Hva gjorde våre besteforeldre under krigen?

Opplysninger om felttoget i 1940 finnes i arkivet Forsvarets krigshistoriske avdeling, som oppbevares i Riksarkivet. Her finnes rapporter fra et stort antall befalingsmenn og enkelte menige og sivile, rester av feltarkiv og korrespondanse i tilknytning til dette.

På grunnlag av dette materialet utga Forsvarets krigshistoriske avdeling, sammen med Gyldendal Norsk Forlag, en bokserie kalt Krigen i Norge 1940. Her finner du grundige framstillinger av kampene på de ulike avsnittene. Bøkene er tilgjengelige i Riksarkivet og på lokale bibliotek. Materialet inneholder ikke lister over menige mannskaper og korporaler, men i arkivet etter Forsvarsdepartementet finnes lister fra de fleste regimentene over mannskaper som var kvalifisert til Deltakermedaljen. Disse listene har normalt ikke andre opplysninger enn mannskapenes nummer, navn og hjemadresse. De er publisert åpent på Digitalarkivet.

For å identifisere hvilken enhet, regiment og kompani et mannskap tilhørte, kan opplysninger finnes i skjemaene der mannskapene søkte om erstatning for tapte sivile effekter. Disse finnes i arkivet etter Justisdepartementet, Oppgjørsavdelingen, Effektkontoret.

De norske styrkene som overga seg til tyskerne under kampene i 1940 ble holdt internert inntil alle norske styrker i Sør-Norge kapitulerte. Arkivverket oppbevarer ikke arkiv fra denne interneringen, og vi har heller ikke kjennskap til om opplysninger vil finnes i tyske arkiver.

En del norske styrker valgte våren 1940 å overgi seg til svenske myndigheter i stedet for tyske. Disse ble internert i Sverige og tilbakesendt til Norge etter at kamphandlingene var avsluttet. Opplysninger finnes i arkivet RAFA-2017 Forsvarets krigshistoriske avdeling, serie Yf, eske 204, 205, 205A og 205B. Disse er åpent tilgjengelig på Digitalarkivet.

Opplysninger finnes i arkivet etter Den Norske Finlandskomiteen, som oppbevares i Riksarkivet. Arkivet inneholder rapporter og protokoller i forbindelse med opprettelse, drift og avvikling, samt møteprotokoller. Det finnes også korrespondanse, regnskapsmateriale og dokumenter vedrørende den svenske organisasjonen. Arkivet inneholder ellers troppefortegnelser, reiserapporter og en del avisutklipp.

Arkivverket oppbevarer ikke arkiver fra motstandsbevegelsen. Det lille som finnes, oppbevares ved Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning.

Riksarkivet oppbevarer bare fragmenter av tyske politi-, domstols- og fengselsarkiv fra Norge under andre verdenskrig. Det meste ble tilintetgjort i maidagene 1945. Det som finnes bevart av fangekort og fangebøker er skannet og finnes tilgjengelig på Digitalarkivet.

En totaloversikt over alle fanger finnes i Kristian Ottosen (red.): Nordmenn i fangenskap 1940–1945, som er tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket.

Noen av våre sentrale registre om politiske fanger under andre verdenskrig er tilgjengelige på Digitalarkivet:  

• Spørreskjema for tidligere politiske fanger fra mai 1945, for opplysninger om arrest og fangenskap for de som ble sittende fengslet fram til frigjøringen.
  Av hensyn til personvernet kan vi ikke legge alle dokumentene åpent ut, men du kan be om en tidsavgrenset tilgang om du har eller lager en brukerkonto i Digitalarkivet. Send en henvendelse til oss på skjemaet «Andre henvendelser». 
• Statspolitiets hovedregister over 80 000 personer de undersøkte fra sommeren 1943. Av hensyn til personvernet kan vi ikke legge alle registerkortene fra spørreskjema og hovedregisteret åpent ut, men de fleste er tilgjengelige. Du kan be om tilgang. Om du har eller lager en brukerkonto i Digitalarkivet og retter en henvendelse til oss, kan du få en tidsavgrenset tilgang. Bruk skjema «Andre henvendelser». 
• Folkedomstolens sakregister har til sammen 750 saker, de startet i januar 1941 å dømme de som var mot okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling. Det er tre forskjellige registre med saker som ble tatt opp i retten. Av de som ble tiltalt i disse sakene, ble omtrent en fjerdedel krigsfanger. 

