600 E. C. Dahls Stiftelse
Historikk: se 601 Trondheim Domkirke.
Oversikt over kirkebøker:
601 Trondheim Domkirke
Like etter reformasjonen må det ha vært bare en menighet i Trondheim med Vår Frue kirke som soknekirke. Ved åpent brev 7.3.1585 ble det bestemt at byen skulle deles i to sokn og at det ene soknet skulle bruke Domkirken som soknekirke. En forordning med lignende innhold var utstedt 26.7.1584. Grensene mellom de to sokna festnet seg litt etter litt. Både i 1685 og 1686 krevde Kongen at stiftamtmannen, biskopen og magistraten i Trondheim skulle komme med framlegg om grenser mellom sokna i byen. Initiativet var tatt av sokneprest Sebastian Withe til Vår Frue kirke. Kravet sto trolig i sammenheng med bybrannen i 1681. Det ble ikke noe resultat, og 21.11.1693 ble det utstedt kongelig ordre til stiftamtmann, biskop og magistrat om å få byen inndelt i sokn. Denne gang var sokneprest Oluf Borchmann i Domkirken initiativtaker. Resultatet ble en kommisjon som hadde sitt arbeid ferdig 7.1.1695 (se Domkirken sokneprestarkiv). Kommisjonen stadfestet de gamle soknegrensene i Trondheim. Grensen skulle begynne
"øster paa i en liden Gade eller Veite som gaar imellem Borgermester Brix's og Lorentz Mortensen Angels, og saa fremdeles liige ud efter samme Skielne Veite væster paa til Hendrik Valens Gaard, som ligger paa Hiørnet og hører dog til Domkirke-Sognet, og gaaer Sogne-Skielnet da der liige over Nørre Gade og lige ud efter til Lorentz Mortensen Angels nylig opsadte Hauge Huuser, samt til Lauritz Smeds Gaard og udefter til Nye-Kirkegaard efter Beskrivelsens videre Udvisning - - -"
Den delen av byen som lå ovenfor (sør for) denne grensen, skulle som før sokne til Domkirken. Etter søknad hadde sokneprest Withe til Vår Frue kirke i kongebrev 29.5.1686 fått stadfestet retten for soknepresten ved Vår Frue kirke til geistlig betjening av garnisonen i byen medregnet Munkholmen.
En ny regulering av grensen mellom Domsoknet og Vår Frue sokn i Trondheim ble fastsatt ved kgl.res. 17.9.1845. Domsoknet var etter hvert blitt mye større enn Vår Frue sokn, og reguleringen etter brannene i 1841 og 1842 gjorde den gamle soknegrensen lite hensiktsmessig. Det ble derfor bestemt at fra 1.1.1846 skulle soknegrensen i Trondheim gå
"fra Elven, følge Krambodveiten og Thomas Angells Gade og Munkegaden og derfra Dronningens Gade til Skansen, hvorhos Forstaden Ihlen og Udmarksgrundene skulle henlegges fra førstnævnte <Domsoknet> til sidst nævnte Sogn - -".
Ved kgl.res. 15.8.1887 ble området mellom Vollgata, Hospitalsløkkan, Hospitalsgata, Kalvskinnsgata og elva og området mellom Dronningensgate, Munkegata, Thomas Angells gate, Lilletorvet, Krambuveita og elva fra 1.1.1888 overført fra Domsoknet til Vår Frue sokn. Grensen mellom Domsoknet og Vår Frue sokn ble dermed:
"Dronningens Gade fra Elven til Hjørnet af Hospitalsgaden og derfra sidstnævnte Gade med dens Fortsættelse Kalvskinds-Gaden til Elven - -".
Domsoknet ble også ved denne reguleringen en del redusert i forhold til Vår Frue sokn.
Lov av 27.6.1892 bestemte at et større areal som før lå i Strinda, fra 1.1.1893 skulle tilhøre Trondheim. Området mellom den gamle jernbanelinjen og Nidelva skulle sokne til Domkirken. Ved kgl.res. 25.2.1893 ble det tillatt å anlegge en kirkegård på eiendommen Tilfredshet for Trondheim by. Domkirkens, Vår Frue kirkes og Bakklandets kirkegårder skulle nedlegges, og Domkirkens kirkegård skulle legges ut til park når den ikke lenger ble brukt til begravelsesplass. Ved kgl.res. 8.11.1918 ble krematoriet som kommunen hadde anlagt i forbindelse med gravkapellet på Tilfredshet, godkjent. Ved kgl.res. 6.10.1909 ble det tillatt å innvie et lokale i E.C. Dahls stiftelse til dåp av de barna som ble født i stiftelsen. Denne resolusjonen ble opphevet ved forordning 25.10.1940. I brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet til Nidaros biskop samme dag ble det overlatt biskopen å fastsette den framtidige ordning med prestetjeneste, fødselsmeldinger og føring av fødselsregister ved E.C. Dahls stiftelse.
En kirke for døvemenigheten i Trondheim ble oppført etter kgl.res. 16.4.1926. Ved stortingsvedtak 1.3.1929 ble det bestemt at Domkirken i Trondheim fra 1.7.1929 offisielt skulle hete Nidaros domkirke.
Ved kgl.res. 2.12.1933 ble det bestemt at grensen mellom Domsoknet og Vår Frue sokn skulle være Klostergata, Eidsvolls gate, Bergsbakken til bygrensen og ellers som før.
Oversikt over kirkebøker:
602 Vår Frue Kirke
Om eldre grenser, se Domkirken.
Ved kgl.res. 23.12.1878 ble Vår Frue soknekall delt slik at forstaden Ila og Bymarka ble skilt ut som eget soknekall. Ved kgl.res. 2.12.1933 ble grensen mellom Bakklandet og Vår Frue sokn bestemt å skulle være Brobakken, Kristianstensbakken, Tyholtveien, Blussuvollsbakken til bygrensen. Samtidig ble det bestemt at grensen mellom Domsoknet og Vår Frue sokn skulle være Klostergata, Eidsvolls gate, Bergsbakken til bygrensen og ellers som før.
I brev 9.6.1977 fra KUD til stiftsdireksjonen ble det i medhold av kgl.res. 22.4.1966 fastsatt at Berg-området skulle overføres fra Strinda til Vår Frue menighet. Grensen mellom Strinda og Vår Frue menigheter ble etter dette:
Grensen går fra krysset Blussuvollsbakken-Strindvegen etter Strindvegen til Tyholtvegen, følger denne vegen til Landstads veg og friarealet Kuhaugen, derfra østover etter søndre grense for friarealet til trykkbassenget, derfra i rett linje ned til krysset Persaunvegen-Tyholtvegen og følger denne til Kong Øysteins veg og følger så denne veg og Dybdahls veg til krysset med Strindvegen og følger så denne veg til den møter grensen for Domkirkens menighet.
Ved brev fra KUD til stiftsdireksjonen 1.2.1980 ble grensen mot Strindheim prestegjeld regulert. Fra Vår Frue menighet ble det overført et område begrenset av Tyholtvegen - Kong Øysteins veg - Tankveien med begge sider.
Oversikt over kirkebøker:
603 Ila
Forstaden Ila og Bymarka ble skilt ut fra Vår Frue soknekall som eget soknekall ved kgl.res. 23.12.1878. Inntil det var bygd kirke for det nye prestegjeldet, skulle gudstjenestene holdes i Hospitalskirken. Det ble tillatt å bygge Ila kirke med 900 sitteplasser ved kgl.res. 8.10.1883, samtidig som det skulle anlegges en gravplass for menigheten på et stykke av kommunens eiendom Ilsvika.
Lov 27.6.1892 om utvidelse av Trondheim fastsatte at et område vest for Nidelva, som før hadde ligget i Strinda, fra 1.1.1893 skulle overføres til Ila menighet.
