Jødeforfølgelsen på Agder
Fem beboere på Agder ble definert som jøder da de ble arrestert under krigen. Hvis man var gift med en ikke-jøde, skulle man ikke deporteres og myrdes. Disse overlevde krigen. Ugifte og de som hadde vært politisk aktive var derimot utsatt.
Gifte
Paul Schles i Lillesand
Paul Schles var fra Latvia og bodde i Lillesand fra noen år før krigen. Han var gift med en ikke-jødisk norsk kvinne. De hadde ingen barn.
Under aksjonen mot de mannlige jødene i Norge 26. oktober 1942 dro politiet i Arendal til Lillesand tidlig om morgenen. Der ble Schles pågrepet og satt inn i Lillesand hjelpefengsel.
Senere samme dag ble han transportert til Arendal og satt inn i hjelpefengselet der.
To dager seinere ble han transportert til Berg interneringsleir ved Tønsberg. Schles var en av dem som slapp fri og havnet i Sverige 2. mai 1945.
Grete Doller og Friedrich Doller i Grimstad
Friedrich Gustav Doller var født i Østerrike i 1894 av jødiske foreldre. Kona Grete Doller var født i Tyskland i 1899. Også hun var jøde. I 1938 kom paret til Norge og slo seg ned i Grimstad i 1940. Der ble mannen ansatt ved Grimstad Gartneris eddikbryggeri.
Høsten 1942 kom den store jødeaksjonen. Men få eller ingen kjente til Dollers jødiske avstamning, og heller ikke hans jødiske kone ble arrestert i 1942. Et år seinere fant imidlertid okkupasjonsmyndighetene ut at både herr og fru Doller hadde jødisk bakgrunn og at det var grunn til å pågripe dem. Paret ble arrestert 14. oktober 1943.
Ekteparet kom til Kristiansand kretsfengsel samme dag, altså 14. oktober. Der ble begge sittende i tre måneder. De to ble sendt videre 15. januar 1944 til Grini. Friedrich Doller ble overført 16. februar samme år fra Grini til Berg interneringsleir ved Tønsberg, men ble så tilbakeført til Grini 4. april samme år.
Den 10. august 1944 ble ekteparet Doller tatt ut av Grini sammen med flere andre fanger og fraktet ut av landet. Paret havnet blant annet i konsentrasjonsleir i Stutthof ved Gdansk i Polen. I slutten av januar 1945 nærmet russerne seg østfra, og Stutthof ble evakuert. Fangene ble beordret andre steder fram til krigens slutt.
Sommeren 1945 var ekteparet tilbake i Oslo. De dro til Grimstad igjen, men flyttet fra Norge i 1947.
Viktor Fischer i Oddernes
Første halvår 1942 skulle jødene i Norge fylle ut et spørreskjema. Skjemaene ble grunnlaget for arrestasjonslister som ble brukt ved aksjonene mot jødene i oktober og november samme år.
Skjemaet skulle fylles ut i tre eksemplarer. Det ene eksemplaret finner man i noen tilfeller i politiarkivet, slik som i dette tilfellet.
Her er første side av spørreskjemaet som Victor Fischer har fylt ut. Fischer ble arrestert flere ganger under krigen, men overlevde fordi han var gift med en ikke-jødisk kvinne.
Fischer var tekstiltekniker ved Nye Høie Fabrikker på Mosby i Oddernes.
Bernhard Kletzewski i Kvinesdal
Under den store aksjonen mot jødiske menn høsten 1942 ble Bernhard Kletzewski arrestert 26. oktober og kom med transport fra Flekkefjord til politiet i Kristiansand. Der ble han satt inn i kretsfengselet samme dag.
Derfra ble han sendt videre 31. oktober. Han ble ført til Berg interneringsleir og satt fengslet der fra 1. november og ut krigen.
Ugifte
Heinrich Kolnitzanski
Henrick Cheim Kolnitzanski bodde på Agder noen måneder i 1941-1942 for å arbeide i et firma på Møvik utenfor Kristiansand. Han var født i Warszawa i Polen i 1919.
I midten av mars 1942 hadde Kolnitzanski fått oppholdstillatelse fram til 17. mai. I slutten av mars valgte han å dra tilbake til Oslo. Siden han ikke passet på å melde seg for politiet i Oslo, ble det laget en etterlysning. Den ble trykt i Polititidende for 2. juni 1942. Der ble statsløs jøde Cheim Kolnitzanski ettersøkt for å ha unndratt seg politiets kontroll.
Da jødiske menn skulle arresteres i slutten av oktober, slapp ikke Kolnitzanski unna. Han ble pågrepet 26. oktober 1942 og satt inn i Bredtveit. Derfra ble han overført til Berg interneringsleir to dager etter. Fire uker seinere ble han fraktet til Oslo sammen med mange andre jødiske menn fra Berg for så å bli deportert med Donau 26. november samme år. Kolnitzanski var den enste jøden fra Agder som ble myrdet, og døde i Auschwitz 13. januar 1943.
Gisela Wilmersdoerffer
Dagen før krigsutbruddet i 1940 mottok Arendal politikammer et brev fra Sentralpasskontoret datert 5. april. Brevjournalen til politiets fremmedkontor viser at henvendelsen gjaldt den tyske jøden Gisela Wilmersdoerffer. Politiet ble bedt om å sørge for at det ble sendt inn flere opplysninger om henne.
Også i august 1939 hadde Sentralpasskontoret henvendt seg i forbindelse med jødinnens oppholdstillatelse. Hun hadde da fått lov til å oppholde seg i Flosta.
Henvendelsen 5. april gjaldt altså bare oppholdstillatelse. Men opplysningene dannet seinere grunnlag for at statspolitiet oppsporte henne under krigen for å finne ut om hun skulle forfølges, dvs. arresteres og deporteres.
Wilmersdoerffer slapp å bli arrestert og deportert på grunn av sykdom.
Politisk aktive og utsatt
Marianne og Paul Hauke
De tyske flyktningene Marianne Spitz og Paul Hauke kom til Kristiansand i 1938. Hun var jøde og født i 1911 i Ratibor. Byen var tysk, men tilhører i dag Polen. Paret giftet seg i Kristiansand i desember 1938.
Begge hadde vært politisk aktive og av den grunn forfulgt i hjemlandet. Da krigen kom, bestemte de seg raskt for å rømme. At hun var jøde, gjorde situasjonen ekstra risikabel.
De ble etterlyst i Polititidende 24. mai 1940. Paret skulle pågripes og sendes til Kristiansand politikammer etter begjæring av det tyske sikkerhetspolitiet. Men de klarte å komme seg til Sverige sammen med det lille barnet.
Etter hvert fikk Sentralpasskontoret kjennskap til at ekteparet Hauke oppholdt seg i Sverige. Etterlysningen kunne derfor tilbakekalles. Etter krigen kom familien tilbake til Kristiansand.