Statspolitiet overlot alle alvorligere saker til tysk politi, men i enkelte mindre saker - hovedsakelig fra det sentrale østlandsområdet - finnes det dokumenter fra i arkivet etter Hovedkontoret og Osloavdelingen. I mange tilfeller ble imidlertid disse sakene tatt ut under etterforskningen av statspolitifolk og lagt i deres sak i landssvikarkivet. For å kunne finne slike saker, må man vite hvilken landssviksak den ble lagt i.

Arkivverket oppbevarer ikke arkiv etter fangeleire i Tyskland eller andre okkuperte land. Unntaket er kopier av en del fangekort fra tukthuset i Fuhlsbüttel. Rapporter fra de norske offisersfangene i Tyskland finnes i arkiv RAFA-2017 Forsvarets krigshistoriske avdeling, serie Yf, eske 201, 202 og 203, som er åpent tilgjengelig på Digitalarkivet

Om tyske domstoler i Norge: se artikkel i Arkivmagasinet 1/15 s. 28.

Et alfabetisk register over ankomne flyktninger er tilgjengelig på Digitalarkivet. For alle flyktninger, unntatt små barn som fulgte sine foreldre, finnes registreringskort med opplysninger om adresser i Sverige. For de fleste hovedpersoner i rømte familier, samt personer som kom alene over grensa, finnes normalt også en rapport etter politiavhøret som ble tatt opp ved ankomst, en såkalt Kjesäterrapport. Materialet er digitalisert og publisert på Digitalarkivet. Det er derimot klausulert, som betyr at du ikke selv kan lete i det, men i stedet må sende en henvendelse om oppslag/undersøkelser. Det kan du gjøre her. De fleste menn ble innrullert i Reservepolitiet.

Registre over nordmenn som kom til Storbritannia under krigen er tilgjengelig på Digitalarkivet. I januar 1941 etablerte norske myndigheter et eget kontor i Forsvarsdepartementet, Mottakersentralen, med oppgave å registrere alle ankomne norske statsborgere.

Opplysninger finnes på registreringskortene for flyktninger. På Kjesäter-kortene kan du se hvilke forlegninger mannskapene har vært ved, men ikke hvilken bataljon de tilhørte.. 

Arkivet etter Reservepolitiet i Sverige er omfattende, og omfatter også deler av bataljonsarkiver. Det finnes en papirkatalog i Oslo, slik at materiale kan bestilles til bruk på lesesalen der. Materialet er imidlertid ikke ordet slik at man, innenfor en rimelig arbeidsinnsats, kan identifisere opplysningene om det enkelte mannskap. Store deler av materialet er ikke fritt tilgjengelig før det blir 80 år, da det inneholder opplysninger om straffbare forhold samt helseopplysninger taushetsplikt fortsatt kan gjelde for.  
Boken Den glemte armé, av Anders Johansson (Damm 2007), har en oversikt over forlegningene og hvilke styrker som var til opplæring/forlegning i disse. Johansson har ingen opplysninger om avviklingen og overføringen av styrkene til Norge. Noen få opplysninger om dette finnes i Ole Kr. Grimnes: Et flyktningsamfunn vokser fram (Aschehoug 1969). Hovedtrekkene synes å være at det var ni bataljoner, overført til hver sin del av Norge i mai 1945.

Andre lesetips kan være Kåre Berg: De norske polititroppene i Sverige 1943–1945 (Utgitt av Forsvarsdept. i 1983, Poul Borgen og Thor Hofsbro: Norske polititropper i Sverige/Norge 1943–1945 (Oslo 2006) og Nils Borchgrevink: Polititroppene i Sverige 1943–1945 (Oslo 1968)

Nortraship var en skipsfartsorganisasjon under den norske eksilregjeringen i London. Det meste av den norske handelsflåten havnet her, og det ble også bygget et stort antall fartøy under krigen, samtidig som mange fartøyer gikk ned. Riksarkivet oppbevarer omfattende arkiver etter Nortraship, men opplysninger om enkeltmannskaper må i hovedsak søkes i andre arkiver. Du finner mer informasjon under krigsseilere.

For den delen av handelsflåten, samt kystflåten, som var underlagt tyske myndigheter og NS-myndighetene, finnes få opplysninger. Mannskapslister finnes ikke, men noen opplysninger for den første tiden kan finnes i materiale fra sjøinnrulleringen. Dette oppbevares i statsarkivene.

Omfattende, men ikke komplette, arkiver etter de enhetene som sto under eksil- (London-)regjeringens kommando oppbevares i Riksarkivet. Det vil i de fleste tilfeller finnes opplysninger om hvilken enhet et mannskap tilhørte, men i liten grad opplysninger om hva mannskapene var med på. Best er dokumentasjonen for flyverne.

