Loftsrydding i 1939

I Europa var den politiske situasjonen svært spent allerede lenge før 1939, ikke minst på grunn av opprustningen i Tyskland.

I brev 10. januar 1939 bestemte Justisdepartementet at det skulle foretas loftsrydding i Kristiansand luftvernkrets. Brevet er signert Trygve Lie, som da var justisminister, og som seinere ble generalsekretær i FN. Mottaker var politimesteren i Kristiansand, som var ansvarlig for det sivile luftvernet.

Myndighetene visste at loftene var ”samlingsstedet for alt mulig unyttig og brannfarlig skrap som blir liggende i årevis”. Særlig alvorlig ville det bli ”ved nedslag av brannbomber i tilfelle av luftoverfall”. Erfaringen fra andre steder var at de små brannbombene slo gjennom yttertakene og ble liggende på loftene, hvor de kunne forårsake brann.

Gjennom hele året ble spørsmålet behandlet av den lokale luftvernnemnda. I møte 2. november 1939 ble det besluttet av loftsryddingen snarest skulle iverksettes i Kristiansand by. Det var straffbart å ikke følge påbudet om rydding. Planen bygget på erfaringer som ble høstet under loftsryddingen i Oslo.

Statsarkivet i Kristiansand, Sjøfartsmuseet, Norsk Teknisk Museum og Norsk Folkemuseum bekjentgjorde at huseierne måtte være oppmerksomme på det som var av interesse for disse institusjonene.

Loftsryddingen i Kristiansand foregikk 4.-7. desember 1939. Nå hadde krigen allerede begynt. Det er vanlig å si at 2. verdenskrig startet 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen. Frankrike og Storbritannia erklærte Tyskland krig få dager etter.

I arkivet for Kristiansand sivilforsvarskrets er det mye stoff om blant annet luftvern for årene 1938-1945. Blant annet finnes disse fotografiene fra loftsryddeaksjonen.

Arkiver i fare

Det som folk ville beholde selv, måtte plasseres i kjelleren.

Bildet ser ut til å være tatt utendørs. Kanskje er det et eksempel på at et uerstattelig arkiv ble lagt til bortkjøring og brenning.

I avisannonser i forveien varslet Statsarkivet i Kristiansand om at gamle protokoller, regnskapsbøker, dokumenter, almanakker og annet som kunne ha historisk verdi, ikke måtte kastes før det var gitt melding.

Likevel oppdaget man på dynga en forhandlings-protokoll for en av fagforeningene i byen. Den ble berget fra bålet.

Papirer kastes

Avisene skriver disse dagene at ”papir” var blant det som dominerte på lassene til avfallsplassen.

Det ble kastet mengder av bøker, aviser og andre trykksaker. Noe av det som her står og venter på bortkjøring, kan ha vært gamle, sjeldne publikasjoner.

Avisene melder om blant annet salmebok fra 1837 og 1845. En bok som det ble slagsmål etter, var "Den unge hustru. Hemmeligheten ved et lykkelig ekteskap".

Tømming på Hestheia

Det som ble fjernet fra loftene, ble kalt ”skrammel”. 

Skrammel som skulle kastes, ble kjørt til en opplagsplass på Hestheia ved Kongsgård rett utenfor byen. Det ble kjørt 252 lass.

Tremøbler, tekstiler, papir og annet ble brent på et stort bål som flammet alle de fire dagene.

Utslitt innbo

Kulturinstitusjoner skulle få kjøpe verdigjenstander som ble kastet. Det var mye som kom for dagen, blant annet en Stradivarius fiolin fra 1773. Riktignok ble det diskusjon om fiolinen var en ekte Stradivarius.

Av annet som ble kastet, var mengder av svære, gammeldagse gasslykter som hadde hengt i bestestuene.

Her inspiseres diverse gjenstander for å se om det er noe brukbart.

Barnevogner

Det ble kastet mange barnevogner fra før og etter 1900.

Gamle kister kom stadig for dagen. Om denne kisten inneholder dagbøker, brev, fotografier eller andre uerstattelige kilder, får vi aldri vite.

Som vi ser av armbindet til den ene mannen, tilhørte han det sivile luftvernet.

Tauverk

Oppfliset tauverk var den rene lunta og kunne lett antennes.

Hvis det ble kastet ski, staver og annet som barn kunne bruke, skulle det overlates til folkeskolene til utdeling blant ubemidlede skolebarn.

Gassflasker

Også store maskiner og apparater, som kanskje ikke hadde vært på loftet, ble fjernet. Muligens ble dette kjørt bort fra byen fordi det kunne inneholde gass.

Jernskrammel

Man benyttet også anledningen til å kvitte seg med ødelagte sykler. 

Ubrukelig jernskrammel kunne man i stedet selge til skraphandlere.

Alt jernskrammel som likevel havnet på Hestheia, fikk skraphandlerfirmaet Carl Hansens Eft. - Nils A. Rønning - kjøpe for 700 kr.

Blant annet havnet det mange jernsenger på dynga.

Kontrollørene

Her er noen av de sentrale mennene i ryddeaksjonen.

Vi vet dessverre ikke nøyaktig hvem alle mennene på disse bildene er.

Politifullmektig Anders Eckhoff var sekretær for det sivile luftvernet i Kristiansand. Ingeniør Haslerud ved Stadsingeniørkontoret, som var brannsjef, var medlem av luftvernnemnda. Politikonstablene Lund og Front deltok som kontrollører på vegne av luftvernkontoret. Skraphandler Nils A. Rønning hadde ansvar for å plukke ut metall på dynga.

Trolig er noen av dem på bildene.

Hvem vet - kanskje loftsryddingen forhindret noen branner da det smalt i byen fire måneder senere.