ENG

Prestegjeld og sogn i Hedmark

Sognehistorikk for Hedmark.

1 Vang

Vang prestegjeld ble ved kgl. res. 28.3.1908 med virkning fra 1.5. s.å. delt i tre prestegjeld: Vang, Hamar og Furnes, hver svarende til soknet av samme navn. Ved lov av 28.6. 1946 med virkning fra 1.7. s.å. ble en del av Vang kommune innlemmet i Hamar kommune. Ved res. 13.7.1956 med virkning fra 1.7. s.å. ble flg.eiendommer overført fra Vang kommune til Stange kommune: Ca. 300 da. av g.nr. 7, br.nr. 1, g.nr. 7, b.nr. 4, g.nr. 7, br.nr. 9, g.nr. 7, br.nr. 24-28, g.nr. 10, br.nr.23. Ved kgl. res. 18.3.1966 med virkning fra 1.1.1967 ble grensen mellom Vang kommune og Ringsaker kommune regulert. Ved kgl. res. 7.4.1967 med virkning fra 1.1.1967 ble grensen mellom Vang kommune og Ringsaker kommune regulert.Inndeling pr. 1.1.1992: Vang med Øvre Vang kapell.

Oversikt over kirkebøker:

Vang prestekontor, Hedmark

2 Hamar

Hamar ble ved kgl. res. 29.3.1876 med virkning fra 26.8. s.å. eget annekssokn i Vang prestegjeld. Hamar ble ved kgl. res. 28.3.1908 med virkning fra 1.5. s.å. utskilt som eget prestegjeld. Hamar stiftprostembete ble samtidig forenet med Hamar soknekall. Embetshandlinger før 1.5.1908 må derfor søkes i Vang sokneprestembete. Ved lov av 28.6. 1946 med virkning fra 1.7. s.å. ble en del av Vang kommune innlemmet i Hamar kommune. Ved lov 11.7.1947 med virkning fra 15.7. s.å. ble g.nr. 310 og g.nr. 311 i Furnes kommune innlemmet i Hamar kommune. Ved kronprinsres. 20.11.1964 med virkning fra samme dato ble ca 2000 dekar overført fra Ringsaker kommune til Hamar kommune. Ved kgl. res. 18.3.1966 ble grensen mellom Hamar kommune og Ringsaker kommune regulert.Inndeling pr. 1.1.1992: Hamar med Storhamar kirke.Kirkebøker før 1908; se 1 Vang.

Oversikt over kirkebøker:

Hamar prestekontor

3 Furnes

Furnes ble ved kgl. res. 28.3.1908 med virkning fra 1.5. s.å. utskilt som eget prestegjeld fra Vang. Embetshandlinger før 1.5. 1908 må derfor søkes i Vang prestegjeld. Ved lov 11.7.1947 med virkning fra 15.7. s.å. ble g.nr. 310 og g.nr. 311 i Furnes kommune innlemmet i Hamar kommune. Ved kronprinsres. 20.11.1964 med virkning fra samme dato ble ca 2000 dekar overført fra Ringsaker kommune til Hamar kommune. Ved kgl. res. 18.3.1966 ble grensen mellom Hamar kommune og Ringsaker kommune regulert. Ved kgl. res. 7.4.1967 med virkning fra 1.1.1967 ble grensen mellom Vang kommune og Ringsaker kommune regulert.Inndeling pr. 1.1.1992: Furnes.Kirkebøker før 1908; se 1 Vang.

Oversikt over kirkebøker:

Furnes sokneprestkontor

4 Ringsaker

Ved kgl. res. 6.1.1821 ble distriktet Redalen overført fra Ringsaker prestegjeld til Biri prestegjeld. Res.en er meddelt stiftsdireksjonen og Kristians amt samt Hedemarkens amt 25.1.1821. Ved kgl. res. 27.5.1854 ble flg.eiendommer overført fra Ringsaker hovedsokn til Brøttum annekssokn: G.nr. 397-403, 464-469, 471-473, 475-476, 478, 480-482, 519-520, 522-523 og 526. Ved kgl. res. 27.9.1912 med virkning fra 1.1. 1913 ble flg.eiendommer overført a) Fra Ringsaker hovedsokn til Veldre annekssokn: g.nr. 268-271, 275-283. b) Fra Ringsaker hovedsokn til Brøttum annekssokn: G.nr. 393, 396. c) Fra Brøttum annekssokn til Ringsaker hovedsokn: G.nr. 289-290, 375, 411, 464, 468-482, 514, 519-526. Ved kgl. res. 8.1.1925 med virkning fra 1.1. 1925 ble Ringsaker prestegjeld delt i tre: Ringsaker, Veldre og Brøttum, hvert svarende til soknet med samme navn. Ved kronprinsres. 20.11.1964 med virkning fra samme dato ble ca 2000 dekar overført fra Ringsaker kommune til Hamar kommune. Ved kgl. res. 18.3.1966 ble grensen mellom Hamar kommune og Ringsaker kommune regulert. Ved kgl. res. 18.3.1966 med virkning fra 1.1.1967 ble grensen mellom Vang kommune og Ringsaker kommune regulert. Ved kgl. res. 7.4.1967 med virkning fra 1.1.1967 ble grensen mellom Vang kommune og Ringsaker kommune regulert. Ved kgl. res. 24.10.1969 fastsattes grensen mellom Lillehammer kommune og Ringsaker kommune.Inndeling pr. 1.1.1992: Ringsaker med Åsmarka kapell.

