Riksarkivet, PA-0132 Frants Beyer /F/L0001
Edvard Griegs brev til vennen Frants Beyer 1893
Edvard Griegs brevveksling med sin nærmeste og mest fortrolige venn Frants Beyer var viktig for dem begge. De to skriver om alt, store begivenheter og hverdagens gleder og prøvelser, om følelser og opplevelser, om musikk i alle slags former – og om lykken over å få oppleve et slikt vennskap som deres.
Brevet fra København 24. november 1893 inneholder det meste:
Lovprisning av vennen
«... ja, Gud hjælpe mig sidder jeg ikke her oppe på min ensomme Hybel i 4de Etage og – hyler. Når du vidste, hvor de Tårer gjør meg godt, så vilde Du tilgive mig dette con molto sentimento. Det er også bare Du, Frants, som er istand til at fremkalde dem.»
Forargelse over Pressen
«Igåraftes var stor Fest for Jonas Lie, hvortil man havde været uhøflig nok til hverken at tilsige [Johan] Svendsen eller mig. Arrangementet lå i Hænderne på Politiken. – Man skal altså gjøre Kur til Pressen nu, forat få Lov til at være med i Fest for en stor Landsmann, med hvem jeg ovenikjøbet står på en venskabelig Fod.»
Kommunikasjon gjennom musikk
Midt i brevet, midt i forargelsen og raseriet over pressen og verden, utbryter han:
Og så kommer hele Gjendines bådnlåt, bearbeidet og harmonisert – som en balsam for opphissede sinn og trange forhold – og han avslutter med: «Ja, det var Noget det!»
Og tilslutt et lite hjertesukk
«Jeg begynder at komme i Stemning om Dagen, men nu kommer Nina hjem og så er den Glæde forbi. Ja, Du, der er mange rare Sandheder, f. Ex. den, at når man er rigtig glad i sin Kone, så er det forbistret bra at bli af med hende en 6 Ugers Tid! Kjærligst Din Edv.»
Gjendines bådnlåt kom ut tre år senere i samlingen Norske folkeviser, op. 66. Øverst på tittelbladet står det «Til Vennen Frants Beyer».