Arkiver er originaler - de eneste i sitt slag

En av de viktigste konserveringsoppgavene er å sinke den indre nedbrytningsprosessen i arkivmaterialet. Gode klimatiske og stabile oppbevaringsforhold er nødvendig for å bremse denne nedbrytningshastigheten, og vi vet at papir kan oppbevares i over tusen år under optimale forhold. Syrefri emballasje som esker, legg og omslag forsinker også nedbrytning samtidig som den beskytter materialet mot lys, støv, skitt og håndtering. Pergamentprotokoller og eldre skjørt materiale emballeres i spesiallagde esker på statsarkivet.

I dag utfører konserveringspersonale stort sett det som kalles «forebyggende konservering». Det betyr emballering, tillaging av spesialesker, måling av luft, fuktighet, lys og temperatur samt utbedring av rifter eller skader i innbindingen slik at materialet tåler oppbevaring og håndtering ved bruk. Tidligere, fra 1917 til 2004, ble det utført en dypere restaurering og konservering. Denne typen konservering gjøres i dag bare dersom arkivsaken er i ferd med å miste sin identitet som informasjonsbærer. Under dagens restaurering tilføres arkivsaken ikke noe materiale som ikke kan dokumenteres. Limstoff og papir som blir tilført, skal være reversibelt.

Som oftest er en arkivsak en original. Det finnes bare dette ene eksemplaret enten det er en rettsprotokoll fra 1600-tallet eller en dagbok fra 1940. Det kan finnes kopier enten i papirform eller i skannet versjon på nettet, men i statsarkivets magasin ligger originalen, den autentiske versjonen. Dette innebærer at vi oppbevarer et unikt og verdifullt materiale som skal håndteres deretter.

Statsarkivet innførte derfor for noen år tilbake hansker ved bruk av eldre arkivmateriale. I dag ser vi at hanskebruken har hatt stor effekt. Materialet behandles mer varsomt. Til bruk på lesesalen vår er det også lagt ut «bokputer» som hindrer at protokoller og eldre bundet kildemateriale blir påført skade ved kontakt med bordplaten.

I 2016 har vi satt i gang med et større konserverings- og ordningsprosjekt av jordskifteverket i Hedmark og Opplands arkiver. Dette prosjektet viser hvor nødvendig det er å bøte på den slitasjen et mye brukt arkivmateriale blir påført. Prosjektet innebærer utskiftning til nye syrefrie esker og legg, fjerning av binders, hyssing, sprø gummistrikk, samt reingjøring av de enkelte dokumentene og registrering i elektronisk katalog. Jordskifteverkets arkiv utgjør ca. 70 hm. Kulturarven må pleies!