Oversikt over kirkebøker:

Ringsaker prestekontor

5 Brøttum

Ved kgl. res. 27.5.1854 ble flg.eiendommer overført fra Ringsaker hovedsokn til Brøttum annekssokn: G.nr. 397-403, 464-469, 471-473, 475, 476, 478, 480-482, 519-520, 522-523 og 526. Ved kgl. res. 27.9.1912 med virkning fra 1.1. 1913 ble flg.eiendommer overført a) Fra Ringsaker hovedsokn til Brøttum annekssokn: G.nr. 393, 396. b) Fra Brøttum annekssokn til Ringsaker hovedsokn: G.nr. 289-290, 375, 411, 464, 468-482, 514, 519-526. Ved kgl. res. 8.1.1925 med virkning fra 1.1. 1925 ble Ringsaker prestegjeld delt i tre: Ringsaker, Veldre og Brøttum, hvert svarende til soknet med samme navn. Embetshandlinger før 1.1.1925 må derfor søkes i Ringsaker prestegjeld. Ved kgl. res. 24.10.1969 fastsattes grensen mellom Lillehammer kommune og Ringsaker kommune.Inndeling pr. 1.1.1992: Brøttum med Mesnalien kapell.Kirkebøker Brøttum sokn før 1925; se 4 Ringsaker.

Oversikt over kirkebøker:

Brøttum prestekontor

6 Veldre

Ved kgl. res. 27.9.1912 med virkning fra 1.1. 1913 ble flg.eiendommer overført fra Ringsaker hovedsokn til Veldre annekssokn: g.nr. 268-271, 275-283. Ved kgl. res. 8.1.1925 med virkning fra 1.1. 1925 ble Ringsaker prestegjeld delt i tre: Ringsaker, Veldre og Brøttum, hvert svarende til soknet med samme navn. Embetshandlinger før 1.1.1925 må derfor søkes i Ringsaker prestegjeld.Inndeling pr. 1.1.1992: Veldre med Brumunddal kirke.Kirkebøker Veldre sokn før 1925; se 4 Ringsaker.

Oversikt over kirkebøker:

Veldre prestekontor

7 Nes

Ved prestegardsbrann i 1802 gikk store deler av embetsarkivet tapt. Stavsjø sokn har tidligere hatt navnet Baldishol sokn.Inndeling pr. 1.1. 1992: Nes med Helgøy kapell og Stavsjø.De eldste kirkebøkene og andre arkivsaker gikk tapt da Nes prestegård brant 1802.

Oversikt over kirkebøker:

Nes prestekontor

8 Løten

Inndeling pr. 1.1. 1992: Løten med Oppegård og Oset kapeller.

Oversikt over kirkebøker:

Løten prestekontor

9 Romedal

Ved prestegardsbrann i 1799 gikk de eldste kirkebøkene samt hele embetsarkivet tapt.Inndeling pr. 1.1.1992: Romedal og Vallset.

Oversikt over kirkebøker:

Romedal prestekontor

10 Stange

Ved res. 13.7.1956 med virkning fra 1.7. s.å. ble flg.eiendommer overført fra Vang kommune til Stange kommune: Ca. 300 da. av g.nr. 7, br.nr. 1, g.nr. 7, b.nr. 4, g.nr. 7, br.nr. 9, g.nr. 7, br.nr. 24-28, g.nr. 10, br.nr.23. Ved kgl. res. 16.1.1987 ble Stange prestegjeld delt i to: Stange prestegjeld og Ottestad prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:

Stange prestekontor

11 Vinger

Ved kgl. res. 3.10.1859 ble Vinger prestegjeld delt i to: Vinger og Eidskog prestegjeld. Vinger skulle etter delingen bestå av Vinger hovedsokn, innbefattet Kongsvinger festning og by, samt distriktet Austmarka av Eidskog sokn. Res.en er meddelt Kristiania biskop 8.10.1859.Inndeling pr. 1.1. 1992: Vinger og Austmarka.

Oversikt over kirkebøker:

Vinger prestekontor

12 Eidskog

Ved kgl. res. 3.10.1859 ble Vinger prestegjeld delt i to: Vinger og Eidskog prestegjeld. Embetshandlinger før 1.10.1860 må derfor søkes i Vinger. Vinger skulle etter delingen bestå av Vinger hovedsokn innbefattet Kongsvinger festning og by samt distriktet Austmarka av Eidskog sokn. Eidskog prestegjeld skulle bestå av den tilbakeværende del av Eidskog sokn hvorfra Vestmarka ble utskilt som eget sokn. Res.en er meddelt Kristiania biskop 8.10.1859. Ved kgl. res. 10.8.1881 ble det bestemt at det på Rambøl i Eidskog skulle reises kirke for Vestmarka sokn.Inndeling pr. 1.1. 1992: Eidskog med Magnor kapell og Vestmarka.Kirkebøker før 1860; se 11 Vinger.