Ved kgl.res. 23.10.1970 ble det opprettet et nytt Sverresborg prestegjeld sammensatt av deler av Byåsen og Ila menigheter. Etter denne reguleringen ble det i brev fra KUD til stiftsdireksjonen 10.11.1970 fastsatt følgende grense mellom Byåsen og Ila menigheter:
Fra utgangspunktet i grensen mot Sverresborg menighet ved eiendommen Søndre Hoem går grensen i rett linje østover til Dovrebanens trasé og følger jernbanelinjen sydover til et punkt vestenfor Sluppen bru og går derfra ned til nevnte bru hvor grensene mellom Byåsen. Ila, Strinda og Tiller sokn møtes.
Oversikt over kirkebøker:
604 Bakklandet (Bakke)
Ved reskript 28.1.1710 ble det bestemt at forstaden Bakklandet skulle sokne til Lade kirke i Strinda prestegjeld. Ved reskript 23.2.1714 ble det tillatt å bygge kirke på Bakklandet, Bakke kirke. Innbyggerne i forstaden hadde søkt om å få sokne til bymenighetene, men dette ble avslått.
Ved kgl.res. 2.6.1846 ble Bakke sokn (Bakklandet) utskilt fra Strinda prestegjeld som eget prestegjeld og underlagt Trondheim domprosti.
Ved lov 6.6.1863 ble Trondheim utvidet på østkanten. Forstedene Bakkestranda, Møllenberg, Kristianstein, Petersborg, Kristiansfelt, Vollabakken med Jonsløkka og Vollafallet ble da innlemmet i byen og ble i geistlig henseende en del av Bakklandet menighet.
Ved kgl.res. 11.9.1883 ble det tillatt å anlegge en ny kirkegård for Bakklandets menighet ved at det ble tatt ca 10 dekar av den vestlige del av kommunens grunn på Elgesæter på betingelse av at kirkegården på ingen kant kom bebyggelse nærmere enn 20 meter og at Elgesæters jorder vestenfor Kongeveien og sør for Klæbuveien ikke ble bebygd.
Ved kgl.res. 3.11.1883 ble kallskapellaniet, som ved kgl.res. 11.1.1875 var blitt opprettet fra 1.4.1875, nedlagt fra 1.1.1884. Fra samme tid ble det opprettet et residerende kapellani. Den residerende kapellan skulle ikke lenger betjene tvangsarbeidsanstalten Vollan, slik som kallskapellanen hadde pliktet.
Ved utviding av Trondheim etter lov av 27.6.1892 ble området som før hadde ligget i Strinda mellom Ladebekken og den gamle jernbanelinjen, tillagt Bakklandet fra 1.1.1893.
Ved kronprinsens res. 28.4.1900 ble det fra 1.5.1900 ansatt en tredjeprest i Bakklandets menighet.
Ved kgl.res. 28.6.1902 ble det bestemt at Lademoen kirke skulle oppføres på en tomt av "Eliplads". Bakklandet menighet ble ved kgl.res. 25.1.1908 fra 1.1.1908 delt slik at norddelen ble utskilt som et nytt soknekall, Lademoen menighet. Grensen mellom Bakklandet og Lademoen skulle følge Rosenborggata fra bygrensen til Innherredsveien og deretter nærmeste gate ned til Rosenborg havnebasseng.
Ved kgl.res. 2.12.1933 ble grensen mellom Bakklandet og Vår Frue sokn bestemt å skulle være Brobakken, Kristianstensbakken, Tyholtveien, Blussuvollsbakken til bygrensen. Samtidig ble det bestemt at grensen mellom Bakklandet og Lademoen sokn skulle være Wesselsgate, Chr. Monsensgate , rett opp Kuhaugen til bygrensen.
Ved kgl.res. 12.10.1934 ble Bakke kirke tillatt flyttet til platået ved Kirkegata, men dette ble omgjort ved kgl.res. 28.10.1938, slik at kirken skulle flyttes inn mot kirkegården så Innherredsveien kunne utvides.
Ministerialbøker 1818-1831; se 606 Strinda (Lade). Klokkerbok 1817; se Strinda (Lade) 606.C03.
Oversikt over kirkebøker:
605 Lademoen
Lademoen menighet ble opprettet fra 1.1.1908. Om grenser, se 604 Bakklandet.
Ved kgl.res. 2.12.1933 ble grensen mellom Bakklandet og Lademoen sokn bestemt å skulle være Wesselsgate, Chr. Monsensgate, rett opp Kuhaugen til bygrensen.
I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 30.6.1977 ble det i medhold av kgl.res. 22.4.1966 fastsatt ny grense mellom Lade og Lademoen prestegjeld, for grensebeskrivelse, se Strindheim.
Klokkerbøker før 1908; se 604 Bakklandet.
Oversikt over kirkebøker:
606 Strinda (Lade)
Strinda prestegjeld hadde i 1589 4 kirker og 1 prest. Lade kirke var hovedkirke, og anneksene var Malvik, Bratsberg og Mostadmarka. I Mostadmarka skulle det være gudstjeneste 4 ganger i året. Reformasen forutsatte at biskopen forrettet gudstjeneste i Lade kirke fra tid til annen. Sokneprestembetet i Strinda var på en måte kombinert med bispeembetet, en ordning som varte til 1841. Sokneprestembetet ble styrt av en visepastor. Ved kgl.res. 31.5.1851 ble det bestemt at Strinda fra 1.1.1852 skulle betjenes av en sokneprest og en residerende kapellan, og Strinda ble dermed et "fritt" soknekall.
Ved reskript 23.2.1714 ble det tillatt å bygge en kirke til bruk for beboerne på Bakklandet, som da var forstad til Trondheim. Ved kgl.res. 2.6.1846 ble Bakke sokn (Bakklandet) skilt fra Strinda som et selvstendig prestegjeld under stiftsprostiet.
Oppsitterne på Byåsen fikk ved kgl.res. 5.8.1853 lov å bygge kirke på Havstein. Havstein kirkegård ble innviet 14.8.1856, mens kirken ble innviet 30.11.1857.
Ved kgl.res. 18.12.1886 ble det tillatt å bygge en kapellkirke i Hommelvik og anlegge en kirkegård der. Kapellet skulle ha 8 gudstjenester årlig. Ved kgl.res. 10.10.1896 ble det bestemt at Malvik sokn og Hommelvik kapelldistrikt skulle utskilles fra Strinda prestegjeld og fra 1.1.1897 utgjøre Malvik prestegjeld.
Ved lov 27.6.1892 ble grensen mellom Trondheim og Strinda regulert. Denne reguleringen fikk også innvirkning på grensene for Strinda prestegjeld ved at områder som før hadde ligget innenfor Strindas grenser, ble overført til Bakklandet, Domsoknet og Ila.
Ved kgl.res. 2.11.1896 ble det tillatt å bygge et kapell for Ranheim krets av Lade hovedsokn på Ranheim gårds grunn. Kapellet ble innviet 20.4.1898.
Ved kgl.res. 11.12.1897 ble det tillatt å oppføre en ny hovedkirke på Moholt vestre i Lade hovedsokn. Der skulle det også anlegges kirkegård. Lade kirke skulle bli kapell fra den tid den nye hovedkirke ble innviet. Moholt kirke ble innviet 18.10.1900
Byåsen sokn med Havstein kapell som soknekirke ble opprettet ved kgl.res. 27.8.1910 med virkning fra 1.1.1911. Det nye soknet besto av gnr 94-110 i Strinda.
