midten av 1400-tallet hadde biskoper og abbeder ovale segl, deretter runde. Motivet kunne være biskop i fullt ornat eller religiøse motiver som Kristus, jomfru Maria, helgener og kors. Stormenn hadde gjerne runde segl med motivet på et skjold – slik skikken var blant adelen i andre land. På bøndenes segl var det tegninger, bumerker eller initialer. Også institusjoner, byer og landskaper kunne ha egne segl.

Mange dokumenter er slitte og med fuktigskader og hull og rifter i pergamentet. Vokssegl er skjøre, og seglremsene har lett for å ryke. Når Norske statsdokumenter nå er digitalisert, kan originalene få ligge trygt og sikkert samtidig som publikum har lett tilgang til gode gjengivelser på nett.

Hvorfor heter det diplom?

Begrepet diplom kan brukes i flere betydninger. En streng betydning er at det er et skriftlig dokument som er satt opp i faste former for å oppnå en rettsvirkning. Motsatsen til dette er et (privat)brev som formidlet informasjon.

Mesteparten av dokumentene i Riksarkivets diplomsamling er skjøter, dommer og andre dokumenter som ga hjemmelsgrunnlag, gjerne for fast eiendom. Det var slike dokumenter det var viktig å ta vare på. I samlingen er det også noen privatbrev. For enkelhets skyld blir helheten kalt for diplomsamling, og de enkelte dokumenter for diplomer eller brev.

Dokumentene i Riksarkivets diplomsamling har kommet fra mange steder. En stor del av middelalderdiplomene har kommet fra arkivene etter kirkelige institusjoner, og enkelte fra arkivene etter kongehuset og verdslige myndigheter. Samlingen inneholder også privatbrev, og mange av disse har kommet fra et utall gårdsarkiv.

Som regel er materialet etter de enkelte arkivskaperne løst opp og omorganisert i de bestanddelene som i dag utgjør Riksarkivets diplomsamling. Norske statsdokumenter er en av over 30 serier. Diplomsamling inneholder hovedsakelig dokumenter fra middelalderen og fram til 1670, men det er også enkelte dokumenter som er yngre enn dette.

Statskuppet 1388

I 1387 døde kong Olav Håkonsson barnløs. Etter tronfølgeloven var den svenske kongen Albrecht av Mecklenburg nærmeste arving. Men i flere tiår hadde de norske kongene vært i krig med Mecklenburgerne om makta i Sverige, og for den norske adelen var det uaktuelt å velge Albrecht. I februar 1388 var det norske riksrådet forsamlet i Oslo. De valgte Olavs mor, dronning Margareta, til Norges rikes mektige frue og rette husbond alle sine levedager.

nr 16.jpg
I 1387 døde kong Olav Håkonsson barnløs. Etter tronfølgeloven var den svenske kongen Albrecht av Mecklenburg nærmeste arving. Men i flere tiår hadde de norske kongene vært i krig med Mecklenburgerne om makten i Sverige, og for den norske adelen var det uaktuelt å velge Albrecht. I februar 1388 var det norske riksrådet samlet i Oslo. De valgte Olavs mor, dronning Margareta (Margrete 1.), til Norges rikes mektige frue og rette husbond alle sine levedager.
Kilde: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 16.

 

Diplomet på Digitalarkivet: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 16

Sammendrag av teksten: Regesta Norvegica VII, nr. 1412, 2. februar 1388

Avskrift av hele teksten: Diplomatarium Norvegicum III, nr. 477

Tronfølgespørsmålet

Utnevningen av Margareta til mektig frue og rett husbond i 1388 var bare en midlertidig løsning på spørsmålet om tronfølgen i Norge. Et års tid senere erklærte riksrådet at de hadde gransket lovbøkene grundig, og at de hadde kommet fram til at Margaretas søsterdattersønn Eirik av Pommern var nærmeste arving. I 1396 ble han også konge i Danmark og Sverige, og i 1397 ble det nordiske kongefellesskapet formalisert gjennom Kalmarunionen.

nr 10.jpg
Tronfølgespørsmålet: Utnevnelsen av Maragareta til mektig frue og rett husbond i 1388 ar bare en midlertidig løsning på spørsmålet om tronfølgen i Norge. Et års tid senere erklærte riksrådet at de hadde gransket lovbøkeen grundig, og at de hadde kommet fram til at Margaretas søsterdattersønn Eirik av Pommern var nærmeste arving. I 1396 ble han også konge i Danmark og Sverige, og i 1397 ble det nordiske kongefellesskapet formalisert gjennom Kalmarunionen.
Kilde: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 10.

Diplomet på Digitalarkivet: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 10

Sammendrag av teksten: Regesta Norvegica VII, nr. 1528, [16. feburuar-29. juni] 1389

Avskrift av hele teksten: Diplomatarium Norvegicum III, nr. 484

Vanskelig å lese skriften?