Oversikt over kirkebøker:

Eidskog prestekontor

13 Strøm - Odalen

Strøm prestegjeld ble delt i Sør- og Nord-Odal prestegjeld ved kgl. res. 10.4.1819. Embetshandlinger etter denne datoen må søkes i Sør-Odal og Nord-Odal sokneprestembete.Kirkebøker etter 1819; se 14 Sør-Odal og 15 Nord-Odal.

Oversikt over kirkebøker:

Strøm-Odalen prestekontor

14 Sør-Odal

Ved kgl. res. 10.4. 1819 ble Strøm Prestegjeld delt i to. Sør-Odal besto da av Strøms hovedsokn, Ullern anneks og flg.12 garder av Opstad anneks: gnr. 85-99, 101-102 i Sør-Odal. Embetshandlinger før 10.4.1819 må derfor søkes i Strøm=Odal prestegjeld. Nord-Odal besto etter delingen av Sand anneks, Mo anneks og resten av Opstad anneks. Res.en ble meddelt Kristiania biskop 24.4.1819. Ved kgl. res. 28.11.1836 ble flg.garder lagt til Opstad anneks under Nord-Odal prestegjeld: gnr. 1-5,7,8, 53-56 i Nord-Odal og gnr. 100 i Sør-Odal. Gardsnummer 85-99, og 101-102 i Sør-Odal skulle fortsatt høre til Sør-Odal prestegjeld. Ved kgl. res. 27.12.1849 skulle flg.garder utgjøre Opstad sokn i Sør-Odal prestegjeld: gnr. 85-102 i Sør-Odal. Samtidig ble Opstad annekssokn i Nord-Odal opphevet og bosetningen her delt mellom Sand hovedsokn (gnr. 1-5,7,8.) og Mo annekssokn (gnr. 53-56).Inndeling pr. 1.1.1992: Sør-Odal eller Strøm, Ullern og Opstad.Kirkebøker før 1849; se 13 Strøm - Odalen.

Oversikt over kirkebøker:

Sør-Odal prestekontor

15 Nord-Odal

Ved kgl. res. 10.4. 1819 ble Strøm Prestegjeld delt i to. Sør-Odal besto da av Strøms hovedsokn, Ullern anneks og flg.12 garder av Opstad anneks: gnr. 85-99, 101-102 i Sør-Odal. Embetshandlinger før 10.4.1819 må søkes i Strøm=Odal prestegjeld. Nord-Odal besto etter delingen av Sand anneks, Mo anneks og resten av Opstad anneks. Res.en ble meddelt Kristiania biskop 24.4.1819. Ved kgl. res. 28.11.1836 ble flg.garder lagt til Opstad anneks under Nord-Odal prestegjeld: gnr. 1-5,7,8, 53-56 i Nord-Odal og gnr. 100 i Sør-Odal. Gardsnummer 85-99, og 101, 102 i Sør-Odal skulle fortsatt høre til Sør-Odal prestegjeld. Ved kgl. res. 27.12.1849 skulle flg.garder utgjøre Opstad sokn i Sør-Odal prestegjeld: gnr. 85-102 i Sør-Odal. Samtidig ble Opstad annekssokn i Nord-Odal opphevet og bosetningen her delt mellom Sand hovedsokn (gnr. 1-5,7,8.) og Mo annekssokn (gnr. 53-56).Inndeling pr. 1.1.1992: Nord-Odal eller Sand med Trøftskogen kapell og Mo.Kirkebøker før 1819; se 13 Strøm - Odalen.

Oversikt over kirkebøker:

Nord-Odal prestekontor

16 Brandval

Ved kgl. res. 4.8.1863 med virkning fra 13.12. s.å. ble Brandval sokn utskilt fra Grue prestegjeld og opprettet som eget prestegjeld. - Embetshandlinger før 13.12. 1863 må derfor søkes i Grue. Ved forordning av 31.1.1941 med virkning fra 1.2. s.å. ble flg.eiendommer overført fra Grue kommune til Brandval kommune: gnr. 45.5, 52.23-25, 52.28-29, 107.1-4, 107.6-11, 107.13, 107.15-20. Ved skrivelse 27.4.1943 med virkning fra 1.7. s.å. ble eiendommen Skog fra gnr. 52.1 Sjåtil i Grue, overført fra Grue kommune til Brandval kommune. Ved kronprinsres. 18.2.1952 ble eiendommen Granli, gnr. 107. 12 og 14 i Grue, overført fra Grue kommune til Brandval kommune.Inndeling pr. 1.1.1992: Brandval med Lundesæter og Roverud kapeller.Kirkebøker før 1864; se 17 Grue.

