ENG
web_hent_bilde ny – Kopi

Utsnitt av et brystbilde av Lars Jakobsen Hætta eller Jáhkoš-Lásse (1834-1896). Dette ble tatt da han var innsatt på Akershus festning. Foto: A. Moestue, trolig mellom 1863 og 1867. Utlån: Kulturhistorisk museum, UIO.

Med ærbødigst hilsen, Lars Jakobsen Hætta

Dette er ei fortelling om et av de sjeldne samiske skriftstykkene. Brevskriveren er nok mest kjent fra Kautokeino-opprøret, men han har hatt mange andre sider. En av dem var språk: han mestret ikke bare morsmålet samisk, men også finsk og norsk. Han var så språkmektig at han oversatte det gamle testamentet til samisk! Les hans rørende brev fra 1869!

«Vår egen høystærede Biskop!»

Underskrifta på dette nesten 150 år gamle dokumentet fra 1869 tilhører Lars Jakobsen Hætta. Brevet er stilet til "Allaget gudnijattetatte Bismamek!" eller «Vår egen høystærede Biskop!» og datert «Kautokeino den 6te November 1869». Det er noe så sjeldent som et håndskrevet brev på samisk fra 1869. 

LJH side 1
Førstesiden av brevet fra Lars Jacobsen Hætta til «Vår egen høystærede Biskop!» var datert «Kautokeino den 6te November 1869». (Arkivreferanse: Statsarkivet i Tromsø: S-1512 Biskopen i Nord-Hålogaland, Fdb 196, kronologisk ordnet korrespondanse, 1869-1899).


Det å skrive på samisk var ikke hverdagskost i 1869, den samiske allmuen hadde ingen utbredt skrifttradisjon. I alle fall finnes få dokumenter fra samiske personer bevart slik at de er enkelt tilgjengelig. Enda mer sjeldent er det at slike brev er formulert på samisk. Av den grunn skiller dette dokumentet seg sterkt ut allerede i utgangspunktet.

LJH side 2
Side 2 av Lars Jacobsen Hættas brev fra 1869. (Arkivreferanse: Statsarkivet i Tromsø: S-1512 Biskopen i Nord-Hålogaland, Fdb 196, kronologisk ordnet korrespondanse, 1869-1899).

 

Jáhkoš-Lásse eller Lars Jacobsen Hætta

web_hent_bilde ny – Kopi
Utsnitt av et brystbilde av Lars Jakobsen Hætta (1834-1896). Dette ble tatt da han var innsatt på Akershus festning. Foto: A. Moestue, trolig mellom 1863 og 1867. Utlån: Kulturhistorisk museum, UIO. 

 

Brevskriveren Lars Hætta sitt samiske navn var Jáhkoš-Lásse. Opprinnelig hørte han hjemme i et samisk reindriftssamfunn. Siden datidas skolegang for den samiske allmuen knapt besto i mer enn de mest nødvendige konfirmasjonsforberedelser, er det merkelig at stilen vitner om en vant skriver. Brevet er formulert på samisk med tydelig og rutinert håndskrift, i en litt høytidelig og ærbødig form, på Friis ortografi som gjaldt til 1948. Biskopen som Jáhkoš-Lásse brevveksla med, var den samiskkyndige Frederik Waldemar Hvoslef. 17 år tidligere hadde han vært den unge presten i Kautokeino under opprøret i 1852. 

ubb-trom-042_md
Lars Jacobsen Hætta (1834-1896) eller Jáhkoš-Lásse fotografert i Kautokeino i 1882/1883. Foto: Sophus Tromholt, utlån: Billedsamlingen i Bergen, UIB.

 

Utviklet skriveevner i fangenskap

Vi har altså foran oss et brev fra Lars Jakobsen Hætta, den ene av de to forfatterne av den samiske litterære klassikeren Muitalusat; Beretninger. Det er det eldste originale, nordsamiske litterære verk, og den andre forfatterens navn var Anders Bær. Manuskriptet ble skrevet på Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt der de sonet sammen med andre reindriftssamer for medvirkning til opprøret i Kautokeino i 1852. Det var der han hadde utvikla sin evne som skribent, tilegna seg de geistliges argumentasjonsform og lært seg å formulere seg i høytidelige vendinger på samisk. Han hadde hjulpet flere av medfangene med brevveksling. Berit Hansdatter Gaup hadde også deltatt i opprøret. Hun og Lars giftet seg i 1868 og slo seg ned i hjemkommunen Kautokeino.