Ved kgl.res. 11.11.1932 ble det tillatt bygd et kapell for Ranheim kapelldistrikt etter arkitekt Roar Tønseths plan. Fra 1. juli 1958 ble navnet på Lade sokn i Strinda prestegjeld endret til Strinda (kgl.res. 4.7.1958). Ved kgl.res. 23.9.1960 ble Lade og Ranheim kapelldistrikter skilt ut fra Strinda sokn og prestegjeld som et eget Lade sokn og prestegjeld. Prestegjeldet endret navn til Strindheim prestegjeld i 1978, og samtidig ble Lade sogn overført til Lademoen prestegjeld.
Ved kgl.res. 18.6.1976 ble de områdene som utgjorde Tempe og Valene småkirkemenighet, utskilt som eget sokn og prestegjeld. Samtidig ble Solborg-Stubban Risvollan-områdene skilt ut som eget sokn og prestegjeld, betjent av sokneprest og residerende kapellan. I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 9.6.1977 ble det bestemt at ordningen skulle tre i kraft fra 1.7.1977, og at navnet på de nye prestegjeldene skulle være Tempe og Hoeggen.
I brev 9.6.1977 fra KUD til stiftsdireksjonen ble det i medhold av kgl.res. 22.4.1966 fastsatt at Berg-området skulle overføres fra Strinda til Vår Frue menighet.
Oversikt over kirkebøker:
607 Moholt
Historikk: se 606 Strinda. Ministerialbøker før 1907 og klokkerbøker før 1930: se 606 Strinda.
Oversikt over kirkebøker:
608 Bratsberg
Historikk: se 606 Strinda (Lade). Ministerialbøker før 1848: se 606 Strinda (Lade).
Oversikt over kirkebøker:
611 Byåsen (Havstein)
Byåsen sokn ble opprettet fra 1.1.1911. Havstein kirke var innviet allerede 30.11.1857.
Ved kgl.res. 15.5.1959 ble Byåsen sokn i Strinda prestegjeld utskilt som eget prestegjeld.
Ved kgl.res.23.10.1970 ble deler av Byåsen sammen med deler av Ila prestegjeld utskilt som et nytt Sverresborg prestegjeld. I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 10.11.1970 ble følgende nye grense fastsatt mellom Byåsen og Ila menigheter:
Fra utgangspunktet i grensen mot Sverresborg menighet ved eiendommen Søndre Hoem går grensen i rett linje østover til Dovrebanens trasé og følger jernbanelinjen sydover til et punkt vestenfor Sluppen bru og går derfra ned til nevnte bru hvor grensene mellom Byåsen. Ila, Strinda og Tiller sokn møtes.
Kirkebøker før 1864; se 606 Strinda (Lade)
Oversikt over kirkebøker:
612 Byneset
I 1589 hadde Byneset prestegjeld 3 kirker som skulle betjenes av en prest. Hovedkirken lå på Stein på Byneset, mens Børsa og Buvik var annekser. Erlandsen nevner residerende kapellaner fra 1695.
Ved kgl.res. 17.10.1814 ble Børsa sokn fraskilt som en del av det nyoprettede Børsa prestegjeld. Det residerende kapellaniet ble samtidig nedlagt.
I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 17.7.1963 ble Langørgengårdene (gnr 19 bnr 1-3 i Buvik) fra 1.1.1964 overført fra Buvik sokn i Byneset prestegjeld til Melhus sokn i Melhus prestegjeld.
I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 18.5.1965 ble det bestemt at Buvik sokn i Byneset prestegjeld fra 1.7.1965 skulle overføres til Børsa prestegjeld.
Ved kgl.res. 23.10.1970 ble deler av Leinstrand sokn i Melhus prestegjeld overført til Byneset prestegjeld. I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 10.11.1970 ble følgende grense fastsatt mellom det nye Heimdal sokn og det gjenværende Leinstrand sokn:
Fra utgangspunktet i Tiller sokns grense syd for Heggstadmo går grensen i rett linje nordvestover over Espaunet og videre fram til vegkrysset ved Fjøsvollan, går så etter vegen nordover fram til Smistadbakkene og derfra i rett linje vestover til den møter grensen for Byneset sokn ved Stabbursmyra.
Oversikt over kirkebøker:
613 Leinstrand
Historikk: se 691 Melhus og 612 Byneset. Ministerialbøker 1740-1886; se 691 Melhus.
Oversikt over kirkebøker:
615 Ranheim
Historikk: se 606 Strinda (Lade). Klokkerbøker før 1905; se 606 Strinda (Lade).
Oversikt over kirkebøker:
616 Malvik
Malvik var i 1589 et av de fire soknene i Strinda prestegjeld. Det var også kirke i Mostadmarka.
Ved kgl.res. 10.10.1896 ble det bestemt at Malvik sokn og Hommelvik kapelldistrikt fra 1.1.1897 skulle utgjøre et nytt Malvik prestegjeld. Det var bygd kapell i Hommelvik etter kgl.res. 18.12.1886, og kapellet fikk eget kirketilsyn ved kronprinsregentens res. 14.5.1902.
Ved kgl.res. 14.7.1911 ble gnr 172 bnr 1-2 og gnr 173 bnr 1-3 Jøssås m.fl. overført fra Lånke sokn i Nedre Stjørdal prestegjeld til Malvik sokn.
Ministerialbøker før 1823; se 606 Strinda (Lade).
Oversikt over kirkebøker:
617 Hommelvik
Historikk: se 616 Malvik. Kirkebøker før 1889; se 616 Malvik.
Oversikt over kirkebøker:
618 Klæbu
Klæbu prestegjeld besto i 1589 av Klæbu hovedsokn og annekset Tiller. De to kirkene skulle betjenes av en prest.
Ved kgl.res. 23.10.1970 ble Tiller sokn skilt ut fra Klæbu prestegjeld for sammen med deler av Leinstrand sokn i Melhus prestegjeld (Heimdalsområdet) å utgjøre et nytt Heimdal prestegjeld.
Oversikt over kirkebøker:
621 Tiller
Heimdal prestegjeld ble opprettet ved kgl.res. 23.10.1970 ved at Leinstrand sokn i Melhus prestegjeld ble delt slik at områdene med tettbebyggelsen Heimdal ble utskilt som eget sokn med Heimdal kapell som soknekirke. Sammen med Tiller sokn av Klæbu prestegjeld skulle Heimdal sokn utgjøre Heimdal prestegjeld, betjent av sokneprest og residerende kapellan. I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 10.11.1970 ble følgende grense fastsatt mellom det nye Heimdal sokn og det gjenværende Leinstrand sokn:
Fra utgangspunktet i Tiller sokns grense syd for Heggstadmo går grensen i rett linje nordvestover over Espaunet og videre fram til vegkrysset ved Fjøsvollan, går så etter vegen nordover fram til Smistadbakkene og derfra i rett linje vestover til den møter grensen for Byneset sokn ved Stabbursmyra.
Ministerialbøker; se 618 Klæbu.
Oversikt over kirkebøker:
623 Hospitalet i Trondheim
Erlandsen omtaler prest ved Hospitalet i 1303. Tukthuset ble i 1733 lagt under Hospitalets menighet. Ifølge Thomas Angells testamente fra 1762 skulle hospitalspresten ha betaling fra Th. Angells stiftelser for geistlig betjening av lemmene i Angellstuene. Ved kgl.res 1.10.1884 ble denne godtgjørelsen fra 1.1.1884 satt til 300 kroner årlig. Ved kgl.res. 7.4.1906 ble det bestemt at den geistlige betjening av Thomas Angells stuer helt skulle overtas av hospitalspresten. Ved kgl.res. 12.2.1841 ble det bestemt at presten ved Hospitalet, Tukthuset og De angellske stiftelser for framtida også skulle være prest for Slaveriet. Slavene ved Trondheim festning skulle etter kgl.res. 19.3.1822 tilhøre tukthusmenigheten i Trondheim.
