ENG
Sametinget

Det første Sametinget, åpnet av H.M.K Olav V høsten 1989. Foto: Harry Johansen / Sámediggi - Sametinget

Sámediggi - Sametinget 30 år

Hør opptak fra de første plenumssamlingene i Sámediggi - Sametinget

I forbindelse med jubileumsåret 2019, og som en gave til Sametinget fra Arkivverket ved Samisk arkiv, er opptak fra den første plenumssamlingen nå tilgjengelig på Digitalarkivet. Opptak fra plenumsmøtene fra årene 1989 – 2007 er digitalisert. Ambisjonen er at Sametingets første valgperiode tilgjengeliggjøres i løpet av 2020. Ellers kan man søke om tilgang på materialet via direkte henvendelse til Samisk arkiv eller Arkivverket. Opptakene er digitalisert ved DigForsk AS – Kautokeinoavdelingen, og originalene oppbevares på Samisk arkiv.  

Åpningsseremonien

Det første Sameting ble åpnet 9. oktober 1989 på Karasjok Kulturhus. Det var H.M. Kong Olav V som åpnet Sametinget med en tale til representantene. Talen kan leses på kongehusets nettsider.
Jeg hilser Sametinget velkommen til ansvarsfull gjerning og ønsker at det må bli til gavn for det samiske folket, sa H.M. Kong Olav V. 

Hele åpningsseremonien ble sendt på NRK TV. Der kan man blant annet se hvordan to sametingsansatte, Marit Myrvoll og Sven Roald Nystø, leder seremonien. Nystø ble senere den andre sametingspresidenten. Magnar Mikkelsen fra Veidnesklubben leste en prolog til Sametinget.

Det første Sameting

Fordi en sametingspresident enda ikke var valgt, var det leder for Norsk Sameråd, Aslak Nils Sara, som innledet møtet. Han minnet representantene på hvilke forventninger og hvilket ansvar de nyvalgte representantene hadde. 

- Det samiske folket holder dere nå ansvarlig, mye mere enn tidligere da vi jobbet gjennom organisasjoner. Det krever av dere ikke bare viser politisk mot, men også klokhet for å fatte de rette beslutninger i forhold til tid og ressurser. Hver representant har fått i ansvar å gjennomføre lovens befaling. Det er opp til dere selv å utvikle egne arbeidsmetoder og maktutøvelse, og representere oppdraget slik dere tolker at det samiske folket forventer. Dere har ikke bare forventninger og ansvar, men også folkets støtte bak dere i deres gjerning, sa han.

Etter en kort tale til representantene gjennomførte Aslak Nils Sara opprop og ba representantene reise seg. Han begynte med det østligste valgområdet, Varanger, og fortsatte sørover gjennom Finnmark. Den representanten som hadde fått flest stemmer i hvert valgområde, fikk oppdraget med å overlevere møtelederen valgdokumentasjon.

Opprettelsen av Sametinget i 1989 bygger i stor grad på erkjennelsen av en undertrykkende fornorskningspolitikk, som strekker seg helt tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Samene har vært utsatt for et statlig overgrep som nesten har utryddet en hel kultur, men framveksten av samiske rettigheter og opprettelsen av Sametinget er ikke kun et resultat av en forfeilet statlig politikk. Sametinget og samiske rettigheter er også et resultat av at samene har vært og er et eget folk med sine egne tradisjoner og institusjoner, som i et lengre historisk perspektiv har vært selvstendig.

Samene er en minoritet i Norge og når dermed ikke fram i ordinære demokratiske organer basert på flertallsdemokrati. Samtidig har samene som urfolk rett til innflytelse over sin framtid ved å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. I Grunnlovens § 108 heter det: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Videre har Norge forpliktelser overfor samene blant annet gjennom: Sameloven, Finnmarksloven, plan- og bygningsloven, kulturminneloven, reindriftsloven, opplæringsloven og stedsnavnsloven.

Lytt til opptakene i Digitalarkivet