En nesten utradert familie
I forbindelse med arveoppgjør var det viktig å vite hvem som hadde levd lengst, spesielt etter Svartedauden, som rammet Norge i 1349-50.
I dette brevet fra 1350 svor Sigrid Toraldsdatter på at Torgeir hadde overlevd både sin far og sin mor og alle sine søsken, men at Groa Bjarnesdatter likevel døde senere. Brynjulv på Vad og Arnstein på Hundstad svor, etter vitnesbyrd av Peter Einarsson og Torgunn Helgesdatter, at Groa døde sist. Kvinners vitnemål bar like stor vekt som menns i Norge på denne tida.
Svartedauden var en pandemi. Man regner med at mellom høymiddelalderens befolkningsmaksimum omkring år 1300 og senmiddelalderens befolkningsminimum ca. 1500, ble Norges befolkning redusert med 63 %. Dette skyldtes ikke Svartedauden alene, men et komplekst årsaksforhold med kilmaforverring og senere epidemier som noen av faktorene. Vi har få direkte spor etter Svartedauden i Riksarkivets samling av middelalderdiplomer, men vi ser at det ble satt opp flere testamenter høsten 1349 enn tidligere.
Vitnemålet over er trykt med originaltekst i Diplomatarium Norvegicum. Teksten er også gjengitt i en kort, modernisert form i Regesta Norvegica, år 822-1390.