Sigrid Åhren - jenta dugde like godt som gutten

Sigrid Åhren, født 26.02.1916, fra Gäddede har bidratt  med sin fortelling i denne boka.

Hun forteller at hun var den eldste i søskenflokken og at hun begynte å delta aktivt i reindrifta allerede som 14-åring. Til tross for at hun syntes hun klarte seg bra, fikk hun likevel høre at jenter ikke dugde til slikt arbeid. Dette var noe hun prøvde å motbevise.  Sigrid var veldig stolt da hun hadde temt sin første kjørerein. Denne var et viktig bidrag til raiden med rein, som fraktet alt de trengte å ha med på reinflytting. Det var kvinnenes arbeid å føre med seg reinraiden under flyttingene.  De måtte sørge for at alt de trengte av utstyr var med i pulkene. Pulkene var tungt lastet, så det var bare småsøskena som kunne sitte i dem. Selv måtte hun og mora gå ved siden av, samme hvor slitne de kunne være.

Det er flere intervjuer på sørsamisk med Sigrid Åhren i Nordisk samisk institutts lydsamling. Alle hennes fortellinger handler om et liv i tilknytning til naturen og med reinen. Av det hun forteller er det ingen tvil om at jenta dugde til det hun holdt på med, dette var hennes liv, til tross for at det kunne være strabasiøst mange ganger.  Her får dere høre to fortellinger fra hennes liv i reindrifta, fortalt til Lajla Mattsson Magga i 1979.

Besværlig vårflytting

Denne fortellinga er på 9 minutter og her får vi være vitner til små og store episoder under ei vårflytting. Vær og føre spiller inn og bestemmer hvor fort en kan komme fram. Blir det mye overvann, kan en bli nødt til å bygge provisoriske broer. Nattgjeting er en del av jobben. Hun må legge en plan før ei gjeternatt sammen med fetteren, Anta.

Lyd fil: Besværlig vårflytting

Vårflytting med reinraid

Denne fortellinga er på 3 minutter og her forteller Sigrid om da hun var på vårflytting sammen med sin tante. Hun var en yngre søster av mora, benevnt som muahra på samisk. Muahra hadde tre pulker og hun hadde to. Hun var stolt da hun kunne tilby å sette sin egen rein først i raiden da det viste seg at muahra sin gïeteråantjoe (rein en går foran med i raiden) var sta og umedgjørlig. Da fikk hun anledning til å vise fram den reinen hun hadde temt selv.

Lydfil: Vårflytting med reinraid

I de to fortellingene kan vi fornemme slitet og strabasene, men det er også rom for humor. For eksempel når hun forteller om da hun avverget at reinen spiste opp skohøyet til en av de andre gjeterne.

Fortellingene dokumenterer ei tid da reindriftssamer hadde en helt annen hverdag enn i dag, der de bodde i teltkåter store deler av året og flyttingen foregikk med reinraid. Sigrid forteller at hun hadde sin siste flytting med reinraid i 1938, men den siste raiden i Jämtland gikk så sent som i 1954.

Begge disse fortellingene finnes i transkribert versjon, men de er ikke normerte. Fortellingene er også i Lajla Mattsson Maggas bok, Mojhtesh, Iđut forlag, 2016. Hun har også ei fortelling  på sørsamisk om første gang hun så et udyr. Det kan dere lese om i Åarjel-saemieh / samer i sør, årbok nr. 4, «Gosse voestes aejkien vaejsjiem vööjnim».