Ved kgl.res. 10.10.1864 ble det opprettet et kateketembete for Straffanstaltene i Trondheim, og ved kgl.res. 16.2.1867 ble presteembetet ved Straffanstaltene fra 1.5.1867 adskilt fra hospitalsprestembetet og kateketembetet nedlagt. Presten for Straffanstaltene skulle også ha det geistlige tilsyn med byens distriktsfengsel.
Ved kgl.res. 20.4.1867 ble det bestemt at hospitalsprestembetet skulle lyses ledig med plikt for presten til å betjene Thomas Angells Hus og St. Jørgens Hus.
Det ble ved kgl.res. 14.6.1929 tillatt inntil videre å forene hospitalsprestembetet med prestestillingen ved Trondheim kretsfengsel og Kriminalasylet fra 1.7.1929
Oversikt over kirkebøker:
624 Trondheim Kretsfengsel
Historikk: se 623 Hospitalet i Trondheim. Ministerialbøker; se også 623 Hospitalet i Trondheim.
Oversikt over kirkebøker:
628 Regionsykehuset i Trondheim
Prest for Trondheim sykehus, Østmarka og Haukåsen ble tilsatt i 1951. Hovedprest ble tilsatt i 1971, sykehuskapellan i 1978.
Oversikt over kirkebøker:
629 Reitgjerdet
Ministerialbøker; se også 606 Strinda (Lade).
Oversikt over kirkebøker:
Reitgjerdets pleiestiftelse for spedalske
630 Hemne
Hemne og Vinje sokn utgjorde i 1589 et residerende kapellani under Hitra prestegjeld. Ved reskript 5.12.1765 ble Hemne og Vinje sokn gjort til et eget Hemne prestegjeld. Soknepresten i Hitra beholdt en del av mensalgodset i Hemne. Ved reskript 19.9.1766 ble Strand i Hemne utlagt til prestegård.
Ved kgl.res. 4.12.1862 ble gårdene Bjørnslia, Ljøsevollen og Lillehaugen overført fra Rindal prestegjeld til Vinje sokn.
Heim ble utskilt fra hovedsoknet som eget sokn ved kgl.res. 30.9.1882 med kirke på Heimsjøen.
For Indre Snillfjorden ble det tillatt bygd et kapell ved hjelpekirkegården på Å ved kgl.res. 3.8.1897. Kirkegården var innviet 5.11.1894. Kapellet skulle ha 4 gudstjenester årlig. Snillfjord kapell fikk eget kirketilsyn ved kgl.res. 24.4.1908, og ved kgl.res. 21.12.1923 ble Snillfjord (gnr 72-98) eget sokn.
Ved kgl.res. 25.7.1910 ble gårdene Vågan, Helland, Å, Svanem, Valåsen, Sengsdal, Setra, Røstvoll og Åstad (gnr 45-53) overført fra Hemne sokn til Heim sokn, samtidig som gårdene Bjørkøya, Bjørkøylia og Sponland (gnr 28-30) ble overført fra Heim til Hemne sokn. Heim sokn ble eget herred.
I brev 25.8.1931 samtykket Kirkedepartementet i at det ble anlagt en kirkegård for Ytre Snillfjord på Ven.
Ifølge brev fra KUD til stiftsdireksjonen 6.8.1963 ble Austre Heim i Heim sokn fra 1.1.1964 overført til Snillfjord sokn slik at Heim sokn kom til å bestå av Vestre Heim der soknekirken ligger. Ytre Agdenes ble samtidig overført fra Agdenes sokn i Ørland prestegjeld til Snillfjord sokn. Snillfjord sokn tilsvarte dermed Snillfjord kommune.
Sjeleregister 1794 og 1826-1827; se Fosen prosti.
Oversikt over kirkebøker:
631 Vinje
Historikk: se 630 Hemne. Ministerialbøker før 1879; se 630 Hemne. Sjeleregister 1794 og 1826-1827; se Fosen prosti.
Oversikt over kirkebøker:
633 Heim
Historikk: se 630 Hemne. Ministerialbøker før 1884; se 630 Hemne.
Oversikt over kirkebøker:
634 Hitra (Dolm)
Hitra prestegjeld hadde i 1589 7 kirker. Soknepresten og en kapellan skulle betjene kovedkirken på Dolm, annekskirken på Ulvan og kirkene på Sula, Titran og i Kvenværet. St. Margretekirken i Hemne og St. Andreas-kirken i Vinje skulle betjenes av en residerende kapellan i Hemne.
Hemne og Vinje ble eget prestegjeld ved reskript 3.12.1765.
Frøya soknekall ble opprettet ved kgl.res. 2.11.1876. Samtidig ble Kvamman (matr.nr 143-144) overført fra Kvenvær til Fillan sokn.
Ved høyeste res. 11.11.1881 ble det tillatt å anlegge en begravelsesplass på Forsnes for beboerne av Søndre Innhitra.
Ved kgl.res. 7.2.1883 ble det tillatt å anlegge en begravelsesplass på gården Sandstad for beboerne av Nordre Innhitra.
Kgl.res. 10.6.1887 ga lov til å bygge Sandstad kirke for Innhitra, som ble kapellsokn. Innhitra kapellsokn ble fra 1.1.1890 Sandstad sokn ved kgl.res. 24.9.1889.
Det ble gitt tillatelse til å bygge et kapell på Fjellværøya (Nordbotn) i Fillan sokn ved kgl.res.25.8.1900.
Soknepresten ble ved kgl.res. 2.11.1904 pålagt å møte en gang årlig på hjelpekirkegården på Store Vedøy (Henriksøya) i Kvenvær sokn for å forrette jordfesting.
Ved kgl.res. 14.3.1908 ble det tillatt å bygge ny kirke for Kvenvær sokn på gården Steine. Når nykirken var ferdig til å tas i bruk, kunne den gamle nedlegges som soknekirke.
Kvenvær gamle kirke ble revet og oppført igjen under navnet Forsnes kapell etter kgl.res. 19.6.1914. Kapellet skulle ha 6 gudstjenester årlig.
Kgl.res. 23.11.1923 tillot å bygge en ny hovedkirke på øya Hitra i stedet for den nedbrente kirken. Hitra kommune skulle overta vedlikeholdet av de gjenstående kirkemurene på Dolm.
Oversikt over kirkebøker:
635 Kvenvær
Historikk: se 634 Hitra. Ministerialbøker før 1882; se 634 Hitra. Sjeleregister 1794 og 1826-1827; se Fosen prosti.
Oversikt over kirkebøker:
637 Fillan
Historikk: se 634 Hitra. Ministerialbøker før 1882; se 634 Hitra.
Oversikt over kirkebøker:
639 Sandstad
Historikk; se 634 Hitra. Ministerialbøker; se 634 Hitra.
Oversikt over kirkebøker:
640 Nord-Frøya (Sletta)
I 1589 hørte Frøya til Hitra prestegjeld, og det var kirker på Sula og Titran. Ved reskr. 18.7.1740 ble kapellet på Sula flyttet til Sletta.
Ved kgl.res. 2.11.1876 ble øygruppa Frøya fra 1.1.1877 utskilt fra Hitra og gjort til eget prestegjeld. Ved kgl.res. 15.12.1877 ble prestegjeldet delt i to sokn, hovedsoknet Sletta (Nord-Frøya) og annekset Hallaren (Sør-Frøya). Delingen skulle tre i kraft når hovedsoknets nye kirke kunne tas i bruk. Sletta kirke ble innviet 30.9.1880 og Hallaren kirke 15.9.1881.
Froan kapell ble tillatt bygd på Sauøya ved kronprinsregentens res. 16.3.1904. Kapellet skulle ha inntil 6 gudstjenester årlig.
Regjeringsres. 15.12.1910 påla soknepresten å møte 2 ganger årlig på hjelpekirkegården på Setervollen for å forrette jordfesting. Ved kgl.res. 26.1.1912 ble Titran bedehus vigslet til gudstjenestlig bruk inntil videre. Det skulle årlig legges 4 gudstjenester til Titran bedehus.
