En lystig skarpretter?

Bokbyen Trondheim

Den byen danskfødte Frantz Wilhelm Stengel kom til som skarpretter i 1768, var på mange måter en svært så internasjonal bokby. I Trondheim ble det drevet handel, og flere av kjøpmennene i byen opparbeidet seg store boksamlinger. Kjøpmannen Thomas Angel (1692-1767), for eksempel, etterlot seg nærmere 7000 bøker fra inn- og utland. De geistlige boksamlingene i byen var også svært store. Flere av bøkene kom dessuten langveis fra: enkelte av bøkene i trondhjemske boksamlinger anno 1800 var faktisk trykket i Nord-Amerika.
 

Trondheim var dessuten en kunnskapsby. Her satt biskopen og vitenskapsmannen Johann Ernst Gunnerus (1718-1773), og også historikeren Peter Frederik Suhm (1728-1798) holdt til i Trondheim en lengre periode. Det samme gjorde Gerhard Schøning (1722-1780). Sammen grunnla disse tre dessuten Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Det er kanskje ikke uten grunn at brorparten av alle trykte auksjonskataloger fra siste halvdel av 1700-tallet er trykket i Trondheim.   

Skarpretteren 

Frantz Wilhelm Stengel (født 1745) var sønn av skarpretteren i Ålborg, og han tiltrådte som skarpretter i Trondheim i 1768. Året etter tiltredelsen, nærmere bestemt den 11. oktober 1769, giftet Stengel seg med Anna Margaretha Lengerken. I sin periode som skarpretter i Trondheim henrettet Stengel flere forbrytere, deriblant Margrete Halstad og Dordi Brynildsdatter for barnemord, samt Ole Baardsen, Margrete Restad og Marit Syversdatter Karmhus for mord. Stengel utførte etter sigende også en av de siste henrettelsene med sverd i Trondheim, nemlig da Erik Rokstad ble henrettet i 1775. 

 

Selv om Frantz Wilhelm Stengel var skarpretter, så var han likevel en å regne med i det trondhjemske bysamfunnet. Som skarpretter var han embetsmann, og han hadde også ærestittel. Da Stengel giftet seg, ble han for eksempel kalt Sr. Wilhelm Stengel. Som flere andre skarprettere var Stengel også vaksinatør, og han virket dessuten som lege. Erik Petersen, som etterfulgte Stengel som skarpretter enten i 1795 eller i 1796, virket også som lege, og drev dessuten med salg av melk og fløte. Petersen giftet seg den 27. august i 1795 med Wilhelmine Margarethe Stengel Ancher, og som vitne til seansen stilte Frantz Wilhelm.  

En velholden skarpretter 

I 1795 ble en katalog med tittelen Fortegnelse Paa nogle Meubler, Gang-Klæder og endeel Bøger m. v. som bliver bortsolgt i Hr. Stengels Huus i Tronhjem den / Februar førstkommende. På tittelbladet nevnes det kun at bøkene var eid av Hr. Stengel. Da det ikke var andre Stengeler i Trondheim i perioden, tilhørte boksamlingen mest sannsynlig Frantz Wilhelm Stengel. Grunnen til at bøkene ble solgt, var mest sannsynlig at Stengel selv nå som Petersen overtok som skarpretter reiste tilbake til Danmark. I alle fall dukker han og konen Anna Margaretha opp i folketellingen for Odense i 1801.

Stengel må ha vært relativt velholden, i alle fall sammenlignet med vanlige folk. I den danske folketellingen av 1801, karakteriseres han som «Husbonde forhen skarpretter, lever af sine milder». Den bortauksjonerte boksamlingen peker også på at Stengel må ha hatt penger. Totalt inneholdt auksjonskatalogen rundt 450 bøker, og sammen med den ble det til og med lagt ut for salg «en Stoel med Skruer at indbinde Bøger med». Tydeligvis bandt altså Stengel også inn bøker.

En underholdende boksamling

Flere av bøkene i auksjonskatalogen fra 1795 viser at Stengel naturlig nok var interessert i anatomi. Blant annet eide han Lorenz Heisers Medisinische, chirurgische und anatomische Wahrnehmungen, tykket i Rostock i 1753, og Johann Fridrich Henchels Samling medizinsche und chirurgische Anmerkung, trykket i Berlin i 1747. Flere av bøkene var også rene anatomiske verker, som for eksempel Johan Weslings Anatomie og Thomas Goulards Chirurgische Werke. Sett ut fra boksamlingen, var Stengel tydeligvis mer interessert i anatomi og kirurgi enn i indremedisin.

Brorparten av bøkene i auksjonskatalogen etter Stengel var imidlertid ikke av medisinsk-anatomisk art. En hel del av bøkene var, med unntak av blant annet religiøs, filosofisk og historisk litteratur, såkalt underholdningslitteratur i form av diktsamlinger, småhistorier og romaner. Titler som inneholdt ord som «komiske Tildragelser», «et Syngestykke», «historiske Merkverdigheter» og «ein Lustspiel», viser at Stengels samling var representert med et stort utvalg skjønnlitterær litteratur. Blant annet eide skarpretteren historien om Fanny Murray, en av de mest kjente kurtisanene i England på 1700-tallet. Stengel eide også verkene til den franske komediedikteren Moliere (i.e. Jean-Baptiste Poquelin). Tydeligvis må Stengel ha vært en mann med sans for det underholdende, ja kanskje var han til og med også en ganske så lystig mann.   

Av Gina Dahl. Hun er religions- og bokhistoriker og er ansatt som arkivar i Arkivverket, Statsarkivet i Bergen.