Oversikt over kirkebøker:

Brandval prestekontor

17 Grue

Ved kgl. res. 4.8.1863 med virkning fra 13.12. s.å. ble Brandval sokn utskilt fra Grue prestegjeld og opprettet som eget prestegjeld. Ved kgl. res. 26.10.1921 med virkning fra 1.7.1922 ble gnr. 7.2 i Åsnes kommune overført til Grue kommune. Ved forordning av 31.1.1941 med virkning fra 1.2. s.å. ble flg.eiendommer overført fra Grue kommune til Brandval kommune: gnr. 45.5, 52.23-25, 52.28-29, 107.1-4, 107.6-11, 107.13, 107.15-20. Ved skrivelse 27.4.1943 med virkning fra 1.7. s.å. ble eiendommen Skog fra gnr. 52.1 Sjåtil i Grue, overført fra Grue kommune til Brandval kommune.Ved kronprinsres. 18.2.1952 ble eiendommen Granli, gnr. 107.12 og 14 i Grue, overført fra Grue kommune til Brandval kommune. Ved kgl. res. 4.10.1968 med virkning fra 1.1.1969 ble et område av Rotberget i Åsnes kommune overført til Grue kommune.Inndeling pr. 1.1.1992: Grue med Grue Finnskog kapell.

Oversikt over kirkebøker:

Grue prestekontor

18 Hof

Ved kgl. res. 12.7.1848 ble Hof prestegjeld delt i to: Hof og Åsnes. Hof prestegjeld besto av Hof hovedsokn, mens Åsnes prestegjeld omfattet Åsnes og Våler annekssokn. Ved kgl. res. 26.10.1921 med virking fra 1.7.1922 ble flg.eiendommer overført fra Åsnes kommune til Hof kommune: gnr. 103, bnr. 18,19 og 23, gnr. 28, bnr. 1-11, gnr.29 bnr. 1, gnr. 30 bnr. 2,3, gnr. 104 bnr. 3 samt en del av gnr. 90 bnr. 1, alle i Åsnes. Ved kgl. res. 12.8.1937 ble det bestemt at grensen mellom Hof kommune og Åsnes kommune skulle dannes av grensene mellom de privateiendommer som er matrikulert i Hof, og de som er matrikulert i Åsnes.Inndeling pr. 1.1.1992: Hof med Arneberg og Hof Finnskog kapeller.

Oversikt over kirkebøker:

Hof prestekontor

19 Våler

Ved kgl. res. 12.7.1848 ble Hof prestegjeld delt i to: Hof og Åsnes. Hof prestegjeld besto av Hof hovedsokn, mens Åsnes prestegjeld omfattet Åsnes og Våler annekssokn. Ved kgl. res. 10.9.1853 ble Våler sokn fraskilt Åsnes prestegjeld og opprettet til eget prestegjeld. Ved kgl. res. 14.5.1915 med virkning fra 1.7. s.å. ble gnr. 49.19 i Våler kommune overført til Elverum kommune mens gnr. 73.11 i Elverum kommune ble overført til Våler kommune. Ved kgl. res. 26.10.1921 med virkning fra 1.7.1922 ble flg.eiendommer overført fra Åsnes kommune til Våler kommune: gnr. 13 bnr. 1-2, gnr. 39 bnr. 2, og gnr. 104 bnr. 2. Embetshandlinger før 12.7.1848 må derfor søkes i Hof sokneprestembete. Embetshandlinger i perioden 12.7.1848-10.9.1853 må søkes i Åsnes sokneprestembete.Inndeling pr. 1.1.1992: Våler med Gravberget kapell.Kirkebøker før 1848; se 18 Hof. Kirkebøker 1848-1853; se også 20 Åsnes.

Oversikt over kirkebøker:

Våler prestekontor

20 Åsnes

Ved kgl. res. 12.7.1848 ble Hof prestegjeld delt i to: Hof og Åsnes. Embetshandlinger før 12.7.1848 må derfor søkes i Hof sokneprestembete. Hof prestegjeld besto av Hof hovedsokn, mens Åsnes prestegjeld omfattet Åsnes og Våler annekssokn. Ved kgl. res. 10.9.1853 ble Våler sokn fraskilt Åsnes prestegjeld og opprettet til eget prestegjeld. Ved kgl. res. 26.10.1921 med virkning fra 1.7.1922 ble flg.eiendommer overført fra Åsnes kommune: a) til Hof kommune: gnr. 103 bnr.18,19 og 23, gnr. 28 bnr.1-11, gnr. 29 brn. 1, gnr. 30 bnr 2-3, gnr.104 bnr. 3, samt en del av gnr. 90 bnr. 1. b) til Grue kommune: Gnr.7 bnr. 2. c) til Våler kommune: Gnr. 13 bnr. 1-2, gnr. 39 bnr. 2 og gnr. 104 bnr.2. Ved kgl. res. 12.8.1937 ble det bestemt at grensen mellom Hof kommune og Åsnes kommune skulle dannes av grensene mellom de privateiendommer som er matrikulert i Hof, og de som er matrikulert i Åsnes. Ved kgl. res. 4.10.1968 med virkning fra 1.1.1969 ble et område av Rotberget i Åsnes kommune overført til Grue kommune.Inndeling pr. 1.1.1992: Åsnes, Gjesåsen og Åsnes Finnskog.Kirkebøker før 1848; se 18 Hof. De eldste kirkebøkene for Åsnes prestegjeld gikk tapt da prestegården brant 1929.