Arbeidstjenesten var en form for militærtjeneste for de årgangene som ikke ble kalt ut til Forsvaret under krigen. Riksarkivet oppbevarer et arkiv etter Arbeidstjenesten, der det blant annet finnes personellmapper på befal. Disse var normalt medlemmer av Nasjonal Samling. Opplysninger om menige mannskaper finnes ikke.

Se nordmenn i tysk tjeneste og landssvikarkivet.

Ble regnet som frontkjempertjeneste. Se nordmenn i tysk tjeneste og landssvikarkivet.

Ble regnet som frontkjempertjeneste. Se landssvikarkivet.

Nesten alle som var medlemmer av Nasjonal Samling under krigen, fikk en landssviksak etter frigjøringen. Se landssvikarkivet. Medlemskap i Nasjonal Samling før krigen var ikke straffbart. Opplysninger her kan finnes i privatarkiv etter Nasjonal Samling. Omfattende medlemskartoteker oppbevares i Riksarkivet og er tilgjengelige på Digitalarkivet. 

Vær særlig oppmerksom på serien «Topografisk medlemskartotek», der du finner kort på medlemmene i samme lokallag samlet. Dessverre mangler Oslo, Namdal og Helgeland i denne serien. På grunn av personvernet kan vi ikke legge disse seriene åpent ut, men om du oppretter en brukerkonto – om du ikke har gjort det før – og retter en henvendelse til oss, vil du få en tidsavgrenset tilgang. Inntil videre bruk skjema «Andre henvendelser»

Dersom man ble dømt for landssvik, det vil si hjelp til tyskerne eller NS, eller krigsforbrytelser, vil opplysninger finnes i landssvikarkivet. Mange ble imidlertid dømt for brudd på prisforskriftene eller for alminnelige straffbare forhold. Slike saker må søkes i arkivene etter politi og domstoler.

Dei norske kvinnene som hadde hatt nære forhold til tyskarane under krigen 1940-1945 kunne bli utsette for trakassering av andre nordmenn etter krigen, men også for reaksjonar frå det offentlege Norge.

Dei kunne bli melde til politiet og internert i eigne leirar. Grunngjevinga var som regel at dei skulle vernast mot mobben, men også at ein skulle verne samfunnet mot kjønnssjukdommar. Der skal ha vore omtrent 40 interneringsleirar. Når det gjeld arkivmateriale etter desse er dessverre mykje gått tapt, men noko er hamna i arkiv som finst i Riksarkivet og statsarkiva.

I nokre tilfelle finst det saker, som regel henlagte, i Landssvikarkivet.

Fekk kvinnene born med ein tyskar, kunne dei få støtte frå den tyske Lebensborn-institusjonen. Då vart det oppretta ei eiga mappe på dei. I dei tilfella kvinna gifta seg med tyskaren og flytte til Tyskland og i dei tilfella barne døydde før frigjeringa vil det som regel finnast ei mappe i arkivet etter Lebensborn. Dette er i Riksarkivet. I dei tilfella der mor og barn blei i Norge, vart mappa sendt frå Sosialdepartementet til fylkesmannen der kvinna budde. Desse mappene kan finnast att i Fylkesmannsarkiva, men dei kan også ha hamna i arkiv etter bidragsfogden der ho budde. Byane hadde eigen bidragsfogd, medan lensmennene hadde oppgåva på landet.

Etter krigen vart det oppretta granskingskommisjonar for unasjonal haldning. Mange vart anmelde her for å vere tyskarjente. Arkiva etter granskingskommisjonane er lokale og finst derfor i kommunearkiv eller Interkommunale arkiv.

Opplysningar om ekteskap inngått under krigen skal finnast i arkivet etter Deutsche Standesamt .

Dei som hamna i Tyskland og ville heim igjen etter krigen, måtte søke til Sentralpasskontoret om dette.

Opplysningar om tyskerjenter er underlagt streng teieplikt. Riksarkivaren har, med heimel i forvaltningslovforskrifta § 11, innarbeidd ein praksis om at teieplikt for opplysningar om «tyskarjenter» skal gjelde til 2030. Teieplikta gjeld ikkje opplysningar om norske kvinner som var gift eller forlova med tyske eller østerrikske soldatar. Grunnen til at årstallet 2030 er sett for frigjeving av opplysningane, er at vi må gå ut frå at samtlege det gjeld er døde då. Teieplikta er ikkje til hinder for at opplysningane kan bli gitt til de omtalte sjølve, jf. forvaltningslova § 13b, første ledd nr. 1, og det er ein innarbeidd praksis at dei også kan bli gitt til barna deira når vedkommande sjølv er død. Førespurnader frå barnebarn og fjernare slektningar vil som hovudregel bli avviste.

Les meir om tyskerjentene her.