Beviset på en ulovlig demonstrasjon

I mai pynter vi med rødt, hvit og blått. Betydningen av disse fargene er sterk for dem som husker krigen. Da var fargene forbundet med sivil motstand. Som de fleste har lært på skolen, forsøkte den tyske okkupasjonsmakten å kontrollere bruk av nasjonale symboler som flagg og flaggfarger på klær og dekorasjoner.   

Gjøvik er kjent som et område der det politiske partiet Nasjonal Samling sto forholdsvis sterkt. Et område som ellers var preget av arbeiderbevegelse og venstresida.  I politiarkivene fra Vestoppland politikammer finner vi en anmeldelse fra 1942 som handler om bruk av fargene rødt, hvitt og blått.

Den 25. august 1942 hengte to gymnaselever ved Gjøvik skole opp to sløyfer i nasjonalfargene rødt, hvitt og blått i klasserommet. Sløyfene var laget av kreppapir. Ifølge politirapporten fant elevene papiret i kateteret. Det var trolig til overs fra julefeiringen.  Hos politiet ble saken anmeldt som nr. 1537 i 1942, med tittelen: «Politisk demonstrasjon på Gjøvik skole tirsdag 25.08.1942».

Elevene ble utvist, læreren varetektsfengslet

Bakgrunnen for anmeldelsen var overtredelse av Reichskommisssarens forordning av 25.09.1940 § 4 1ste ledd: «På samme måte straffes den som fortsetter å virke i de oppløste organisasjoners ånd», samt Forordning til vern om flagget m.v. av 08.12.1941. Det kan jo nevnes at 17. mai tog også ble regnet som demonstrasjoner.

Politiet rykket altså ut for å finne ut av hvem som hadde festet to sløyfer til henholdsvis kateter og vegg. Det ble utarbeidet en skisse over rommet, slik at vi i dag kan se hvor sløyfene var festet. De to lærerne sa at de ikke hadde «bemerket de omhandlede» sløyfer. Etter avhør ble lektoren satt i varetektsfengsel. Da politiet kom for å avhøre elevene dagen etter, tilsto to av elevene. I saksmappen kan vi lese avhørene, og det framgår at lærerne og elevene i klassen var motstandere av Nasjonal Samling. Unntaket var en elev som var NS-medlem. De to elevene som hadde hengt opp sløyfene i rødt, hvitt og blått, ble utvist fra skolen. En måned etterpå ble saken henlagt, og lektoren ble løslatt 23. september 1942.

Les også: Ble arrestert for å hoste på kino

Gjenstander gjør fortiden mer håndgripelig

Politidokumentene viser en del av okkupasjonsmaktens lange arm, og gir et glimt inn i forholdene under krigen. Når vi nå leser saken, sitter vi igjen med en følelse av at historien som utspinner seg over seks dokumenter like gjerne kunne vært en hel roman. Det finnes flere slike historier i arkivene, men bevismateriale finnes normalt ikke i de anmeldte sakene hos politiet. Når vi finner gjenstander virker fortiden med en gang mer håndgripelig. I denne saken har det uanselige kreppapiret altså ligget ved saken i over 70 år etter at det fikk en mann i fengsel og trolig skremte et helt skolemiljø.

Kilde: Statsarkivet i Hamar/Vestoppland politidistrikt (POLV-003/G/Ga/Gaa/L0148. Henlagte anmeldelser,1942).