ENG
Spørreskjema for jøder_Alexander Scarff

En jødisk familie fra Hønefoss

I oktober 1942 ble Alexander Scharff og hans to sønner Jacob og Julius ført i fangenskap til Berg interneringsleir ved Tønsberg. De fleste av jødene ble etter kort tid transportert videre til konsentrasjonsleire i tyskokkuperte områder. Både Alexander Scharff og begge sønnene omkom i konsentrasjonsleiren i Auschwitz. Hans kone og datter overlevde.

Alexander Moses Scharff

Alexander Scharff og hans familie flyttet til Hønefoss i 1915, da han etablerte seg med forretning i byen. Scharff var en av flere jødiske immigranter som kom til Norge fra Øst-Europa på begynnelsen av 1900-tallet. Familien besto av Alexander (Alex), hans hustru Gjertrud (Gitel) og barna deres, Cecilie, Jacob, Herman og Julius. Datteren Jessy ble født på Hønefoss. Alexander Scharff og hans familie flyttet til Hønefoss i 1915, da han etablerte seg med forretning i byen. Scharff var en av flere jødiske immigranter som kom til Norge fra Øst-Europa på begynnelsen av 1900-tallet. Familien besto av Alexander (Alex), hans hustru Gjertrud (Gitel) og barna deres, Cecilie, Jacob, Herman og Julius. Datteren Jessy ble født på Hønefoss.

Registrering av jøder

6. februar 1942 sendte det norske Sikkerhetspolitiet et rundskriv til politimestere over hele landet. I dette rundskrivet får de lokale politistasjonene beskjed om at de skal innhente opplysninger fra de jødiske personene i deres distrikt, via spørreskjema. Ved Ringerike politikammer mottar de denne beskjeden, og lager en oversikt over de jødene som befinner seg i distriktet. De fleste politimestere ante vel at det var ett eller annet i gjære, men politikamrene kartla likevel den jødiske befolkningen i Norge.

Arkiv: Ringerike politikammer, okkupasjonen-krigshandlinger, eske 5.
Arkiv: Ringerike politikammer, okkupasjonen-krigshandlinger, eske 5.

Familien Scharff registreres ved Ringerike politikammer

Det var utarbeidet egne spørreskjema som jødene skulle fylle inn med opplysninger om seg selv og sin bakgrunn. Av skjemaet til Alexander Scharff kan vi se hva slags informasjon myndighetene mente det var relevant for jødene å opplyse om. 

Skjemaet ser i stor grad ut til å fokusere på næringsgrunnlag og hva jødene i Norge levde av. Vi vet at det gjennom flere hundreår fantes fordommer som gikk på at jøder kun var ute etter penger og ikke var til å stole på, og jødene ble syndebukkene for den generelle misnøyen til ”folk flest”. Nazistene og andre antisemitter yndet å framstille jødene som griske utbyttere, og det er derfor ikke overraskende at skjemaet var fokusert på næringsgrunnlag.

Spørreskjemaet kan nok framstå som en ufarlig formalitet, men vi vet at disse ”formalitetene” førte til en grusom skjebne for familier med jødisk bakgrunn.

Spørreskjema for jøder_Alexander Scarff
Spørreskjema for jøder_Alexander Scharff s.2

Spørreskjema for jøder_Alexander Scharff. s.3
Spørreskjema for jøder_Alexander Scharff s.4

Familien Scharff arresteres

I journalen for Ringerike politikammer ser vi at Alexander Scharff og sønnene Jacob og Julius sammen med andre jøder ble ført i fangenskap til Berg interneringsleir ved Tønsberg. De øvrige familiemedlemmene arresteres senere.

Journal-for-politikammer-1

Journaler for politikamrene inneholder opplysninger om skriftlige henvendelser, bl.a. mottatt etterlysning og rapporter i forbindelse med arrestasjon. I margen kan vi se hvordan saken ble ekspedert videre.

Scharff_arrest2

Berg interneringsleir ved Tønsberg

I fangefortegnelsen fra Berg interneringsleir ser vi at Alexander Scharff og sønnene Jacob og Julius ankom leiren 28. oktober 1942. Dette skjedde bare 3 dager etter at Statspolitiet hadde sendt ut melding til alle politikamrene om at jødene skulle arresteres. Berg interneringsleir var opprettet tidligere på året i 1942 i forbindelse med den planlagte aksjonen mot jødene. De fleste av jødene ble etter kort tid transportert videre til konsentrasjonsleire i tyskokkuperte områder. Både Alexander Scharff og begge sønnene omkom i konsentrasjonsleiren i Auschwitz.  

Fangefortegnelsen har foruten navn på fangene også opplysninger om yrke, bosted og fødselsår. Statsarkivet har foruten fangefortegnelsene fra Berg interneringsleir også fangeprotokoller fra ”ordinære” distrikts-, krets- og hjelpefengsler. 

Etter krigen ble Berg først brukt som leir for personer mistenkt for landssvik. Senere ble institusjonen omgjort til fengsel; først som fengsel for unge lovbrytere, senere som kretsfengsel.