Ministerialbøker før 1846; se 634 Hitra.
Oversikt over kirkebøker:
641 Sør-Frøya (Hallaren)
Historikk; se 640 Nord-Frøya. Ministerialbøker før 1882; se 640 Nord-Frøya.
Oversikt over kirkebøker:
646 Stadsbygd
I 1589 besto prestegjeldet av hovedsoknet Stadsbygd og annekset Rissa. Prestegjeldet hadde en prest.
Ved kgl.res. 11.2.1860 ble det tillatt å bygge et kapell på gården Meland for Lensvik distrikt, som ved kgl.res. 4.6.1904 ble annekssokn. Ved kgl.res. 30.6.1904 ble det bestemt at Lensvik kapell skulle ha 12 gudstjenester årlig.
Ved kgl.res. 28.8.1886 ble det tillatt å rive Rissa annekskirke på Rein og bygge ny kirke på Føl. Den nye kirken ble innviet 26.10.1888.
Kgl.res. 19.6.1931 tillot å gjenoppføre Rein kirke, som var revet i 1888, på den gamle tomt. Rein nye kirke ble innviet 24.8.1932.
Ved kgl.res. 12.3.1937 ble det tillatt å oppføre Hasselvika kapell i Rissa sokn etter arkitekt Claus Hjeltes tegninger.
Ved kgl.res. 30.6.1967 ble Lensvik sokn og Ingdalen utskilt for sammen med Agdenes sokn av Ørland prestegjeld å utgjøre et nytt Agdenes prestegjeld. Ingdalen hadde fått kapell i 1960.
Oversikt over kirkebøker:
647 Rissa
Historikk; se 646 Stadsbygd. Ministerialbøker før 1885; se 646 Stadsbygd. Sjeleregister 1794 og 1826-1827; se Fosen prosti.
Oversikt over kirkebøker:
651 Bjugn
Bjugn og Stjørna var i 1589 en del av Ørland hovedsokn, Nes var anneks i Ørland, og Jøssund var anneks til Åfjord prestegjeld.
Ved åpent brev 31.1.1633 ble det tillatt å bygge kirke i Bjugn. Det var en benådningskirke for sildefiskerne, og kirken fikk ikke status som soknekirke før ved delingen av Ørland prestegjeld.
Ved kgl.res. 21.7.1852 ble Bjugn og Stjørna i hovedsoknet og Nes sokn i Ørland utskilt som Bjugn prestegjeld, med Bjugn som hovedsokn og Nes og Stjørna som annekssokn. Det ble tillatt å bygge kirke for Stjørna på gården Heggvik. Delingen skulle tre i kraft når Stjørna (og Værnes) kirke var ferdig. I Ørland kirkebok finnes forretninger for Bjugn prestegjeld langt ut i 1856.
Ved kgl.res. 26.3.1870 ble Søndre Haldorhavn (lnr 153b i Åfjord og lnr 191b i Bjugn) overført fra Jøssund sokn i Åfjord prestegjeld til Nes sokn i Bjugn prestegjeld. Ved kgl.res. 15.1.1876 ble det tillatt å bygge ny kirke for Nes sokn på Hellemsflotten. Den gamle kirken på Nes ble solgt til Austefjorden i Volda. Ved kgl res. 3.5.1879 ble deler av gården Eid (Furunes, Småkran og Asplia) overført fra Stjørna til Bjugn sokn. Kgl.res. 7.3.1908 bestemte at soknepresten 2 ganger årlig skulle holde jordpåkastelse på Frengen hjelpekirkegård i Stjørna sokn. Ved kgl.res. 12.8.1909 ble Ramsvik bedehus i Stjørna sokn tillatt vigslet til kirkelig bruk med 4 gudstjenester årlig. I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 8.9.1966 ble det bestemt at Jøssund sokn i Åfjord prestegjeld fra 1.1.1967 skulle overføres til Bjugn prestegjeld.
Kirkebøker før 1857; se 659 Ørland. Storparten av Bjugn prestearkiv, deriblant kirkebøker 1857-1924, gikk tapt ved to branner vinteren 1924.
Oversikt over kirkebøker:
652 Nes
Historikk: se 651 Bjugn. Ministerialbøker; se 651 Bjugn. Sjeleregister 1794 og 1826-1827; se Fosen prosti.
Oversikt over kirkebøker:
653 Stjørna
Historikk: se 651 Bjugn. Ministerialbøker; se 651 Bjugn.
Oversikt over kirkebøker:
654 Jøssund
Historikk: se 651 Bjugn og 655 Åfjord. Ministerialbøker før 1880; se 655 Åfjord. Sjeleregister 1794 og 1826-1827; se Fosen prosti.
Oversikt over kirkebøker:
655 Åfjord
I 1589 besto prestegjeldet av Å hovedsokn og annekset Jøssund. Prestegjeldet hadde en prest.
Ifølge Erlandsen skal Åfjord prestegjeld "i ældre Tider" ha vært kapellani, dels til Ørlandet, dels til Bjørnør.
Ved kgl res. 11.8.1846 ble Nordre Haldorhavn (lnr 190b) overført fra Nes sokn i Ørland prestegjeld til Jøssund sokn i Åfjord. Ved kgl.res. 4.11.1865 ble gårdene Tiltrem, Hellesvik og Ytre og Indre Olden overført fra Åfjord til Jøssund sokn.
Ved kgl.res. 26.3.1870 ble Søndre Haldorhavn (lnr 153b i Åfjord og lnr 191b i Bjugn) overført fra Jøssund sokn i Åfjord prestegjeld til Nes sokn i Bjugn prestegjeld. Ved kgl.res. 5.5.1875 ble det tillatt å oppføre en ny kirke for Jøssund sokn på Manndalen etter at kgl.res. 4.5.1872 hadde bestemt at kirken skulle bygges på Jøssund. Ved kgl.res. 16.6.1877 ble det tillatt å bygge ny kirke for Å hovedsokn på prestegårdens tomt. Ved kgl.res. 13.7.1934 ble det bestemt at det sivile og geistlige inndelingsnavnet Å skulle endres til Åfjord.
Brev fra KUD til stiftsdireksjonen 8.9.1966 bestemte at Stokksund sokn fra 1.1.1967 skulle overføres fra Bjørnør til Åfjord prestegjeld. Samtidig ble Jøssund sokn overført til Bjugn prestegjeld. Ved brev fra KUD til stiftsdireksjonen 11.3.1970 ble det bestemt at Grøttingen (gnr 105) i Åfjord fra 1.4.1970 skulle overføres fra Stokksund til Åfjord sokn.
Oversikt over kirkebøker:
656 Stoksund
Historikk: se 657 Bjørnør (Roan). Ministerialbøker før 1879 og klokkerbøker 1818-1831; se 657 Bjørnør (Roan). Sjeleregister 1794 og 1826-1827; se Fosen prosti.
Oversikt over kirkebøker:
657 Bjørnør (Roan)
Bjørnør prestegjeld hadde i 1589 to prester som betjente hovedkirken i Roan og annekskirkene i Osen og Stokksund.
Ved reskript 4.11.1773 ble det residerende kapellaniet nedlagt inntil den økonomiske tilstanden i prestegjeldet ble bedre. Ved kgl.res. 10.4.1908 ble det pålagt soknepresten å møte 2 ganger årlig på den hjelpekirkegården som var tillatt anlagt på gården Hoffstad i Roan hovedsokn for å forrette jordpåkastelse. I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 8.9.1966 ble det bestemt at Stokksund sokn fra 1.1.1967 skulle overføres fra Bjørnør til Åfjord prestegjeld.