Oversikt over kirkebøker:

Åsnes prestekontor

21 Elverum

Idre og Särna hørte til Elverum før 22.3.1644, men de to bygdene ble først formelt svenske ved grensetraktaten av 2.10.1751. Ved reskript 28.6.1780 ble Trysil anneks fraskilt Elverum prestegjeld og opprettet til eget prestegjeld. Ved kgl. res. 30.12.1857 ble gardene Blikberget og Arndal (gnr. 52-53 i Åmot) overført fra Elverum prestegjeld til Åmot prestegjeld. Ved kgl. res. 14.5.1915 med virkning fra 1.7. s.å. ble gnr. 49 bnr. 19 i Våler kommune overført til Elverum kommune, mens gnr. 73 brn. 11 i Elverum kommune ble overført til Våler kommune. Ved skriv fra Finansdep. 28.8.1943 med virkning fra 31.12.1939 ble flg.eiendommer overført fra Elverum kommune til Trysil kommune: gnr. 88 bnr. 1-39 i Trysil. Ved kgl. res. 15.7.1963 med virkning fra 1.1. 1964 ble noen eiendommer overført fra Elverum kommune til Trysil kommune.Inndeling pr. 1.1. 1922: Elverum med Hernes, Heradsbygda, Sørskogsbygda og Nordskogsbygda kapeller.

Oversikt over kirkebøker:

Elverum prestekontor

22 Trysil

Ved reskript 28.6.1780 ble Trysil anneks fraskilt Elverum prestegjeld og opprettet til eget prestegjeld. Embetshandlinger før 28.6. 1780 må derfor søkes i Elverum sokneprestembete. Ved reskript 21.9.1787 ble Osen menighet fraskilt Åmot prestegjeld og tillagt Trysil prestegjeld som et annekssokn. Ved kgl. res. 9.4.1870 med virkning fra 1.1. s.å. ble det opprettet en hjelpepreststilling for fjelldistrikter av Trysil, Rendalen, Tolga og Røros prestegjeld. Ved kgl. res. av 1.2.1879 med virkning fra 1.1.1880 ble Osen annekssokn i Trysil prestegjeld delt i to sokn; Nordre og Søndre Osen. Nordre Osen ble overført til Åmot prestegjeld, mens Søndre Osen fremdeles lå til Trysil. Ved kgl. res. 3.3. 1910 med virkning fra 1.1.1911 ble Engerdal prestegjeld opprettet av de områder fra Trysil, Rendalen, Tolga og Røros prestegjeld som ble betjent av hjelpepresten for "Østerdalens nordlige fjelddistrikter". Ved kgl. res. 3.11.1910 med virkning fra 1.1. 1911 ble hjelpeprestembetet for "Østerdalens nordlige fjelddistrikter" nedlagt. Ved skriv fra Finansdep. 28.8.1943 med virkning fra 31.12.1939 ble flg.eiendommer overført fra Elverum kommune til Trysil kommune: gnr. 88 bnr. 1-39 i Trysil. Ved kgl. res. 15.7.1963 med virkning fra 1.1. 1964 ble grensa mellom Elverum kommune og Trysil kommune regulert.Inndeling pr. 1.1. 1992: Trysil med Ljørdalen, Plassen, Østby og Tørberget kapeller og Søre Osen. Kirkebøker før 1780; se 21 Elverum.

Oversikt over kirkebøker:

Trysil prestekontor

23 Engerdal

Ved kgl. res. 9.4.1870 med virkning fra 1.8. s.å. ble det opprettet en hjelpepreststilling for fjelldistrikter av Trysil, Rendalen, Tolga og Røros prestegjeld. Ved kgl. res. 3.3. 1910 med virkning fra 1.1.1911 ble Engerdal prestegjeld opprettet av de områder fra Trysil, Rendalen, Tolga og Røros prestegjeld som ble betjent av hjelpepresten for "Østerdalens nordlige fjelddistrikter". Embetshandlinger før 1.1.1911 må derfor søkes i Trysil, Rendalen, Tolga og Røros prestegjeld. Ved kgl. res. 3.11.1910 med virkning fra 1.1. 1911 ble hjelpeprestembetet for "Østerdalens nordlige fjelddistrikter" nedlagt.Inndeling pr. 1.1. 1992: Engerdal med Drevsjø, Elvdal, Sømådal og Elgå kapeller. Kirkebøker før 1881/1911; se 22 Trysil, 26 Rendal og 30 Tolga, samt 681 Røros i Sør Trøndelag.

