Informasjonskamp under krig

Det samme må lektor Harald Berg fra Hamar ha tenkt da han i 1942 var i søkelyset for illegal virksomhet, og oppbevarte illegale aviser og fotonegativer fra aprildagene i 1940 da kongen, regjeringen og stortinget evakuerte til Hamar.

Statsarkivet i Hamar, privatarkiv 403, Adolf Skjegstad, Fa 1, Krigen 1940 - 1945.
Gjemmestedet på statsarkivet var godt, for først på høsten 1978 ble konvolutten fra krigen oppdaget av statsarkivets ansatte. Per-Øivind Sandberg, som den gang var arkivar, skulle pakke om skiftedokumenter fra Valdres sorenskriveri fra gråpapirpakker til arkivesker. Overraskelsen var stor da det blant arveskiftesaker fra 1880-tallet dukket opp illegale aviser og filmnegativer som viste den tyske innmarsjen til Hamar.

Desinformasjon, informasjon eller mangel på sådan er en del av krig og konflikter. Hva slags informasjon som blir spredt, hvordan og av hvem er også avgjørende for et samfunn og hvordan det kan fungere. Under andre verdenskrig hadde som kjent tyskerne et solid propagandaapparat, og det å få tak i nyheter fra flere kilder ble derfor viktig. I statlige arkiver fra okkupasjonstiden vil vi sjelden finne opplysninger om motstand som er vinklet fra «de okkuperte», altså vanlig folk, motstandsfolk eller «jøssinger». Det vi finner er at arbeidet i forvaltningen gikk som vanlig, så klart påvirket av lovgivningen fra okkupasjonsmyndighetene. Ved okkupasjonen tok tyskerne raskt kontroll over media, og sensurerte aviser, blader, radio, sanger og så videre. Endel aviser ble også nedlagt. Omtrent ett år inn i okkupasjonen ble folks radioer samlet inn, slik at de ikke kunne høre på nyheter fra England. Nyhetene folk fikk i «norske» media ble silt av tyskerne, noe som første til at nyheter fra de allierte og oppfordring til motstand ble formidlet gjennom illegale aviser. «Avisene» var av ulikt opphav, og tok gjerne i form av ark som gikk fra hånd til hand. Det var farlig å lage og distribuere disse, man kunne risikere tortur, fangenskap og eget liv. Noen slike aviser ble altså gjemt blant skiftemateriale hos statsarkivet, altså reneste nåla i høystakken hvis du ikke visste hvor du skulle lete. Vårt eksempel på en illegal avis er fra privatarkivet til Hamar-journalisten Adolf Skjegstad, som satt på Grini i 1942. Disse illegale avisene ble avlevert til et offentlige arkiv først i 2014, og er fra vårt privatarkiv nr. 403.

Kampen om «den riktige informasjonen» er gammel. I krig og maktkamp går man langt i «propaganda» arbeidet, kulturminner utslettes og biblioteker brennes. Hvem kan så si at noen har rett på en jordbrukseiendom, når de skriftlige kildene til deres rettigheter ikke lenger eksisterer? Hvem kan forske på kulturarven når sporene er slettet eller opplysninger kan gi et mer helhetlig bilde «redigeres» mer eller mindre bevist? I Norge finner vi også at en del arkivmateriale fra andre verdenskrig har «forsvunnet», noe av det som en del av direkte krigshandlinger, men også bevisst destruering eller privat eierskap av offentlige arkiver. Statsarkivet i Hamar var på 1980-tallet involvert i en rettssak om privatsamlere som urettmessig hadde fått tak i NS-arkiver fra andre verdenskrig. Disse arkivene er i dag nøye katalogisert, og godt ivaretatt for nye generasjoner på statsarkivet.