Oversikt over kirkebøker:
658 Osen
Historikk: se 657 Bjørnør (Roan). Ministerialbøker før 1879 og klokkerbøker 1818-1831; se 657 Bjørnør (Roan). Sjeleregister 1794 og 1826-1827; se Fosen prosti.
Oversikt over kirkebøker:
659 Ørland
Ørland prestegjeld besto i 1589 av hovedsoknet Ørland og annekssoknet Nes. De to kirkene ble betjent av en prest.
Ved åpent brev 31.1.1633 ble det tillatt å bygge Bjugn kirke, en benådningskirke for sildefiskerne. Bjugn kirke lå i hovedsoknet.
Ved kgl res. 11.8.1846 ble Nordre Haldorhavn (lnr 190b) overført fra Nes sokn til Jøssund sokn i Åfjord prestegjeld. Ved kgl.res.21.7.1852 ble Nes sokn sammen med Bjugn og Stjørna av hovedsoknet utskilt som Bjugn prestegjeld. Samtidig ble det tillatt å bygge kirke på Værnes for Sør- og Vassbygda (Agdenes), og Værnes ble eget sokn. Soknenavnet Værnes ble endret til Agdenes ved kgl.res. 17.5.1897. Ved kgl.res. 4.4.1913 ble det tillatt å bygge Storfosna kapell til bruk for befolkningen på Storfosna og Kråkvåg. Kapellet skulle ha 6 gudstjenester årlig.
Ifølge brev fra KUD til stiftsdireksjonen 6.8.1963 ble Ytre Agdenes fra 1.1.1964 overført fra Agdenes sokn til Snillfjord sokn i Hemne prestegjeld. Ved kgl.res. 30.6.1967 ble Agdenes sokn utskilt for sammen med Lensvik sokn og Ingdalen i Stadsbygd å utgjøre et nytt Agdenes prestegjeld. Ørland prestegjeld ble ved kgl.res. 25.6.1971 overført fra Sør-Fosen til Nord Fosen prosti med virkning fra 1.1.1972.
Oversikt over kirkebøker:
662 Agdenes (Værnes)
Agdenes ble eget prestegjeld ved kgl.res. 30.6.1967, sammensatt av Agdenes sokn i Ørland prestegjeld og Lensvik sokn og Ingdalen i Stadsbygd prestegjeld.
Ved brev fra KUD til stiftsdireksjonen 5.6.1970 ble Lensvik og Agdenes sokn fra 1.7.1970 slått sammen til et Agdenes sokn med Agdenes (Værnes) kirke som soknekirke.
Ministerialbøker før 1879 og klokkerbøker før 1869; se 659 Ørland.
Oversikt over kirkebøker:
663 Lensvik
Historikk; se 646 Stadsbygd og 662 Agdenes. Ministerialbøker; se 646 Stadsbygd.
Oversikt over kirkebøker:
665 Børsa
I 1589 lå Børsa og Buvik til Byneset prestegjeld og Skaun til Orkdal prestegjeld.
Børsa prestegjeld ble opprettet ved kgl.res. 17.10.1814 ved at Børsa (Viggja) annekssokn ble skilt ut fra Byneset prestegjeld og slått sammen med Skaun (Børseskogn) annekssokn som ble utskilt fra Orkdal prestegjeld. Børsa ble hovedsokn i det nye prestegjeldet. Samtidig ble det bestemt at gården Nervik med husmannsplasser for framtida skulle sokne til Orkdal, mens gårdene Øvre og Nedre Rian, Myren Eggen, Beset og Espås skulle sokne til Skaun. Ved kgl.res. 13.12.1817 ble den siste overflyttingen endret slik at Riangårdene m.fl. på ny ble lagt til Børsa hovedsokn.
Ved kgl.res. 21.1.1856 ble det bestemt at kirken på Viggja skulle rives, og at ny soknekirke for Børsa skulle bygges spå gården Naustan. Samtidig ble det godkjent et vedtak i Børsa kommunestyre av 16.6.1855 om bygging av et kapell for Geitastranda. Geitastranda kapelldistrikt ble eget sokn (og herred) etter kgl.res. 8.7.1903. Ved kgl.res. 13.9.1929 ble det geistlige og sivile inndelingsnavnet Børseskogn endret til Skaun.
I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 18.5.1965 ble det bestemt at Buvik sokn i Byneset prestegjeld fra 1.7.1965 skulle overføres til Børsa prestegjeld. Samtidig ble Geitastrand sokn i Børsa prestegjeld overført til Orkdal prestegjeld.
I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 10.9.1985 ble det med hjemmel i kgl.res. 22.4.1966 bestemt at Børsa prestegjeld fra 1.11.1985 skulle endre navn til Skaun prestegjeld.
Ministerialbøker før 1702; se 612 Byneset.
Oversikt over kirkebøker:
666 Buvik
Historikk; se 665 Børsa. Ministerialbøker før 1702 og 1816-1877; se 612 Byneset.
Oversikt over kirkebøker:
667 Skaun
Historikk: se 665 Børsa og 668 Orkdal. Ministerialbøker før 1742; se 668 Orkdal. Ministerialbøker 1816-1878; se 665 Børsa.
Oversikt over kirkebøker:
668 Orkdal
I 1589 hadde Orkdal prestegjeld to kirker, Orkdal og Skaun, som ble betjent av to prester.
Ved reskript 2.3.1742 ble det bestemt at det skulle være et residerende kapellani i Orkdal prestegjeld.
Svorkmo (Moe) kirke skal være innviet i 1675. Opphavlig var dette et kapell tiltenkt bergverksarbeiderne på Svorkmo. Svorkmo-kirken ble solgt i 1866 og bygd opp igjen på andre siden av Orkla som soknekirke for Moe (Orkland) sokn etter kgl.res. 3.12.1864.
Ved kgl.res. 17.10.1814 ble Skaun sokn utskilt for sammen med Børsa son i Byneset prestegjeld å danne et nytt Børsa prestegjeld. Gården Nervik med husmannsplasser ble overført fra Børsa sokn til Orkdal prestegjeld. Det residerende kapellaniet i Orkdal ble samtidig nedlagt. Ved kgl.res. 23.9.1880 ble det opprettet et kallskapellani i Orkdal. Dette ble nedlagt ved kgl.res. 14.11.1885 og erstattet med et residerende kapellani fra 1.5.1886. Den residerende kapellan skulle bo i nærheten av Mo kapell.
Ved kgl.res. 24.9.1889 ble det tillatt å ombygge og restaurere Orkdal hovedkirke. Ved kgl.res. 12.12.1891 ble det gitt lov til å bygge et kapell på Orkdalsøra (Orkanger) etter arkitekt Chr. Thams' tegning. Ved kronprinsregentens res. 27.3.1905 ble det bestemt at det inntil videre skulle holdes preken 6 ganger årlig i Støylen skolehus i Svorkbygda istedet for gudstjenester i hovedkirken.
Orkdal prestegjeld var ett sokn til det ved kgl.res. 12.12.1919 ble delt i tre, slik at gnr 1-9 skulle utgjøre Orkanger sokn, gnr 44-134, 136 og 166-171 Orkland sokn og resten Orkdal hovedsokn. I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 18.5.1965 ble det bestemt at Geitastrand sokn i Børsa prestegjeld fra 1.7.1965 skulle overføres til Orkdal prestegjeld.
1715-1776; se klokkerbøkene.
Oversikt over kirkebøker:
669 Orkanger (Øra)
Historikk; se 668 Orkdal. Ministerialbøker, samt klokkerbøker før 1909; se 668 Orkdal.
Oversikt over kirkebøker:
670 Geitastrand
Historikk; se 665 Børsa og 668 Orkdal. Ministerialbøker før 1879; se 665 Børsa.
Oversikt over kirkebøker:
671 Orkland (Svorkmo)
Historikk; se 668 Orkdal. Ministerialbøker før 1730 og etter 1794; se 668 Orkdal.