Oversikt over kirkebøker:

Engerdal prestekontor

24 Sollia

Sollia var eget sokneprestembete fra 1862 til 1969. Ved kgl. res. 16.11.1861 med virkning fra 1.3.1862 ble Sollia annekssokn fraskilt Ringebu prestegjeld og opprettet som eget prestegjeld. Dessuten fikk Sollia prestegjeld tillagt flg.garder: gnr. 1 bnr. 1-2 fra Dovre prestegjeld, gnr. 2 bnr. 1, gnr. 20 bnr. 1-21 fra Tynset prestegjeld, gnr. 21 bnr. 1 fra Åmot prestegjeld, gnr. 30 bnr. 1, gnr. 32 bnr. 1 og gnr. 33 bnr. 1-4 i Stor-Elvdal prestegjeld fra Åmot prestegjeld. Ved skrivelse 11.3.1942 med virkning fra 1.7.1942 ble gnr. 21 bnr. 1 overført fra Sollia kommune til Stor-Elvdal kommune. Ved kgl. res. 25.4.1969 med virkning fra 1.6.1969 ble Sollia prestegjeld nedlagt, og Sollia sokn overført til Stor-Elvdal prestegjeld.Embetshandlinger før 1.3.1862 må søkes i Ringebu, Dovre, Tynset og Åmot prestegjeld. Embetshandlinger etter 1.6.1969 må søkes i Stor-Elvdal sokneprestembete. Kirkebøker før 1862; se 32 Dovre og 41 Ringebu i Oppland og 27 åmot og 28 Tynset.

Oversikt over kirkebøker:

Sollia prestekontor

25 Stor-Elvdal

Ved kgl. res. 16.11.1861 med virkning fra 1.3.1862 ble Sollia annekssokn fraskilt Ringebu prestegjeld og opprettet som eget prestegjeld. Dessuten fikk Sollia prestegjeld tillagt flg.garder: gnr. 1 bnr. 1-2 fra Dovre prestegjeld, gnr. 2 bnr. 1, gnr. 20 bnr. 1-21 fra Tynset prestegjeld, gnr. 21 bnr. 1 fra Åmot prestegjeld, gnr. 30 bnr. 1, gnr. 32 bnr. 1 og gnr. 33 bnr. 1-4 i Stor-Elvdal prestegjeld fra Åmot prestegjeld. Ved kgl. res. 1.10.1868 og 9.11.1872 med virkning fra 1.1.1873 ble Åmot prestegjeld delt i to prestegjeld, Åmot og Stor-Elvdal prestegjeld, hvert bestående av sokn med samme navn. - Embetshandlinger før 1.1.1873 må derfor søkes i Åmot prestegjeld. Ved skrivelse 11.3.1942 med virkning fra 1.7.1942 ble gnr. 21 bnr. 1 overført fra Sollia kommune til Stor-Elvdal kommune. Ved kgl. res. 25.4.1969 med virkning fra 1.6.1969 ble Sollia prestegjeld nedlagt, og Sollia sokn overført til Stor-Elvdal prestegjeld.Inndeling pr. 1.1. 1992: Stor-Elvdal med Atnosen og Evenstad kapeller, Strand og Sollia.Kirkebøker før 1873; se 27 Åmot.

Oversikt over kirkebøker:

Stor-Elvdal prestekontor

26 Rendal

Rendalen sokneprestembete tilhører i dag Nord-Østerdal prosti, men er utskilt fra Åmot sokneprestembete i Sør-Østerdal prosti og tas derfor med under det sistnevnte prostiet.Ved reskript 6.10.1741 ble Åmot prestegjeld delt i to, Åmot prestegjeld og Rendalen prestegjeld. Åmot skulle omfatte Åmot hovedsokn, Stor-Elvedalen sokn og Osen menighet. Rendalen skulle bestå av Øvre og Ytre Rendal annekssokn. Embetshandlinger før 6.10. 1741 må derfor søkes i Åmot prestegjeld. Ved kgl. res. 9.4.1870 med virkning fra 1.1. s.å. ble det opprettet en hjelpepreststilling for fjelldistrikter av Trysil, Rendalen, Tolga og Røros prestegjeld. Ved kgl. res. 3.3. 1910 med virkning fra 1.1.1911 ble Engerdal prestegjeld opprettet av de områder fra Trysil, Rendalen, Tolga og Røros prestegjeld som ble betjent av hjelpepresten for "Østerdalens nordlige fjelddistrikter". Ved kgl. res. 3.10.1910 med virkning fra 1.1. 1911 ble hjelpeprestembetet for "Østerdalens nordlige fjelddistrikter" nedlagt.Inndeling pr. 1.1. 1992: Rendal eller Øvre Rendal med Hanestad kapell og Ytre Rendal med Sjøli kapell.Kirkebøker før 1741; se 27 Åmot.