Selve soninga var nok over to år før dette brevet ble skrevet; i april 1869, men skyld og sorg over hendelsene hang ved. Å omsette religiøse tekster, slik som Jobs bok, og å gjendikte salmer til samisk, hjalp trolig til i Lars Hættas personlige forsoningsprosess.

Bibelen på samisk

Da dette brevet ble skrevet var Lars Jakobsen Hætta i ferd med å skape noe genuint nytt, nemlig en oversettelse av det gamle testamentet til samisk. Det hadde ingen noensinne gjort før. Slikt sett gir det unik informasjon om oversettelsesarbeidet i Lars Hætta sin egen framstilling. Brevet inngår antakelig i en langvarig brevveksling mellom Lars Jakobsen Hætta og biskopen av Hålogaland knytta til arbeidet med å omsette hele Bibelen til samisk.  Allerede i 1774 var det avgitt et kongelig løfte om å få den trykt og utgitt som en hel bok, og Lars Hætta var nå begynt. Oppdraget hadde Lars Hætta påtatt seg i juni samme år og gått i gang med i september. Allerede nå kunne han rapportere resultater, for både Jobs bok og første Mosebok forelå ferdig omsatt foran han på bordet. Arbeidet hadde tatt 1 og 2/3 måned skriver han og fortsetter optimistisk: Aigom dal algget profet Esaiasi -  Jeg vil nå begynne med profeten Esaias. Det er i dette brevet at Lars Hætta anmoder om biskopens støtte til å bli tilsatt i stillinga som klokker og lærer i Kautokeino.

ubb-trom-071_md
Utenfor kirken i Kautokeino etter gudstjenesten i 1882/1883. Foto: Sophus Tromholt, utlån: Billedsamlingen i Bergen, UIB.  

 

Situasjonen var annerledes nå enn da Lars Hætta oversatte det nye testamentet til samisk. Det arbeidet gjorde han i fengselet. Men da hadde han hatt Stockfleths oversettelse til samisk å bygge på. Nå sto han på bar bakke med den danske tohundre år gamle reviderte bibelutgaven som grunnlag å oversette det gamle testamente fra. Heldigvis beherska Lars Hætta finsk i tillegg til norsk og morsmålet samisk! Dermed kunne fortolkninga til samisk også forankres i finske bibeloversettelser.[i]  

Lønn som fortjent?

Brevet til «Vår egen høystærede biskop» gir et uvanlig inntak til Lars Hættas situasjon. Betalinga som Lars Hætta fikk var faktisk lavere enn lønna til en vanlig dagsarbeider[ii] og av brevet ser vi Lars Hætta formulere et krav om bedre lønnsvilkår direkte til en geistlig autoritet! Det viser altså fram en svært uvanlig handling i det samiske samfunn, om enn, sett med dagens blikk, muligens formulert i en overdreven ydmykt form.

Mer i detalj så beskriver Hætta de faktiske forhold slik: Lønna var avtalt som en fast månedslønn på 15 spesidaler, på vilkår om leveranse av minimum 3 trykte ark med bibeltekst oversatt til samisk per måned. I tillegg ble han avkrevd et løfte om å bruke all sin flid, tid og kraft på oppgaven. Hætta forklarer hvordan avtalen medfører uheldige konsekvenser for begge parter. Arbeidet var vanskelig å kombinere med livsnødvendige gjøremål (som å skaffe ved til vinteren på vidda) og han får heller ikke produsert nok. Så Hætta legger fram et forslag for biskopen om revisjon av avtalen; avlønning med 5 spesidaler per trykte bibelside omsatt til samisk. Det vil gagne begge parters interesser.

Brevet nådde fram til biskopens kontor i Tromsø. Det overbeviste biskopen om å forandre avtalen slik Hætta hadde foreslått.[iii] Selve brevet ble plassert i arkivet. Der ligger originalen til dette ualminnelige skriftstykket den dag i dag - i Statsarkivet i Tromsø, Arkivverket. 

LJH side 3
Den siste siden av Lars Jakobsen Hættas brev fra 1869. (Arkivreferanse: Statsarkivet i Tromsø: S-1512 Biskopen i Nord-Hålogaland, Fdb 196, kronologisk ordnet korrespondanse, 1869-1899).


Nedenfor er to avskrifter av Lars J. Hættas brev. Den første til samisk og den andre er en oversettelse til norsk. 

Allaget gudnijattetatte Bismanek! /Vår egen høyt ærverdige Biskop!

Allaget gudnijattetatte Bismanek!

