Original bildetekst: Tre småjenter fotografert etter at de hadde sett de norske troppene rykke inn i Kirkenes i begynnelsen av november 1944. De lykkelige smilene feier bort alle tegn på de strabaser som befolkningen i Kirkenes-området måtte gjennomgå før tyskerne ble jaget ut. Foto: Ole Friele Backer/NTBs krigsarkiv.
Frigjøring og gjenreisning i Troms og Finnmark
"Krigen er slutt. Tyskerne har overgitt seg. Seiren er vår. Så er da endelig dagen kommet som vi har ventet på, lengtet etter og lagt planer for. Vi er blitt frie mennesker igjen – men er ennå bunnet av vår selvfølgelige disiplin og verdighet så lenge det finnes tyske tropper i landet."
Finnmark og Nord-Troms er vårt lands største katastrofe, og det er så meget mer sørgelig som det var så meningsløst unyttig. … Tromsøs befrielse ble markert imorges med det norske flagg over Sparebankbygningen. … La oss gå sammen inn i framtiden for å bygge en bedre by og lage bedre kår for alle byens innbyggere." Sitatet er hentet fra en avskrift av den siste illegale avisen som kom ut i Tromsø 8. mai 1945 som ligger i arkivet til Tromsø faglige Samorganisasjon.
Øst-Finnmark ble frigjort allerede høsten 1944, da russiske soldater ankom Bjørnevatn 25. oktober 1944. I resten av Troms og Finnmark kom frigjøringen først 8. mai 1945. Den norske regjering i London etablerte allerede i november 1944 kontakt med sivile myndigheter i Øst-Finnmark. I følge fylkesmann Peder Holt hadde det vært uten problemer å samarbeide med de russiske soldatene.
Gjenreisning Nord-Troms og Finnmark
Resten av Finnmark og Troms opplevde dramatiske hendelser de siste krigsmånedene. Evakuering og nedbrenning av Finnmark og bombing av mange steder under krigen førte til at landsdelen måtte bygges opp igjen. Selve gjenreisningen tok mange år. Mange midlertidige løsninger ble permanente. I de aller fleste arkivene vi har vil man finne dokumentasjon på ulike sider av gjenreisningen og hvordan den påvirket befolkningen i Troms og Finnmark.
Tromsdalen fangeleir
I 1942 ble Tromsdalen fangeleir bygget på Krøkebærsletta på fastlandet, like øst for Tromsøya og det som den gang utgjorde Tromsø by. Leiren skulle erstatte Sydspissen leir sør på Tromsøya som hadde som hadde vært i bruk siden juni 1941. Antall fanger var på det meste rundt 250.
I Statsarkivet i Tromsø finnes det noe arkivmateriale etter leiren på Krøkebærsletta. Materialet består av tre protokoller - og et kortregister, og ble avlevert til statsarkivet i 1989 som en del av arkivet etter Troms politikammer.
De fleste av fangene var norske og i all hovedsak politiske fanger og folk som var arrestert for militær motstand. Hard og brutal behandling forekom jevnlig. Fanger med dødsdom ble eksekvert i nærområdet.
Den siste fangen som ble innsatt på Krøkebærsletta 2. mai 1945, ble skrevet inn som fange nummer 2488, og løslatt 4. mai 1945. Minnesmerke over Tromsdalen fangeleir står i dag foran Tromstun skole der leiren en gang lå.
Arkivmaterialet fra Krøkebærsletta
Den første protokollen, merket "Navneliste – Fangeleiren - Tromsdalen" gir oss navn, fødselsår og bosted på fangene i leiren. Protokollen er fra tidsrommet 1941-1945, og dermed påbegynt i Sydspissen leir. Tromsdalen fangeleir ble i stor grad brukt som gjennomgangsleir for fanger fra distriktet Lofoten-Kirkenes som skulle til Grini eller Tyskland. I protokollen finnes fanger på Krøkebærsletta med registrert bosted helt sør til Kristiansand. Fanger med kortere soningstid enn ett år ble vanligvis ikke sendt sørover.
Den andre protokollen er fra perioden 1943 til 1945, og gir oss en oversikt over hvordan fangene fysisk var plassert i sine "Kabine". Den inneholder et alfabetisk register, og ble ført med blyant slik at den hele tiden kunne oppdateres etter hvert som det var utskiftninger i belegget.