Oversikt over kirkebøker:
672 Meldal
Meldal prestegjeld besto i 1589 av Meldal hovedsokn og annekset Rennebu. De to kirkene ble betjent av en prest. Erlandsen omtaler residerende kapellaner i Meldal fra 1642.
Da gruvedrifta ved Løkken tok oppsving i siste halvpart av 1600-tallet, ble det bygd et kapell på Grutseter hytteplass. Der skulle det holdes regelmessige gudstjenester, men det ble neppe noen soknedeling. Ved reskript 8.8.1806 ble Grutseter kapell nedlagt.
Ved åpent brev og reskript 27.11.1739 ble det fastsatt at Seierstadplassene i grensetraktene mellom Rennebu og Innset fremdeles skulle sokne til Innset sokn i Kvikne prestegjeld.
Rennebu sokn ble utskilt fra Meldal prestegjeld som eget prestegjeld ved kgl.res. 8.2.1862 samtidig som det residerende kapellaniet ble nedlagt. Prestegjeldsgrensen skulle følge den gamle grensen mellom Meldal og Rennebu.
Ved kgl.res. 6.9.1929 ble det tillatt å vigsle til kirkelig bruk en kapellbygning etter arkitekt Roar Tønsets plan som Orkla grubeaksjebolag hadde oppført ved Løkken verk.
Konfirmerte 1786-1797; se også Trondheim Domkirke RESK 601.B01.
Oversikt over kirkebøker:
674 Rennebu
Rennebu var i 1589 sokn under Meldal prestegjeld.
Med kgl.res. 8.2.1862 ble Rennebu sokn utskilt fra Meldal prestegjeld som eget prestegjeld fra 6.9.1862. Ved kgl.res. 4.6.1877 fikk innbyggerne i den øvre delen av Rennebu lov til å bygge en kapellkirke på Berkåk. Berkåk fikk egen kirkebokføring fra 1986. Nerskogen kapell ble innviet i 1962.
I brev fra KUD til stiftsdireksjonen ble det bestemt at Innset sokn i Kvikne prestegjeld fra 1.1.1966 ble overført til Rennebu prestegjeld.
Ministerialbøker før 1829; se 672 Meldal.
Oversikt over kirkebøker:
675 Berkåk
Historikk: se 674 Rennebu. Klokkerbøker før 1913: se 674 Rennebu.
Oversikt over kirkebøker:
678 Oppdal
Oppdal prestegjeld hadde i 1589 en kirke og en prest.
Ved reskript 8.6.1770 fikk Halvard Lønset og 44 andre menn lov til på egen kostnad å bygge et lite kapell, der det før hadde stått et kapell. Lønset kapell ble innviet 20.1.1771. Ved kgl.res. 13.11.1846 ble gårdene Grensen, Knapset og Trettvoll overført fra Oppdal til Sunndal prestegjeld. Grensen mellom Sunndal og Oppdal prestegjeld ble fastsatt ved kgl.res. 14.6.1935. Fagerhaug kapell ble bygd i 1959.
Oversikt over kirkebøker:
679 Lønset
Historikk; se 678 Oppdal. Klokkerbøker; se også 678 Oppdal.
Oversikt over kirkebøker:
681 Røros
Røros var i 1589 en del av Ålen sokn i Haltdalen prestegjeld. Ifølge Erlandsen ble det i 1649-50 bygd egen kirke for Røros. Kirken skulle ha blitt innviet 10.8.1651. Soknepresten i Haltdalen ble samtidig pålagt å bo på Røros. Haltdalen prestegjeld var for stort, og sokneprest Anders Bernhoft skal derfor i 1662 ha fått lov til å skille ut Røros som eget prestegjeld og overlate det til svigersønnen, kapellan Peder Ditlevsen. Lønn til soknepresten i Røros skulle utredes dels av verkets partisipanter og dels av kirkeinntektene i Trondheim og Akershus stifter.
Gårdene Grådalen (matr nr 83 lnr 216 i Tolga) og Korssjøen (matr nr 84 lnr 217 220 i Tolga) som i geistlig sammenheng tilhørte Røros prestegjeld, ble ved kgl.res. 14.6.1851 i verdslig sammenheng overført til Røros tinglag fra Tolga tinglag.
Ved kgl.res. 9.4.1870 ble det bestemt at det fra 1.8.1870 skulle ansettes en hjelpeprest for fjelldistriktene av Trysil, Rendalen og Røros prestegjeld, jfr. kgl.res 1.10.1868. Hjelpepresten skulle sortere under Hamar bispedømme. Det skulle bygges to kapell, et i Øvre Engerdal og det andre i Elgåen ved hjelpekirkegården.
Ved kgl.res. 21.1.1873 fikk oppsitterne i Brekken og nærmestliggende strøk av Røros prestegjeld lov til å bygge eget kapell. Ved kgl.res. 13.2.1874 ble gården Nordre Tyvoll eller Enge overført fra Ålen sokn til Røros prestegjeld.
Ved kgl.res. 23.11.1895 ble det bestemt at det faste årlige offer som oppsitterne i Elgåen kapelldistrikt hittil har svart til soknepresten i Røros, fra 1.1.1896 skulle svares til hjelpepresten for Østerdalens nordlige fjelldistrikter som var ansatt ifølge kgl.res. 9.4.1870. Elgåen kapell i Røros prestegjeld fikk eget kirketilsyn ved kgl.res. 12.1.1901. Ved kgl.res. 3.3.1910 ble Engerdal eget sokn, sammensatt av deler av Trysil sokn, Ytre og Øvre Rendalen sokn, Os sokn og Røros sokn. Inntil videre skulle hjelpepresten for Østredalens nordlige fjelldistrikter betjene det nye soknet, der Engerdal kapell ble soknekirke og de 3 andre kirker kapell. Hjelpeprestembetet for fjelldistriktene ble nedlagt fra 1.1.1911 og Engerdal sokneprestembete opprettet fra samme dato ifølge kgl.res. 3.11.1910.
Fra 1.7.1917 skulle grensen mellom Os sokn i Tolga prestegjeld og Røros sokn ifølge kgl.res. 26.1.1917 "paa strækningen fra et punkt i amtsgrænsen (ved 5te kryds i den paa rektangelkartbladet "Røros" avlagte grænse) ca. 1600 m. sydøst for Kjølikjønna og sydøstover til Lillekjønna gaa efter en nærmere angit linje".
Ved kgl.res. 15.12.1921 ble grensen mellom Røros og Tolga prestegjeld regulert på strekningen fra Lillerøtjørna til Flenskampen. Nærmere beskrivelse i resolusjonen (1921:538-39).
Ved kgl.res. 20.7.1923 ble det gitt tillatelse til å bygge et kapell ved Jensvoll hjelpekirkegård etter arkitekt Claus Hjeltes plan.
Ved kgl.res. 3.4.1925 ble prestegjeldet delt i fire sokn: Røros (bergstad), Røros landsokn, Glåmos og Brekken. Inntil videre skulle Røros landsokn bruke Røros kirke som soknekirke. Fra 1.1.1926 skulle både Brekken og Jensvoll (Glåmos) kapeller gå over til soknekirker ifølge kgl.res. 6.1.1926. Hitterdal kapell ble bygd i 1959.
Konfirmerte 1798-1805; se også Trondheim Domkirke 601.B01.
Oversikt over kirkebøker:
683 Brekken
Historikk; se 681 Røros. Ministerialbøker før 1891; se 681 Røros.
Oversikt over kirkebøker:
685 Haltdalen
I 1589 betjente en prest de tre kirkene i prestegjeldet, hovedkirken i Haltdalen og annekskirkene i Ålen og Singsås.