Du čallaga oktanaga profetai girjiguoim ožžum mon dam boastast. Mon oainam du čallagest, atte munji loppeduvvu, nuftgo mon arvalim, 15 Sp. ain mano vuollai balkkan go mon oažom 3 prænta arka mano vuollai same gilli, dat læ buorre ja mon duđam dasa, ja mon gitam Bisma ja bibalsærve oudastčuožžoid dam oudast.

Job girje ožžum mon garvesen dom oudeb vakko. Mon agjanim daina golbma vakko daihe 21 bæive daina go dat læi sagga lossadæbbo ja agjajæbbu samas jorggalet go Moses vuostas girje. Job girjest æi læk æmbo go bælnub prænta arka ja okta lađđe Dast oidnujuvvu nabbo, atte im mon oažo vela 3 prænta arkage vaddasæmus girjin mano vuollai same gilli. Mon balam damditi, atte dat daidda dakkat min gaski vehaš moive balka dafhost, ja mon læm dal ferttim jurdašet, atte vuokkasæmus ja čielggasæmus lifči almaken læmaš bigjat balka arkai mielde ige manoi mielde. Dasa vela šadda dattai dakkat vehaš moive, go mon dovdam, atte im mon asta imge væje juokke mano ja juokke bæive nuft dæssedet čokkat daina čallem bargoin go mon berrišim dalle go balkka læ manoi mielde.

            Damditi, jo dat dal vela heivve, de bigjop nu almaken balka arkai logo mielde nuft, atte mon oažom 5 Sp. ain juokke prænta arka vuollai balkkan, dastgo 15 Speisigist golma arka vuollai manost læ sæmma go 5 Sp. ain ovta arkast. Rekkig dækkam dafhost læ arkai mielde balkka goabbašagaidi belidi buok alkkemus ja čielggasæmus; dastgo dalleæp mi darbaš adnet balka diti aigest nuft sagga vara. 

Side 2

Dam ođđa darogiel bibala arkak læk sagga rivggasak samas jorggalet; dastgo dast læk juokke golma arkast nuft ollo ja nuft stuora lađek go ænas æra girjin njælje arkast.

Mon vuolgatam dal Job girje daina čallaginam dudnji. Mon læm agjanam 1 Moses girjin ja Job girjin 1 2/3 mano ærreb dam aige, maid mon læm darbašam æra rumašlaš bargoidi. Dam mannam mano algost legjim mon bagjel vakko skibas, dastgo čacce boakko læ dabe vaivedam arvad olbmuid ja muo maidai oktanaga mu ucca barnačinam. Dal mon galle læm dærvaš ja aigom dal algget profet Esaiasi. –

Dađemielde go mon læm doappadam Ibmel sadnai ja kristalaš salmaidi dainago mon læm ollo daiguoim barggam nuftgo bisma ješ dietta, ja dainago Ibmel læ dakkam daid munji divrrasen ja rakisen, de læm mon jurdašam vela ovtagærde arvvalet bismain dam birra, atte igo lifče vejulaš, atte mon ožušim Lukkar fidno ja skuvllaolbma fidno dabbe Guovdagæinost dasto go boares Klemet hæitta dam doaimatæmest. Dastgo mon dovdam alelassi halo vaimostam lævllot daid kristalaš salmaid girkost særvegodde oudast, maiguoim mon læm nuft vaimolažat barggam ja nuft ollo vaive oaidnam alma ædnamlaš balka bællai gæčakættai. Ja daid basse Ibmel sanid, maid mu hæjos ja dokkemættom gieđak læk dušše Ibmel ansaškætes armo bokte čallam ja ain galgaše čallet samegilli, daid halidifčim mon maidai sardnot ja oapatet same manaidi jos mu alebuidam gavnatifče dam heivulažžan oskeldet munji Skuvllaolbma fidno. Mon dieđam dam galle burist, atte dok vassam aige dapatusak læk munji ollo hettitussan dam dafhost ja atte mon ferttim maidai ješ morrašin daid muittet. Mutto mon jurdašam

Side 3

almaken, atte jos dat læ Ibmel datto ja jos mu oaivvabuidam gavnatek dam heivalažžan, de ollašuvva galle almaken dat mu halidus. Dat satta galle læt nuft, atte mon im læk juokke dafhost nuft burist oappam, go skuvllaolmai berriši læt oappam; mutto dam duođastusa læk almaken dak oapatægjek munji addam, guđek muo læk ænemusta oapatam, atte dam mađe mon matam sikke kristalaš manaoapa ja salbma lavlloma, atte mon boađašim dam dafhost aiggai, go vela maŋestaga bargam ješ viggat ouddanæme ala dam dafhost. Ja dam ala læk si addam munji moadde Atesta, jos dak gaibbeduvuše must. – Mon rokkadalam dal damditi bismast, atte son su buorrevuođastes væketifči muo oažžot dam haliduvvum fidno, jos læ vejulaš. Ja mon aigošim barggat čajetet mu gitevaš -vuottam sikke ma alebuidam ja Ibmel vuostai daggo bokte, atte mon bargašim viššalvuođain ja oskaldasvuođain doaimatet dam fidno, jos dat munji oskelduvvuši.