Den tredje protokollen har påskriften "Verzeichnis über abgenommene Gegenstände", og gir en oversikt over eiendeler som ble fratatt fangene ved innsettelse, og gitt tibake ved løslatelse. Den er ført på tysk, påbegynt 19. februar 1944, og var i bruk helt fram til krigens siste dager. Fangene signerte både ved inn- og utlevering av personlige eiendeler. Det ble også ført et kortregister til protokollen slik at man effektivt kunne finne fram til den enkelte fanges løpenummer og fangenummer via etternavn.
Gjenreisning av skogen
"De ødeleggelser landet har vært utsatt for under okkupasjonstiden har ikke minst gått ut over skogen. …Det er jo nemlig utvilsomt så at det her gjelder en av de aller viktigste saker for fylket og dets befolkning."
Dette skrev fylkesmannen i Troms, og fylkestinget vedtok enstemmig 27. juni 1946 å henstille til skogmyndighetene om at det ved alle skoler skulle innføres to obligatoriske skogplantingsdager hvert skoleår. Selv skulle fylkestinget trykke en brosjyre med veiledning til lærere og søke landbruksdepartementet om midler til vandrelærer ved i skogbruk.
Befrielsen av Øst-Finnmark
Øst-Finnmark ble befridd senhøsten 1944, over ett halvt år før frigjøringsdagen. Russiske styrker nådde Bjørnevatn 25 oktober 1944 og sammen med de som hadde motsatt seg evakuering møtte de et nedbrent Finnmark. Våren 1945 var man derfor fullt opptatt med å forberede gjenreisningen av landsdelen.
"Holde det gående" var den viktigste oppgaven for befolkningen i Finnmark vinteren 1944/1945, uttalte presseattaché Schive, Stockholm, til avisen NorgesNytt i desember 1944 etter besøk Øst-Finnmark november 1944. Schive besøkte Kirkenes og Vadsø sammen med justisminister Wold (regjeringen i London) november 1944.
NorgesNytt ble utgitt i Stockholm under 2. verdenskrig. En informasjonsavis for norske flyktninger, og for Norges sak i Sverige. Avisen nådde et opplag på 40000. I privatarkivet etter Birger Bergersen på Statsarkivet i Tromsø finnes enkelte nummer fra 1944.
Kartlegging før våronna 1945
Med bakgrunn i en forespørsel fra det Kgl. Landbruksdepartement, avdeling Stockholm, datert i februar 1945 til Fylkesmannen i Finnmark ble svar fra de ulike jordstyrene sendt til Finnmark Landbruksselskap. Forespørselen inneholdt ti spørsmål ment for å kartlegge situasjonen for jordbrukerne i fylket.
Ti spørsmål fra Kgl. Landbruksdepartements avdeling i Stockholm 26. februar 1944 (avskrift fra arkivet til Finnmark Landbruksselskap):
- Hvor mange bruk var brent?
- På hvor mange av disse brente bruk befinner eieren – brukeren – seg i de befridde områder og kan forutsettes å gjøre våronn på bruket?
- På hvor mange av de herreløse bruk forutsetter man at jordstyret, naboer eller andre kan få gjort våronn?
- Hvor mange hester er igjen?
- Hvor mange hester må skaffes herfra for å få gjort våronn? (Sverige red.)
- På hvor mange av de bruk hvor eieren – brukeren – befinner seg i de befridde området, mangler ku?
- Hvor mange vogner er reddet unna?
- Hvor stort potetareal regnes oppnådd i de befridde områderfor førstkommende våronn?
- Oppgi minimumsbehovet for forskjellige driftsmidler – spader, grip, grev, harver, ploger med mer.
- Minimumsbehovet for grasfrø og såkorn?
Svarene som er sendt inn til Finnmark landbruksselskap fra de ulike jordstyrene sier følgende om situasjonen i Øst-Finnmark:
1359 bruk var nedbrent, og på 420 av dem manglet man brukere.
Det var 246 hester igjen, mot 598 i juni 1944, men ni av dem var ubrukelige til våronn i følge besvarelsene. Jordstyrene estimerte at man manglet tilsammen 206 hester. 355 bruk manglet kyr.
Man regnet med å sette potet på til sammen 1060 dekar areal med forbehold om tilgangen til settepotet…Forholdene var ikke like overalt. Noen hadde ploger nok, andre steder var det ingen i hele herredet.
Som en skriver: "Ja man kan jo nævne mange ting men alt kan jo ikke skaffes på engang. Vi har det forøvrig bra, men lever jo i en beveget tid hvor alt er på kokepunktet. Men Gud er på tronen ennu han kommer".