Oversikt over kirkebøker:

Rendalen prestekontor

27 Åmot

Ved reskript 6.10.1741 ble Åmot prestegjeld delt i to, Åmot prestegjeld og Rendalen prestegjeld. Åmot skulle omfatte Åmot hovedsokn, Stor-Elvedalen sokn og Osen menighet. Rendalen skulle bestå av Øvre og Ytre Rendal annekssokn. Ved reskript 21.9.1787 ble Osen menighet fraskilt Åmot prestegjeld og tillagt Trysil prestegjeld som et annekssokn. Ved kgl. res. 30.12.1857 ble gardene Blikberget og Arndal (gnr. 52-53 i Åmot) overført fra Elverum prestegjeld til Åmot prestegjeld. Ved kgl. res. 16.11.1861 med virkning fra 1.3.1862 ble Sollia annekssokn fraskilt Ringebu prestegjeld og opprettet som eget prestegjeld. Dessuten fikk Sollia prestegjeld tillagt flg.garder: gnr. 1 bnr. 1-2 fra Dovre prestegjeld, gnr. 2 bnr. 1, gnr. 20 bnr. 1-21 fra Tynset prestegjeld, gnr. 21 bnr. 1 fra Åmot prestegjeld, gnr. 30 bnr. 1, gnr. 32 bnr. 1 og gnr. 33 bnr. 1-4 i Stor-Elvdal prestegjeld fra Åmot prestegjeld. Ved kgl. res. 1.10.1868 og 9.11.1872 med virkning fra 1.1.1873 ble Åmot prestegjeld delt i to prestegjeld, Åmot og Stor-Elvdal prestegjeld, hvert bestående av sokn med samme navn. Ved kgl. res. av 1.2.1879 med virkning fra 1.1.1880 ble Osen annekssokn i Trysil prestegjeld delt i to sokn; Nordre og Søndre Osen. Nordre Osen ble overført til Åmot prestegjeld, mens Søndre Osen fremdeles lå til Trysil.Inndeling pr. 1.1. 1992: Åmot med Deset kapell og Norde Osen.

Oversikt over kirkebøker:

Åmot prestekontor

28 Tynset

Ved reskript 30.9.1735 ble Tynset prestegjeld delt i tre; Tynset sokn, Lille-Elvedalen sokn og Tylldal sokn utgjorde TYNSET prestegjeld, Innset sokn og Kvikne sokn utgjorde KVIKNE prestegjeld, Tolga sokn, Vingelen sokn og Dalsbygda sokn utgjorde TOLGA prestegjeld Ved reskript 13.1.1747 skulle Folldal betjenes alternativt av sokneprestene i Tynset og Lesja. Ved kgl. res. 16.11.1861 med virkning fra 1.3.1862 ble Sollia annekssokn fraskilt Ringebu prestegjeld og opprettet som eget prestegjeld. Dessuten fikk Sollia prestegjeld tillagt flg.garder: gnr. 1 bnr. 1-2 fra Dovre prestegjeld, gnr. 2 bnr. 1, gnr. 20 bnr. 1-21 fra Tynset prestegjeld, gnr. 21 bnr. 1 fra Åmot prestegjeld, gnr. 30 bnr. 1, gnr. 32 bnr. 1 og gnr. 33 bnr. 1-4 i Stor-Elvdal prestegjeld fra Åmot prestegjeld. Ved kgl. res. 10.7.1862 med virkning fra 1.1. 1862 ble Lille-Elvedalen sokn sammen med Nedre Folldal distrikt fraskilt Tynset prestegjeld og opprettet som Lille-Elvedalen prestegjeld. Samtidig ble øvre Folldal forent med Nedre Folldal til Folldal sokn som ble lagt til Lille-Elvedalens prestegjeld. Ved kgl. res. 14.10.1910 ble grensen mellom Tynset og Tolga prestegjeld fastsatt. Ved kgl. res. 3.12.1948 med virkning fra 1.1.1949 ble gnr. 1 bnr. 10 overført fra Tolga kommune til Tynset kommune. Ved kgl. res. 26.2.1965 med virkning fra 1.1.1966 ble Innset sokn i Kvikne prestegjeld overført til Rennebu prestegjeld i Sør-Trøndelag. Ved kgl. res. 30.9.1966 med virkning fra 1.10.1966, ble Kvikne prestegjeld nedlagt og Kvikne sokn overført til Tynset prestegjeld. Ved kgl. res. 18.4.1969 med virkning fra 1.1. 1970 ble ca 70 dekar av gnr. 265 bnr. 1 i Rennebu som lå i Tynset, overført til Rennebu kommune. Gardsnummeret endres fra gnr. 265 bnr 1 til gnr. 169 bnr. 1.Inndeling pr. 1.1.1992: Tynset, Kvikne og Tyldal med Brydal kapell.