Dam læm mon bismai čallam aigemunest damditi, go mon im mate rekinastet ječčam Semminaristaid særvvai, ja dam diti, go mon oskom, atte bisma su buorrevuođastes adda munji maidai dam ašše dafhost buoremus rađe ja buoremus nævvaga.

Du arvost adne ja gudnest adne
Lars Jakobsen Hætta.
Kautokeino den 6te November 1869. 
 

ubb-trom-080_md
Skoleungdom i Kautokeino fotografert i 1882/1883 av Sophus Tromholt. Lars Jakobsen Hætta (1834-1896) hadde et sterkt ønske om å bli skolelærer og klokker i Guovdageaidnu når gamle Klemet skulle gi seg i stillingen. Studer originalbildet hos Billedsamlingen, UIB.

Vår egen høyt ærverdige Biskop!

Sammen med ditt brev mottok jeg profetens bok i posten. Jeg ser av ditt brev, at jeg loves avlønning slik jeg har foreslått, 15 spesidaler som lønn per måned når jeg får oversatt 3 ark per måned til samisk, det er bra og jeg er fornøyd med det, og jeg takker Biskopen og bibelforeningens representanter for det.

Jobs bok fikk jeg ferdig forrige uke. Det tok meg 3 uker eller 21 dager siden den var mye tyngre og mer tidkrevende å oversette enn 1.Mosebok. Jobs bok var ikke på mer enn halvanna ark og 1 blad. Der viser det seg altså at jeg ikke får (oversatt) mer enn 3 ark til samisk per måned av de vanskeligste bøkene. Det bekymrer meg at dette kan skape litt uklarhet mellom oss når det gjelde avlønning, og derfor har jeg nå tenkt at det mest høvelige og klareste ville likevel vært å fastsette lønn per ark og ikke per måned. Dertil kan det skape litt uklarhet, når jeg kjenner at jeg verken har tid eller krefter til å sitte i ett med dette skrivearbeidet hver dag og måned slik jeg burde, når jeg får lønn for hele måneden.

Av den grunn, hvis det likevel passer, så kunne vi utbetale lønnen per ark, slik at jeg får 5 Sp. som betaling per ark, siden 15 Spesidaler for 3 ark per måned er det samme som 5 Sp. per ark. Med hensyn til avregning av lønn, så er dette lettest og mest oversiktlig for begge parter, og da trenger vi ikke å bruke så mye oppmerksomhet på utbetalinger.

Side 2

Den nye bibelens ark er atskillig mer omstendelig og tidkrevende å oversette til samisk, siden det i alle tre arkene er like mange og store blad som i de fleste andre bøker tilsvarer 4 ark.

Jeg oversender Jobs bok sammen med mitt skriv til deg. Jeg har brukt 1 og 2/3 måned på å oversette 1. Mosebok og Jobs bok, utenom den tiden jeg har måttet benytte til andre kroppslige gjøremål. Først i forrige måned var jeg syk i over en uke, da vannkopper har vært til plage for mange mennesker her, og også for meg sammen min egen lille sønn. Nå er jeg imidlertid frisk, og jeg vil begynne med profeten Esaias. –

Etter hvert som jeg har tilegnet meg Guds ord og kristelige salmer, da jeg har arbeidet mye med dette, som biskopen selv vet, og som Gud har gjort dyrebart og kjært for meg, så har jeg atter en gang tenkt å foreslå for biskopen, at ville det ikke vært mulig, at jeg får klokker- og lærerstillingen her i Guovdageaidnu nå når gamle Klemet slutter i sitt virke. For jeg kjenner alltid oppriktig i mitt hjerte, at jeg vil synge de kristne salmer foran kirkens menighet, som jeg har arbeidet så inderlig med og hatt så mye strev med uten å  tenke på verdslig lønn. Og Guds hellige ord som jeg med mine elendige og uverdige hender har skrevet alene av Guds ufortjente miskunn, og som jeg ennå burde fortsette å skrive på samisk, de hadde jeg også villet ønske å tale og lære samiske barn, dersom min egen overordnete hadde funnet det passende å tiltro meg stillingen som lærer. Jeg vet meget vel, at de forgagne hendelsene er til stort hinder i forhold til dette, og at jeg også selv må minnes dem i sorg. Men jeg tenker