De fleste middelalderbrev som omhandler Norge eller nordmenn er trykt. Den viktigste kildeutgaven er Diplomatarium Norvegicum (DN), som inneholder brev eldre enn ca. 1570. Hele teksten er gjengitt på originalspråket, slik som gammelnorsk, latin, middelalderfransk eller nedertysk. Den opprinnelige ordstillingen og rettskrivningen er beholdt. Så langt er det utgitt 23 bind av DN. I hvert enkelt bind er brevene oppført i kronologisk orden. Men det er ingen overordnet kronologi for hele verket.

Regesta Norvegica (RN) skal inneholde alle brev som omhandler Norge og nordmenn, både de som er trykt i DN og de som er trykt i andre kildeutgaver. Her er ikke hele teksten gjengitt. I stedet er det korte sammendrag av innholdet, regester, skrevet på moderne norsk. Regestene er plassert i en samlet kronologisk rekkefølge. Så langt har det kommet 10 bind som dekker tiden fram til 1430.

Trofaste menn får sin belønning

Bendikt Nikulasson hadde vært en en trofast tjenestemann både for kong Olav og for dronning Margareta. Derfor fikk han i 1388 Eiker, Modum og «Tverrdalene» samt tollen av Kobbervik som len for sin livstid. Bendikt skulle styre området på kongens vegne, og han skulle få alle kongens faste inntekter og det aller meste av bøteinntekter derfra. Deretter skulle enke og barn ha lenet i pant inntil Margareta betalte de pengene som dronningen skyldte Benedikt. I 1392 ble forleningsbrevet stadfestet av kong Eirik.

nr 14.jpg
Bendikt Nikulasson hadde vært en trofast tjenestemann både for kong Olav og for dronning Margareta. Derfor fikk han i 1388 tildelt Eiker, Modum og "Tverrdalene" samt tollen av Kobbervik som len for sin livstid. Bendikt skulle styre området på kongens vegne, og han skulle få alle kongens faste inntekter og det aller meste av bøteinntekter derfra. Deretter skulle enke og barn ha lenet i pant inntil Margareta betalte de pengene som dronningen skyldte Benedikt. I 1392 ble forleningsbrevet stadfestet av kong Eirik.

Kilde: Riksarkivet, Diplom- samlingen, Norske statsdokumenter, nr. 14.

Diplomet på Digitalarkivet: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 14

Sammendrag av teksten: Regesta Norvegica VII, nr. 1426, 6. mars 1388

Avskrift av hele teksten: Diplomatarium Norvegicum I, nr. 511

Sammendrag av teksten: Regesta Norvegica VIII, nr. 118, 16. april 1392

Avskrift av hele teksten: Diplomatarium Norvegicum I, nr. 539

Rett framgangsmåte ved valg av erkebiskoper

Erkebiskopene var svært mektige og innflytelsesrike personer. Både for kirken og kongemakten var det viktig hvem som satt i stillingen. I 1450 valgte prestene ved domkirken i Trondheim Olav Trondsson som ny erkebiskop, noe Kristian 1. ikke likte. Fem nordiske biskoper og prostene ved de kongelige kapellene avsa dom om at en utvalgt erkebiskop måtte få kongens samtykke før valget kunne stadfestes av paven. Valget av Olav var derfor ikke lovlig. Først ved neste valg i 1458 kunne Olav innta erkebispestolen.

nr 46a.jpg
Erkebiskopene var svært mektige og innflytelsesrike personer. Både for kirken og kongemakten var det viktig hvem som satt i stillingen. I 1450 valgte prestene ved domkirken i Trondheim Olav Trondsson som ny erkebiskop, noe Kristian 1. ikke likte. Fem nordiske biskoper og prostene ved de kongelige kapellene avsa dom om at en utvalgt erkebiskop måtte få kongens samtykke før valget kunne stadfestes av paven. Valget av Olav var derfor ikke lovlig. Først ved neste valg i 1458 kunne Olav innta erkebispestolen.
Kilde: Riksarkivet Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 46a

Diplomet på Digitalarkivet: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 46a

Avskrift av hele teksten: Diplomatarium Norvegicum VIII nr. 343, 7. august 1450

Messe for konge og dronning

Kristian 1. ble tatt norsk konge i Bergen i 1450. Der ble det også inngått en avtale med biskopen og presteskapet ved domkirken i byen. Hver dag til evig tid skulle holdes messe med forbønn for kong Kristian og dronning Dorothea, deres foreldre og etterkommere, for det norske riksrådet og for alle kristne. Til gjengjeld ga kongen hele Hardanger i len til biskopen og prestene. Alle rettigheter og inntekter som kongen hadde krav på skulle de geistlige få så lenge avtalen ble overholdt.

nr 48.jpg
Kristian 1. ble tatt til norsk konge i Bergen i 1450. Der ble det også inngått en avtale med biskopen og presteskapet ved domkirken i byen. Hver dag til evig tid skulle det holdes messe med forbønn for kong Kristian og dronning Dorothea, deres foreldre og etterkommere, for det norske riksrådet og for alle kristne. Til gjengjeld ga kongen hele Hardanger i len til biskopen og prestene. Alle rettigheter og inntekter som kongen hadde krav på, skulle de geistlige få så lenge avtalene ble overholdt.