Oversikt over kirkebøker:

Tynset prestekontor

29 Alvdal

Ved reskript 30.9.1735 ble Tynset prestegjeld delt i tre; Tynset sokn, Lille-Elvedalen sokn og Tylldal sokn utgjorde TYNSET prestegjeld, Innset sokn og Kvikne sokn utgjorde KVIKNE prestegjeld, Tolga sokn, Vingelen sokn og Dalsbygda sokn utgjorde TOLGA prestegjeld Ved reskript 13.1.1747 skulle Folldal betjenes alternativt av sokneprestene i Tynset og Lesja. Ved kgl. res. 25.7.1860 med virkning fra 1.1. 1861 ble annekssoknene Dovre og Øvre Folldal, samt gnr. 3-15 i Dovre fraskillt Lesja hovedsokn og opprettet som Dovre prestegjeld. Ved kgl. res. 10.7.1862 med virkning fra 1.1. 1863 ble Lille-Elvedalen sokn sammen med Nedre Folldal distrikt fraskilt Tynset prestegjeld og opprettet som Lille-Elvedalen prestegjeld. Samtidig ble Øvre Folldal forent med Nedre Folldal til Folldal sokn som ble lagt til Lille-Elvedalens prestegjeld. Ved kgl. res. 17.12.1909 med virkning fra 1.1.1910 ble gnr. 23 bnr. 3 i Dovre kommune overført til Lille-Elvedalen kommune. Ved kgl. res. 19.9.1913 med virkning fra 1.1.1914 ble gnr. 52 bnr. 3 i Folldal sokn overført til Lille-Elvedalen sokn. Ved kgl. res. 7.2.1969 med virkning fra 1.1.1970 ble gnr. 1 bnr.2,3 og 9 i Dovre kommune overført til Folldal kommune. 29 Alvdal (forts.)Ved kgl. res. 25.11.1988 med virkning fra 1.8.1989 ble Folldal sokn fradelt Alvdal prestegjeld og opprettet som eget Folldal prestegjeld.Inndeling pr. 1.1.1992: Alvdal.Kirkebøker før 1861; se 28 Tynset og 33 Lesja (Oppland).

Oversikt over kirkebøker:

Alvdal prestekontor

30 Tolga

Ved reskript 30.9.1735 ble Tynset prestegjeld delt i tre; Tynset sokn, Lille-Elvedalen sokn og Tylldal sokn utgjorde TYNSET prestegjeld, Innset sokn og Kvikne sokn utgjorde KVIKNE prestegjeld, Tolga sokn, Vingelen sokn og Dalsbygda sokn utgjorde TOLGA prestegjeld. Embetshandlinger før 30.9.1735 må derfor søkes i Tynset prestegjeld. Ved kgl. res. 9.4.1870 med virkning fra 1.8. s.å. ble det opprettet en hjelpeprestsstilling for fjelldistrikter av Trysil, Rendalen, Tolga, og Røros prestegjeld. Ved kgl. res. 3.3. 1910 med virkning fra 1.1.1911 ble Engerdal prestegjeld opprettet av de områder fra Trysil, Rendalen, Tolga og Røros prestegjeld som ble betjent av hjelpepresten for "Østerdalens nordlige fjelddistrikter". Ved kgl. res. 3.11.1910 med virkning fra 1.1. 1911 ble hjelpeprestembetet for "Østerdalens nordlige fjelddistrikter" nedlagt. Ved kgl. res. 14.10.1910 bestemtes grensen mellom Tynset og Tolga prestegjeld. Ved kgl. res. 26.1. 1917, 15.12.1921 og 31.12.1921 ble grensen mellom Tolga og Os sokn fastsatt. Ved kgl. res. 3.12.1948 med virkning fra 1.1.1949 ble gnr. 1 bnr. 10 overført fra Tolga kommune til Tynset kommune. Ved kongelig res. 23. april 1982, med virkning fra 1.5. s.å. ble Os sokn fradelt Tolga prestegjeld og skilt ut som et eget Os prestegjeld.Inndeling pr. 1.1.1992: Tolga med Holøydal og Holdal kapeller og Vingelen.Kirkebøker før 1735; se 28 Tynset.

Oversikt over kirkebøker:

Tolga prestekontor

31 Kvikne

Ved reskript 30.9.1735 ble Tynset prestegjeld delt i tre; Tynset sokn, Lille-Elvedalen sokn og Tylldal sokn utgjorde TYNSET prestegjeld, Innset sokn og Kvikne sokn utgjorde KVIKNE prestegjeld, Tolga sokn, Vingelen sokn og Dalsbygda sokn utgjorde TOLGA prestegjeld. Embetshandlinger før 30.9.1735 må derfor søkes i Tynset prestegjeld. Ved reskript 27.11.1739 ble det fastslått at Seierdalsplassene (gnr. 109-142) henhørte under Innset sokn. Ved kgl. res. 26.2.1965 med virkning fra 1.1.1966 ble Innset sokn overført til Rennebu prestegjeld i Sør-Trøndelag. Ved kgl. res. 30.9.1966 med virkning fra samme dato ble Kvikne prestegjeld nedlagt, og Kvikne sokn overført til Tynset prestegjeld. Embetshandlinger etter 1.10.1966 må derfor søkes i Tynset prestegjeld.Kirkebøker før 1735; se 28 Tynset.

Oversikt over kirkebøker:

Kvikne prestekontor

Dissentersamfunn i Hedmark

Trysil Frimenighet