Kilder til utvandring i arkivene

Skal du spore opp en fortidig slektning på flyttefot til utlandet, har du flere muligheter. Her gir vi en kort oversikt over kilder i Norge, og som er bevart hos Arkivverket. Husk at du også kan lete etter opplysninger i ankomstlandets arkiver og samlinger – enten det dreier seg om USA eller andre steder i verden.  

Passprotokoller

Protokoller over utstedte pass, samt enkelte originalpass, finnes i politi- og fogdearkiver fra tidlig på 1800-tallet. Materialet bevares av statsarkivene, og inneholder opplysninger om hvem som fikk pass for å reise hvor og når. Det kan også stå noe om fysiske kjennetegn ved de som fikk pass. I 1860 ble passtvangen opphevet for reiser både innenlands i Norge og til utlandet, og etter dette er registreringene i passprotokollene bare sporadiske. Noen passprotokoller er lagt ut på Digitalarkivet, blant annet pass for emigrasjon til Amerika, utstedt i Bergen 1842-60. 

Kirkebøker

Etter en befaling av 1. desember 1812 skulle flytting til og fra prestegjeldet føres i kirkebøkene. Egne kolonner i kirkebøkene viser inn- og utflyttede, også til utlandet. Oppføringene er langt ifra komplette, særlig etter at passplikten ble opphevet i 1860, men det finnes rikelig med spor etter utvandrere. Fra 1901 tok politiet, og senere folkeregisteret, over registreringen av flytting. Det kan derfor også finnes protokoller over inn- og utflyttede i lensmannsarkivene. Kirkebøkene er tilgjengelige på Digitalarkivet.

Folkeregister

Med folkeregisterloven av 1915 fikk folkeregistrene ansvar med å føre oversikt over inn- og utflytting. De aller fleste folkeregistrene ble imidlertid opprettet først under andre verdenskrig eller rett etterpå. I Hordaland fikk for eksempel Bergen folkeregister i 1912, deretter Odda noen år senere. Alle andre kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane fikk folkeregistre i perioden ca. 1942-47.

I Kristiania ble folkeregisteret opprettet i 1906. I arkivet derfra finnes det en serie med registerkort over personer som har flyttet til utlandet. Dette ligger i Statsarkivet i Oslo, og opplysningene er underlagt 60 års sperrefrist. Materialet er skjørt, og lånes derfor ikke ut på lesesalen, men noe av det er publisert på Digitalarkivet. Der finner du også opplysninger fra enkelte andre folkeregistre. 

Emigrantprotokoller

Emigrantprotokollene er en hovedkilde til personopplysninger om utvandring fra Norge. En provisorisk anordning av 1867, og senere Lov om befordring av Udvandrere til fremmede Verdensdele, som kom to år senere, påla politimesterne å føre kontroll med utvandringen. Emigranter måtte vise frem reisekontrakter til politiet, og det ble ført protokoller over de som reiste. For Kristiania/Oslo finnes det en sammenhengende serie med emigrantprotokoller fra 1867 til 1966, ført kronologisk. Protokollene inneholder opplysninger om navn, alder, hjemsted, reisemål, skipets navn, hvem som betalte billetten og hvor mye penger de hadde med seg. Til dels er det også oppgitt yrke/næringsvei. Det ble også ført protokoller i andre byer. Registreringen fanget imidlertid ikke opp alle som forlot Norge. Enkeltpersoner eller mindre grupper på inntil 20 utvandrere, som reiste med skip i direkte fart til andre verdensdeler, falt utenfor loven. Emigrantprotokoller frem til 1930 er tilgjengelige i søkbar form i Digitalarkivet. Det gjelder blant annet Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim samt flere andre steder. Fra Oslo eksisterer det også emigrantlister fra White Star-linjen 1883-1924.

Mønstringsruller for sjøfolk

Mellom 1871 og 1915 rømte omkring 41 500 mann fra norske skip i havner i USA. Norske sjøfolk stakk av over hele verden, og mange kom aldri hjem igjen. Dette var ofte en utvandring ”under radaren”, som ikke ble fanget opp av lokale myndigheter. Noen spor etter sjømenn på rømmen kan du likevel finne i protokoller over på- og avmønstrede sjøfolk. Fra 1860 ble alle sjøfolk i utenriksfart ført inn i sjøfartsruller. Rullene ligger i arkiver etter mønstrings- og sjømannskontorer fra byer kysten rundt. Mange av sjømannsrullene ligger på Digitalarkivet. 

Konsulat- og utenriksvesen

En del nordmenn på vandring har etterlatt seg saker i arkivene etter norske konsulater og utenriksstasjoner ute i verden. Det kan være søkning etter savnede personer, folk som har havnet i fengsel og saker knyttet til dødsfall – samt påfølgende arveoppgjør. I tillegg kan det finnes registre over utstedte pass, matrikler over nordmenn som har oppholdt seg i det aktuelle landet/distriktet og andre typer materiale. Norge fikk eget utenriksvesen etter 1905, men Riksarkivet har også noen arkiver etter norsk-svenske konsulater fra unionstiden før 1905. Sjekk Arkivportalen.no for kataloger over arkiver etter utenriksstasjoner. Her kan det gjelde sperrefrister på 60 år eller mer.

Passasjerlister

Arkivverket har i svært liten grad skipenes passasjerlister. Listene ble oppfattet som «private», ført av agent, skipper eller rederi, og de dukker derfor sjelden opp i offentlige norske arkiver. Nettsteder som norwayheritage.com, samt ulike andre nettsider internasjonalt, inneholder opplysninger om passasjerlister.

På Digitalarkivet under flytting og emigrasjon finner du oversikt over flere kilder som kan være aktuelle å bruke i slektsgranskingen.