Rusforskning

Rus som folkehelseproblem 

Globalt sett er alkohol- og rusmiddelbruk blant de viktigste risikofaktorene for tap av helse og tidlig død i befolkningen (1). 

Alkohol og rusmiddelbruk er også et stort problem i Norge, og det har vært en bekymring i mange år. Selv om det har vært noen positive endringer i løpet av de siste årene, er det fortsatt et betydelig antall mennesker som lider av avhengighet og andre relaterte problemer Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet, er alkohol det vanligste rusmiddelet i landet. 

Alkoholmisbruk kan bl.a. føre til leversykdom, hjerteproblemer, høyt blodtrykk, depresjon og andre mentale helseproblemer, samt økt risiko for ulykker og vold. 

Omtrent 900 personer dør hvert år i Norge som følge av alkoholrelaterte sykdommer. Dette tallet inkluderer sykdommer som alkoholisk leversykdom, kreft, hjerteproblemer og fordøyelsesproblemer, som kan skyldes langvarig og skadelig alkoholbruk. I 2016 var det registrert 336 dødsfall som utelukkende kan tilskrives alkoholforbruk (2). Antall dødsfall per år i Norge der alkohol anses som underliggende årsak eller hovedårsak, har svingt mellom 350 og 450 gjennom de siste ti årene.  
Dette er omtrent det tredobbelte av antall trafikkdrepte (3).  

Andre typer rusmiddelbruk er også et problem i Norge. Cannabis er det vanligste illegale rusmiddelet i landet, og det har vært en økning i bruk av syntetiske rusmidler og heroin. 

Når det gjelder dødsfall knyttet til bruk av andre rusmidler enn alkohol, er tallene mer begrenset og varierer fra år til år. I 2021 døde 241 personer i Norge som følge av overdoser, og flere av disse var knyttet til opioider som heroin og fentanyl. Tallene inkluderer også overdoser av andre rusmidler, som amfetamin og kokain (4). 

Bilde 1. I Helsearkivregisteret er det registrert mer enn 250 ulike diagnoser knyttet til rus, fra de ulike ICD-kodeverkene, samt ukodede diagnoser.

Historiske data fra rusomsorgen 

Lov om løsgjengeri, drukkenskap og betleri trådte i kraft i 1907, og spilte en viktig rolle i utviklingen av alkoholistomsorgen. Det første kurstedet for alkoholmisbrukere ble opprettet av Blå Kors i 1909 og en rekke andre tilbud ble opprettet gjennom 1900-tallet. Fra 1970 ble ansvaret fra såkalte løsgjengere overført fra Justisdepartementet til Sosialdepartementet (6). 

 Pasientjournalene i Helsearkivregisteret vil etter hvert inneholde beskrivelser fra rusomsorgen over en periode på mer enn 100 år, og dokumenterer hvordan behandlingen av ruslidelser har endret seg. 

Bilde 2. Ruspasient 1965 

Bilde 3. Ruspasient 1971 

Behov for mer forskning på feltet 

I Norge har vi nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet, men er forskningsgrunnlaget for disse anbefalingene godt nok? 

Lavere forbruk av alkohol og andre rusmider i befolkningen kan gi en betydelig folkehelsegevinst og bidra til å minske sosial ulikhet i helse, men det er behov for mer og bedre forskning. 
 
I en artikkel i Psykologitidsskriftet fra 2022 hevdes det at rusforskningen er i bakleksa. Korttidsstudier dominerer i rusforskningen, på bekostning av langtidsprosesser og recoveryperspektivet. Gapet mellom disse to kan føre til at rusbehandling baseres på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag som fører til at ruspasienter ikke klarer å vedlikeholde behandlingseffekten (5). 

Bilde 4. Foreløpig finnes 9 arkivserier med pasientjournaler fra avdelinger for rus- og avhengighet i Helsearkivregisteret. (Mars 2023). 

Helsearkivregisteret inneholder per i dag ca 20 000 unike diagnoser relatert til alkohol og rus, hovedsakelig i perioden 1950 – 2015. Mange av diagnosene tilhører behandling gitt ved 7 ulike virksomheter som har hatt avdelinger for rus- og avhengighet, men også en rekke andre sykehus i spesialisthelsetjenesten. 

Bilde 5. Rusdiagnoser i Helsearkivregisteret. (Mars 2023). 

Potensialet i data fra Helsearkivregisteret 

Vi har hele pasientjournalen – hele sykdomsforløpet fra fødsel til død. Dataene egner seg godt til retrospektive studier og mulighetene er mange. 

• Hvordan skiller alkoholikere seg fra pasienter med andre ruslidelser? 

• Er gjennomsnittlig alder ved død ulik for kvinner og menn med rusrelaterte lidelser? Og hva dør de av? 

• Har kvinner og menn med lik diagnose fått ulik behandling? 

• Hvilke tilleggssykdommer er mest vanlige hos pasienter med rusrelaterte lidelser? 

• Hva kjennetegner de pasientene som har klart å bli rusfrie? 

• Hvordan har sykdomsbildet til rusavhengige endret seg over tid? 

• Hvordan har behandlingen av rusavhengige endret seg over tid? 

• Hvordan skiller rusmisbruk hos yngre seg ut sammenliknet med rusmisbruk hos eldre? 
   

Referanser 

1. The global burden of disease attributable to alcohol and drug use in 195 countries and territories, 1990–2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6251968/ 

2. Alkoholutløste dødsfall i Norge i 2016. https://www.fhi.no/ml/alkohol/alkoholutloste-dodsfall-i-norge-i-2016/ 

3. Rusmidler i Norge 2015. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2015/rusmidler_i_norge2015.pdf 

4. Færre overdosedødsfall i 2021 enn året før. https://www.fhi.no/nyheter/2022/farre-overdosedodsfall-i-2021-enn-aret-for/ 

5. Rusforskning i bakleksa. https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2022/05/rusforskning-i-bakleksa 

6. Historisk oversikt alkohol i Norge 1816-2021. https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/alkohol-i-historien/historisk-oversikt-alkohol-i-norge-1816-2019/