Jubileet markert med frimerke
Tre år etter at Norge fikk sin grunnlov, forsto den ferske staten at den hadde behov for et riksarkiv. At kladden til grunnloven er et av dokumentene som vises på frimerket Posten gir ut for å markere Riksarkivet 200 år, er derfor naturlig.
Fredag 21. var det stor lansering i Riksarkivet i Oslo. I anledning institusjonens jubileum i ga Posten Norge ut et eget frimerke, utformet av Jørn O. Jøntvedt, som viser dokumenter fra arkivene. Det nye frimerket ble avduket av riksarkivar Inga Bolstad. Til stede var blant annet også statssekretær Bård Folke Fredriksen i Kulturdepartementet.
Skattkammer
– Å dokumentere fortiden er viktig for å skape fremtiden, og Riksarkivet er derfor en sentral institusjon for Norge som nasjon. Riksarkivet inneholder papirer som viser de viktigste hendelsene i vår historie. Blant de mest betydningsfulle er dokumentene som ble brukt under arbeidet med å skape grunnloven på Eidsvoll i 1814. At de nå kommer på frimerker, er en fin markering av Riksarkivets jubileum, sier frimerkedirektør Halvor Fasting i Posten.
De første årene var Riksarkivet beskjedent, og først i 1840 ble Henrik Wergeland Norges første riksarkivar. I tiden som har gått siden, har imidlertid Riksarkivet og de regionale statsarkivene utviklet seg til å bli viktig for å dokumentere staten Norge – og også til å bli et skattkammer for alle historieinteresserte.
Viktig samfunnsoppdrag
– Vi i Arkivverket er veldig stolte over og glade for at Posten gir ut et eget frimerke i anledning at Riksarkivet fyller 200 år. Ikke bare er det en akseptabel alder for en statlig virksomhet, men det understreker også hvor viktig samfunnsoppdraget vårt er, sier riksarkivar Inga Bolstad.
Frimerket som markerer Riksarkivets 200-årsjubileum har verdi på 36 kroner og kan brukes på vanlige brev inntil 350 gram. Det er trykket i et opplag på 360 000.