Røros ble utskilt som eget prestegjeld i 1662 (se Røros). 14 gårder i Singsås sokn i Budalen ble overført til det nye Budal sokn i Støren prestegjeld ifølge reskript 26.3.1753. Ved kgl.res. 19.8.1848 ble Sørløkken (matr.nr. 88) overført fra Singsås sokn til Budal sokn i Støren prestegjeld. Ved kgl.res. 13.2.1874 ble gården Nordre Tyvoll eller Enge overført fra Ålen sokn til Røros prestegjeld.
Ved kgl.res. 16.2.1880 ble det tillatt å bygge ny kirke for hovedsoknet på prestegårdens grunn. Den gamle hovedkirken ble tillatt revet, så snart den nye var tatt i bruk. Det ble tillatt å bygge ny kirke for Ålen sokn på Kirkhus med kgl.res. 2.4.1881, og ved kgl.res. 11.11.1882 ble det tillatt å bygge ny kirke for Singsås sokn på Forset.
Ved kgl.res. 21.10.1892 ble en del skyldsatte seterbruk og engslætter i Tågå, Nordre og Søndre Budalen og Endalen statsallmenninger i Støren og Singsås overført til Budal sokn i Støren prestegjeld.
Ved kgl.res. 12.11.1904 ble det pålagt soknepresten å møte to ganger årlig på hjelpekirkegården i Hessdalen for å forrette jordfesting.
Ved kgl.res. 15.10.1937 ble det bestemt at navnet Holtålen fra 1.1.1938 skulle endres til Haltdalen. Ved kgl.res. 4.2.1938 ble det tillatt å bygge et kapell for Hessdalen etter arkitekt John Tverdals tegning. I brev til stiftsdireksjonen 3.9.1971 bestemte Kirke- og undervisningsdepartementet at Singsås sokn i Haltdalen prestegjeld fra 1.10.1971 skulle overføres til Støren prestegjeld.
Oversikt over kirkebøker:
686 Ålen
Historikk; se 685 Haltdalen. Ministerialbøker før 1879; se 685 Haltdalen.
Oversikt over kirkebøker:
687 Støren
Støren prestegjeld hadde i 1589 4 kirker og 2 prester. Støren hovedkirke og annekskirken på Grinni skulle betjenes av den ene og Soknedal og Foss annekskirker av den andre presten. Kraft opplyser at Foss og Grinni sokner ble slått sammen, begge de gamle kirkene nedlagt, og ny kirke bygd for Horg sokn i 1670.
Ved reskript 26.3.1753 ble det bestemt at det skulle bygges en kirke på Enodd i Budalen. Hele Budalen, derav 14 gårder i Singsås sokn og 12 i Støren sokn skulle utgjøre det nye Budal sokn i Støren prestegjeld. Budal kirke, kalt Treenighetskirken, ble innviet 25.7.1754.
Ved kgl.res. 19.8.1848 ble Sørløkken (matr.nr. 88) overført fra Singsås sokn til Budal sokn i Støren prestegjeld. Ved kgl.res. 21.10.1892 ble en del skyldsatte seterbruk og engslætter i Tågå, Nordre og Søndre Budalen og Endalen statsallmenninger i Støren og Singsås overført til Budal sokn i Støren prestegjeld.
Ved kgl.res. 25.11.1932 ble det tillatt å oppføre en ny kirke for Soknedal sokn på den nedbrente kirkes tomt etter arkitekt John Tverdahls plan.
I brev til stiftsdireksjonen 3.9.1971 bestemte Kirke- og undervisningsdepartementet at Singsås sokn i Haltdalen prestegjeld fra 1.10.1971 skulle overføres til Støren prestegjeld og at Horg sokn i Støren prestegjeld skulle overføres til Melhus prestegjeld.
Oversikt over kirkebøker:
688 Singsås
Historikk; se 685 Haltdalen og 687 Støren. Ministerialbøker før 1879; se 685 Haltdalen.
Oversikt over kirkebøker:
689 Soknedal
Historikk; se 687 Støren.
Oversikt over kirkebøker:
690 Budal
Historikk; se 687 Støren. Ministerialbøker; se 687 Støren.
Oversikt over kirkebøker:
691 Melhus
Melhus prestegjeld hadde i 1589 5 kirker betjent av to prester. Melhus kirke var hovedkirke, og annekskirker var Leinstrand, Flå, Grøtan og Kolbrandstad, de to siste i Hølonda. Kolbrandstad kirke ble ifølge Erlandsen nedrevet midt på 1600 tallet.
Ved reskript 2.3.1742 ble det bestemt at det skulle tilsettes en residerende kapellan i Melhus prestegjeld. Ved reskript 12.7.1791 ble Flå kirke flyttet til Ler. Ved kgl.res. 6.3.1889 ble det tillatt å rive den gamle steinkirken i Melhus hovedsokn og bygge en ny kirke på samme tomt. Ved kgl.res. 23.1.1931 ble det bestemt at det sivile og geistlige inndelingsnavnet Hølandet skulle endres til Hølonda.
I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 17.7.1963 ble Langørgengårdene (gnr 19 bnr 1-3 i Buvik) fra 1.1.1964 overført fra Buvik sokn i Byneset prestegjeld til Melhus sokn i Melhus prestegjeld.
Ved kgl.res. 23.10.1970 ble Leinstrand sokn i Melhus prestegjeld delt slik at områdene med tettbebyggelsen Heimdal ble skilt ut som eget sokn for sammen med Tiller sokn i Klæbu å utgjøre et nytt Heimdal prestegjeld. Det gjenværende Leinstrand sokn ble overført til Byneset prestegjeld. I brev til stiftsdireksjonen 3.9.1971 bestemte Kirke- og undervisningsdepartementet at Horg sokn i Støren prestegjeld skulle overføres til Melhus prestegjeld fra 1.10.1971.
Oversikt over kirkebøker:
692 Horg
Historikk; se 687 Støren og 691 Melhus. Ministerialbøker 1747-1815 og 1843-1848; se 687 Støren.
Oversikt over kirkebøker:
693 Flå
Historikk; se 691 Melhus. Ministerialbøker før 1887; se 691 Melhus.
Oversikt over kirkebøker:
694 Hølonda
Historikk; se 691 Melhus. Ministerialbøker før 1887; se 691 Melhus.
Oversikt over kirkebøker:
695 Selbu
I 1589 var det to kirker i Selbu prestegjeld som skulle betjenes av en prest, hovedkirken på Nesta og annekskirken i Tydal der det skulle være gudstjeneste 4 ganger om året. Selbu prestegjeld lå i 1589 i Innherred prosti, men ble ved reskript 20.7.1824 overført til Dalene prosti. Ved kgl.res. 24.9.1965 ble Selbu prestegjeld fra 1.10.1965 overført til Stjørdal prosti fra det nedlagte Strinda prosti.
Ved kgl.res. 8.1.1887 ble det opprettet et residerende kapellani i prestegjeldet. Ved kgl.res. 20.10.1898 ble det tillatt å bygge kapell på Leikvoll for Selbustranda. I Selbustrand kapell skulle det holdes 12 gudstjenester årlig.
Soknepresten og res.kap. ble ved kgl.res. 12.12.1905 pålagt vekselvis annethvert år å møte en gang årlig på hjelpekirkegården i Stugudalsgrenda for å forrette jordfesting og holde bibellesning i det nærmeste skolehus.
Ved kgl.res. 24.5.1935 ble det tillatt å bygge kapell på Nes for Flora krets etter arkitekt Anton Kjelstads tegning. Flora kapell skulle ha 12 gudstjenester årlig.
Stugudal kapell ble innviet i 1957.
Oversikt over kirkebøker:
696 Selbustrand
Historikk; se 695 Selbu.
Oversikt over kirkebøker:
698 Tydal
Historikk; se 695 Selbu. Ministerialbøker før 1862; se 695 Selbu.