Side 3

likevel, at hvis dette er Guds vilje, og hvis min overordnete finner det passende, så vil min lengsel likevel kunne oppfylles. Det kan forekomme, at jeg ikke i ethvert anliggende har lært så godt, som en skolelærer burde har lært; men den bekreftelsen har likevel de lærerne gitt meg, som aller mest har undervist meg, at såpass kan jeg både av kristen barnelærdom og salmesang, at jeg vil kunne lykkes med dette, når jeg i tillegg vil arbeide og streve etter framgang. Og på dette grunnlaget har de gitt meg et par attester, dersom det skulle avkreves av meg. – Jeg ber av den grunn biskopen, om han av sin godhet kunne hjulpet meg å få den ønskede stillingen, hvis det er mulig. Og jeg ville så ha arbeidet for å vise min takknemlighet både overfor mine overordnede og for Gud, ved å utføre arbeidet i flid og trofasthet, hvis den blir tiltrodd meg.

Dette har jeg skrevet til biskopen i rimelig tid, da jeg ikke kan regne meg selv blant Seminaristene, og fordi jeg har tiltro til, at biskopen av sin godhet også i denne saken gir meg de beste råd og den beste veiledning.

Med ærbødigst hilsen
Lars Jakobsen Hætta,
Kautokeino den 6.November 1869.

Oversatt til norsk av Grete Gunn Bergstrøm, arkivar og leder av Sámi arkiiva, på grunnlag av transkripsjon utført av Marianne Herfindal Johannessen, arkivar i Arkivverket  

Ble aldri klokker og lærer i hjembygda

ubb-trom-002_md
Kirken i Kautokeino, fotografert av Sophus Tromholt i 1882/1883. Studer originalbildet hos Billedsamlingen i Bergen


Lars Hættas særlige intellektuelle kapasitet er noe flere av hans samtidige merket seg, blant anna nordlysforskeren og fotografen Sophus Tromholt. Men til tross for at han kunne norsk, samisk og finsk, var skrivekyndig, bereist, ledsaget språkforskere og professorer og dessuten gjendiktet tekster og salmer til bruk i kirka og skolestua, fikk Jáhkoš-Lásse aldri tiltre stillinga som klokker og lærer i hjembygda, som dette brevet dokumenterer hans anmodning om biskopens støtte til 6. november 1869.  I Morgenbladet flere år etterpå, i 1882-83 , reiste Sophus Tromholt spørsmål om Lars Hætta var blitt underkjent og underbetalt for sin innsats, og kom da i disputt med professor Jens Andreas Friis som hevda han var tilstrekkelig påskjønnet.[iv] I 1884 ble Hætta tilkjent offentlig æresoppreisning og to år etterpå ansatt som kirketolk i Kautokeino. I 1895 ble 1500 samiske bibler trykt og utgitt, og i februar året etter døde Jáhkoš-Lásse.[v]

 “Du arvost adne ja gudnest adne, (Den som verdsetter og ærer deg), Lars Jakobsen Hætta, Kautokeino den 6te November 1869.”

Av Grete Gunn Bergstrøm, arkivar og leder av Sámi arkiiva  

Referanser, kilder og aktuelle lenker

[i] Se Per Oskar Kjølaas i Bibelen på samisk: en bok om samisk bibeloversettelse fra 1995. Den kan finnes på nb.no 

[ii] Se Per Oskar Kjølaas i Bibelen på samisk: en bok om samisk bibeloversettelse fra 1995. Den kan finnes på nb.no

[iii] Se Hvoslefs brev i F.W.Hvoslefs brev vedrørende samene. Samlet og med innledning av Nellejet Zorgdrager. Dieđut nr.2.2004, Sámi instituhtta, Sámi allaskuvla.

[iv] Se Kapittel 12 i boka Sophus Tromholt ”Skæbnen og Nordlyset er jo lige uransagelige”, redaktør Lone Brun. Kira Moss og Peter Stauning, 2012 Forlaget Epsilon dk. for mer om denne disputten mellom Tromholt og Friis.

Sophus Tromholts samling av fotografier fra Kautokeino og spesielt portrettene av den samiske befolkningen i 1882/1883 ble i 2013 tatt opp på Unescos Memory of the world-liste. Billedsamlingen i Bergen har hele samlingen som består av 447 fotografier.