Kilde: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr.48.

Diplomet på Digitalarkivet: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 48

Avskrift av hele teksten: Diplomatarium Norvegicum I nr. 813, 9. september 1450

Konkurrerende kongsemner

Etter at Kristoffer av Bayern døde i 1448 var det ulikt syn blant norske stormenn om hvem som skulle bli ny konge i Norge. Noen støttet den danske Kristian 1., andre støttet den svenske kong Karl. I 1449 invaderte Karl Norge og ble først valgt til konge og deretter kronet av erkebiskop Aslak Bolt. Men det var Kristian som til slutt vant fram. I 1453 erklært representanter for trønderne at valget av Kristian var gyldig og at Karl ikke var rettmessig konge.

nr 51a.jpg
Etter at Kristoffer av Bayern døde i 1448 var det ulikt syn blant norske stormenn om hvem som skulle bli ny konge i Norge. Noen støttet den danske Kristian 1., andre støttet den svenske kong Karl. I 1449 invaderte Karl Norge og ble først valgt til konge og deretter kronet av erkebiskop Aslak Bolt. Men det var Kristian som til slutt vant frem. I 1453 erklærte representanter for trønderen at valget av Kristian var gyldig og at Karl ikke var rettmessig konge.
Kilde: Riksarkkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 51a.

Diplomet på Digitalarkivet: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 51a

Avskrift av hele teksten: Diplomatarium Norvegicum VIII, nr. 349, 1. juni 1453

Arveprinsen

Kong Hans ønsket å være sikker på at sønnen Kristian skulle få følge ham på tronen. Derfor krevde han at riksrådene skulle garantere dette mens han selv var i live og kunne påvirke utfallet av et valg. Den 25. juli 1489 erklærte det norske riksrådet at de valgte og samtykket til at Kristian skulle bli konge når faren døde.

nr 58.jpg
Kong Hans ønsket å være sikker på at sønnen Kristian skulle få følge ham på tronen. Derfor krevde han at riksrådene skulle garantere dette mens han selv var i live og kunne påvirke utfallet av et valg. 25. juli 1489 erklærte det norske riksrådet at de valgte og samtykket til at Kristian skulle bli konge når faren døde.
Kilde: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 58.

Diplomet på Digitalarkivet: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 58

Avskrift av hele teksten: Diplomatarium Norvegicum II, nr. 955, 25. juli 1489

Kong Kristian kastes

I 1523 flyktet Kristian 2. til Nederland og Frederik 1. ble ny konge. Men Kristian ga ikke opp, og høsten 1531 kom han til Norge for å ta tilbake kongemakten. Her fikk han støtte av erkebiskop Olav Engelbrektsson og flere stormenn, men erobringsforsøket mislyktes. Ved et møte i Trondheim i november 1532 sa de tilstedeværende riksrådene opp sin troskap til Kristian og avla fornyet ed til Frederik.

nr 82.jpg
I 1523 flyktet Kristian 2. til Nederland, og Frederik 1. ble ny konge. Men Kristian ga ikke opp, og høsten 1531 kom han til Norge for å ta tilbake kongemakten. Her fikk han støtte av erkebiskop Olav Engelbrektsson og flere stormenn, men erobringsforsøket mislyktes. Ved et møte i Trondheim i november 1532 sa de tilstedeværende riksrådene opp sin troskap til Kristian og avla fornyet ed til Frederik.
Kilde: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 82.

Diplomet på Digitalarkivet: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 82

Avskrift av hele teksten: Diplomatarium Norvegicum IX, nr. 729, 7. november 1532

Tilbake i folden

Under den nordiske syvårskrigen 1563-1570 rykket svenske styrker flere ganger inn i Norge. I 1567 ble store deler av Østlandet inntatt, og befolkningen ble tvunget til å avlegge ed til den svenske kongen. Frederik 2. var villig til å tilgi frafallet hvis nordmennene hyllet ham på nytt. Den 29. mai var hele representanter for allmuen i Vestfold i Oslo. Med to opprakte fingre og ydmykt knefall takket de kong Fredrik før de hyllet ham og avla løfte om evig troskap.

nr 104c.jpg
Under den nordiske syvårskrigen (1563–70) rykket svenske styrker flere ganger inn i Norge. I 1567 ble store deler av Østlandet inntatt, og befolkningen ble tvunget til å avlegge ed til den svenske kongen. Frederik 2. var villig til å tilgi frafallet hvis nordmennene hyllet ham på nytt. 29. mai var representanter for allmuen i Vestfold i Oslo. Med to fingre i været og ydmykt knefall takket de kong Frederik før de hyllet ham og avla løfte om evig troskap.

Kilde: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 104c.

Diplomet på Digitalarkivet: Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter, nr. 104c

Avskrift av hele teksten: Diplomatarium Norvegicum XXII nr. 546, 29. mai 1567

Av Tor Weidling, førstearkivar i Arkivverket.